Månenatten på NRK

Søndag 20. juli og natten til mandag 21. juli 1969 satt de fleste som hadde tilgang til TV i Norge oppe og fulgte med på det som er kåret til århundrets mediebegivenhet: Månelandingen. Den direktesendte maratonsendingen fra NRKs flunkende nye fjernsynshus var viet det som ble århundrets TV-øyeblikk: Neil Armstrong satte sin fot på Månens overflate. NRKs Armstrong, Aldrin og Collins var Erik Tandberg, Jan P. Jansen og Ragnar Baartvedt. Her får du historien om denne NRK-sendingen som i seg selv skapte historie.

Apollo 11 lettet fra Florida 16. juli 1969 for å gjennomføre det som hadde vært USAs store mål siden president Kennedys dristige løfte i 1961: Innen tiåret var omme, skulle et menneske gå på Månen. Fire dager etter avreise, 400 000 kilometer fra Månen var sommeren på det jevne i Norge. Lettskyet og ikke alt for varmt i Oslo, i Narvik var det veldig varmt med sol midt på dagen og natta gjennom, mens Bergen hadde regnvær som vanlig. Over det meste av landet hang et skydekke som hindret fri sikt til Månen. Til gjengjeld kunne de se den på TV – på direkten i det som ble en epokegjørende TV-sending i NRKs historie.

Maratonsending i NRKs nye storstue

Det nye fjernsynshuset på Marienlyst. NRK fjernsynet i februar 1970. Dagbladet

NRK inviterte nemlig til direkte sending fra det nye fjernsynshusets storstue, Studio 1, med direktebilder fra Månen som høydepunktet. Ragnar Baartvedt var programleder, Jan P. Jansen rapporterte fra Houston, og sivilingeniør Erik Tandberg var romfartseksperten som forklarte og kommenterte alt som foregikk. Det ble en maratonsending helt utenom det vanlige. Oppladningen til øyeblikket hadde pågått gjennom hele tiårets strøm av romfartsnyheter, triumfer og tragedier. Ferden med Apollo 11 var planlagt minutt for minutt, og var vel tilrettelagt for medier over hele verden for å gjøre kjent for alle at amerikanerne var på vi til sin store triumf. Det skulle bli en folkefest. Og en mulighet til å følge med om det ville gå bra – det var ingen selvfølge. Det var også en anledning til å delta i debatten med kritiske innvendinger mot prosjektet. NRK-sendingen var planlagt like nøyaktig, og med samme mål: Deltakelse, kritikk, refleksjon og undring. Månevandringen skulle etter planen startet kl. 6 neste morgen, og TV-sendingen skulle pause gjennom natten. NASA fremskyndet imidlertid begivenheten for å treffe amerikansk prime time TV. Det betydde at NRK måtte kaste om på planene, og for første gang ble det sendt direkte TV uten manus og forhåndsbestemt produksjonsplan. Først nærmere fire på morgenen kom selve vandringen, og før den tid hadde det blitt langt løsere snipp i studio enn det TV-publikum var vant med. Dette ble godt mottatt, og satte en ny standard for hva NRK kunne by på.

Kirsti og Benny - superstjerna og nykomlingen

Kirsti Sparboe og Benny Borg fortsatte samarbeidet etter Månenatten, og ble også et av Norges mest populære "kjendispar" på 1970-tallet. Dalane Folkemuseum

Selv om dette var nyhetsavdelingens sending, var Studio 1 rigget med en scene hvor Tor Hultins orkester var på plass med Kirsti Sparboe og Benny Borg som sangere. Kirsti Sparboe fra Tromsø var en av Norges største stjerner på denne tiden, med klippekort til Melodi Grand Prix, ledende filmroller, hun var kjent fra humorprogram på TV og fra kjendispressen. Benny Borg hadde ankommet landet fra Göteborg bare et par måneder tidligere, og var totalt ukjent for de fleste i Norge – inntil denne sendingen. Dagen etter visste alle hvem Benny Borg var.

Studio 1 med de ulike settene Stein Fjesme / scan fra bok

I Studio 1 innredet man ikke mindre enn fem sett – en salong for programledelse og gjester, en sofagruppe for mer uformell prat, et langt bord for paneldebatt, to kommentatorbord i et hjørne, hvor Erik Tandberg hadde sin faste plass, og en flott månedekorert scene for Tor Hultins orkester med gjestevokalistene Kirsti Sparboe og Benny Borg. Så satte man opp en sendeplan som gikk fra 18.30 til 23, med en blanding av intervjuer, debatter, underholdning, reportasjer og kommentarer fra NRKs korrespondenter i hele verden, og selvsagt viktigst av alt: Direktesendinger fra USA og NASAs hovedkvarter i Houston Texas, der Jan P. Jansen var, og direktebilder fra månen, kommentert fra studio av Erik Tandberg.

Improvisert forlengelse - uten manus!

NRK-journalist Ragnar Baartvedt. John Berthung/Harstad Tidende

Programleder Ragnar Baartvedt tok seerne gjennom en maratonsending fra kl. 18.30 og helt til Armstrong hadde satt sin fot på Månen kl. 03.56 og videre til de kom seg inn igjen i månelanderen Eagle to og en halv time senere. Da var sendingen forlenget i en improvisert direktesending uten manus - for første gang i NRKs historie. Etter opprinnelig plan skulle utstigningen på månen skje kl. 6 om morgenen, og planen var å avslutte sendingen ca. kl. 00.30, og komme tilbake med en ekstrasending på direkten neste morgen. Da NASA gjorde om på planene var ikke NRK mindre sprek: De holdt det gående i nesten sju ekstra timer – de siste timene med direktebilder fra Månen, kommentert av NRKs Jan P. Jansen og romfartsekspert Erik Tandberg.

NRKs Armstrong, Aldrin og Collins

Jan P. Jansen ved en av NASAs eldre oppskytingsramper på Cape Kennedy i Florida, juli 1969 NRK

Jansen og Tandberg hadde etablert seg som NRKs faste radarpar når det gjaldt å formidle de mange nyhetene fra romfarten som kom på 1960-tallet. Tandberg hadde sin første TV-opptreden som romfartsekspert i mai 1960. Jan P. Jansen var knyttet til Dagsrevyen i flere år før han ble Tandbergs faste makker i 1964. De to skulle forbli et radarpar til langt ut på 1990-tallet hver gang en ny romfartsnyhet skulle presenteres i NRK. Fjernsynssendingen Månenatten hadde det til felles med Apollo 11 at tre mann representerte det som var et stort løft for en hel organisasjon med mange deltakere og bidragsytere. Vi kan også si at Tandberg var som Armstrong – den flest husker navnet på, med Jan P. Jansen som en god nummer to sammen med Buzz Aldrin. Tredjemann både på Apollo og i NRK, Michael Collins og Ragnar Baartvedt, var de som forble nesten anonyme i historiebøkene, til tross for at de var pilotene som styrte det hele trygt i havn.

Sommervikaren utnytter situasjonen

Egentlig var det imot akseptert fjernsynsjournalistisk praksis i Dagsrevyen å lage en maratonsending som hauset opp stemningen i forkant av en stor begivenhet. Normalt skulle NRK nøkternt rapportere om det som hadde skjedd – etter at det hadde skjedd. Dette var god BBC-tradisjon som NRK gjerne fulgte. Siden månelandingen skjedde midt i fellesferien ble det imidlertid flere avvik fra tradisjonene denne sommeren. 42 år gamle Eivind Otto Hjelle var nestsjef i Dagsrevyen, og dermed fungerende leder da månenatten nærmet seg. Han var mer inspirert av amerikansk fjernsynsstil, og gjorde nærmest et kupp i sjefens fravær: Her skulle stemningen skrus i taket med alt som fantes av fjernsynets virkemidler, med NASAs velregisserte medieopplegg i sentrum, direktesendinger fra USA, debatter og underholdning fra NRK-studio. Hjelle forsto at denne natten kom til å bli helt spesiell, og at også folk flest i Norge var opptatt av det som foregikk 400 000 km borte.

Sendingen

Et av fire Marconi studiokameraer kjøpt inn til Studio 1, som ble brukt under sendingen. Norsk Teknisk Museum

Hvordan lager man en maratonsending med direkteoverføring av menneskets erobring av månen? Ikke ulikt for 50 år siden til hva man gjør i dag. NRKs storstue i det helt nye Fjernsynshuset på Marienlyst, Studio 1, var så vidt åpnet og nyutstyrt med fire flunkende nye Marconi-kameraer og ellers alt hva man trengte for moderne fjernsynsproduksjon.

Gravalvor og begeistring

Den store forskjellen fra en slik sending og dagens kjappere og underholdningspregede TV-univers ligger nok i tempoet på sendingen, og i graden av gravalvor som dominerte særlig første del av sendingen. Tre til dels tunge og kritiske paneldebatter og et førti minutter langt innslag med like kritiske betenkninger fra kunstnere og forskere fikk stor plass. Men det var også satt av rikelig med plass til kveldens hovedtema: Romfartens historie og vitenskap, foruten direkte dekning av først månelandingen i nitiden på kvelden, og det store høydepunktet: To og en halv time midt på natten direkte fra Månen med bilder av Neil Armstrong og Buzz Aldrin. Sivilingeniør Erik Tandberg var sentral i de fleste av disse innslagene: Han var på plass i åpningen fra studio, han hadde lagd manus til den romfartshistoriske gjennomgangen på 40 minutter, han kommenterte sammen med Jan P. Jansen alle direkte sendinger fra NASA i Houston, til sammen tre-fire timer, og han satt i den siste paneldebatten som ble trukket ut i flere timer med innringing av spørsmål fra seerne. Månenatten på TV ble kåret til forrige århundres største TV-øyeblikk og viktigste nyhet av NRKs seere. Sendingen festet seg både som TV-øyeblikk og fordi begivenheten i seg selv var uvanlig og spektakulær at de fleste som opplevde den husker den godt 50 år etterpå.

Sendeplanen

TV-sendingen ble tatt opp på video. Videobåndene ble slettet en gang på 1970-tallet da NRK skulle spare penger og bruke dyre videobånd på nytt. Månenatten ble overspilt av Ingrid Espelid Hovigs program «Vi bakar brød». Medieforsker Henrik Grue Bastiansen har rekonstruert det meste av sendingen ut fra arkivmaterialet, og dermed vet vi likevel det meste om hva som foregikk – minutt for minutt.

18.30: MENNESKET EROBRER MÅNEN

Introduksjonen til maratonsendingen, med Anne Breivik, programleder Baardvedt og romfartsekspert Erik Tandberg Stein Fjesme / scan fra bok

Introduksjonen var ved programleder Ragnar Baartvedt, som også hadde en kort samtale i sofagruppen med grafiker Anne Breivik og Erik Tandberg – som dermed ble presentert som kveldens ekspertkommentator. Han var kjent for de fleste seerne fra før som mannen som hadde forklart romfartsteknologien gjennom hele 1960-tallet. Kveldens første musikkbidrag fra Kirsti Sparboe og Benny borg var den gamle MonnKeys-slageren «Blir du med til Månen». Kirsti Sparboe var en av Norges aller største stjerner på denne tiden, mens Benny Borg var helt ukjent. Svensken hadde knapt vært i Oslo i et par måneder, men slo igjennom med et brak denne kvelden. Dagen etterpå visste alle i Norge hvem Benny Borg var. De to artistene ble etter hvert et par – et av Norges første store kjendispar.

18.40-1900: Direkte satellittsending fra Houston

En naturlig start på kvelden var å ta inn Houston, og introdusere de to som skulle bli de kanskje viktigste stemmene fra Månenatten, Jan P. Jansen og Erik Tandberg. Jansen var mannen i Houston – begivenhetenes sentrum, på mange måter. Jansen hadde fire dager tidligere vært i Florida, på Cape Kennedy, og sett oppskytingen. Deretter hadde han reist til NASAs hovedkvarter i Houston. Trolig var det bilder fra Mission Control Center, der spenningen sitret av forventning, uten at det egentlig skjedde stort annet enn venting på selve innflyvningen til Månen, som var i gang. Erik Tandberg hadde trukket det korteste strået, og måtte bli igjen i Oslo. Til gjengjeld var det han som fikk mest tid på skjermen av de to, og nok huskes best. Han var jo også den som var profilert høyest som romfartseksperten i NRK, neo også neste innslag underbygget

19.22-19.59: Romfartshistorie, manuskript av Erik Tandberg

Erik Tandberg forklarte og demonstrerte med sin egen modell av månelanderen Steni Fjesme / scan fra bok

En omfattende forelesning om romfartens historie fulgte så, skrevet av Tandberg og bildelagt med arkivbilder og klipp fra den relativt korte men like fullt begivenhetsrike romfartshistorien så langt, fra Sputnik i 1957 via Gagarin, Glenn og Gemini til Apollo. Musikken som fulgte etterpå var «Moonlight in Vermont» med Kirsti Sparboe og Benny Borg.

20.00-20.15: Dagsrevyen med Geir Heljesen

Flere nyhetsinnslag om månelandingen, og Erik Tandberg var gjest i Dagsrevy-studio

20.15: MENNESKET EROBRER MÅNEN fortsetter

Stein Fjesme / scan fra bok

Sendingen fortsatte etter Dagsrevyen med nok et innslag fra Kirsti Sparboe og Benny Borg: Fly me to the moon var den kanskje mest kjente klassikeren på programmet under sendingen, og satte stemningen etter Dagsrevyen.

Nå var The Eagle på vei ned mot månens overflate, og spenningen steg.

20.22 – 20.45 Månen i folkeminne og kunst

I ventetiden ble det først vist en forhåndsinnspilt reportasje om Månen i folkeminnet, hvor dr. philos. Olav Bø ble intervjuet av Baartveit. Deretter fortsatte man med en prat om kunst, men grafiker Anne Breivik i studio, som viste frem egne bilder og samtalte med Baartveit om månen som inspirasjon i kunsten. Det ble også plass til nok et musikkinnslag.

20.45-21.00: Debatt I: Månen i maktbalansen

Stein Fjesme / scan fra bok

Kveldens første debatt ble også klemt inn før den snart forestående månelandingen – den første av flere debatter denne søndagskvelden. Her trådte Jahn Otto Johansen til som debattleder, med forsker Arne Olav Brundtland fra NUPI og major Gravdal i panelet som var invitert for å debattere Månen i maktbalansen.

21.00 – 21.35: Direkte sending fra landingen på månen

Med direkte lyd på øret både fra kommunikasjonen mellom Houston og Månen, og NASAs direkte nyhetskommenator, simultanoversatte Tandberg og forklarte hva som skjedde for norske TV-seere. De direkte TV-... Stein Fjesme / scan fra bok

Klokken ni kom første høydepunkt for kvelden, som planlagt i sendeplan og etter NASAs annonserte program: Månelandingsfartøyet med Armstrong og Aldrin om bord var på vei ned til landingsplassen, og kl. 21.00 kunne Baartvedt endelig annonsere live action fra månen. Skuffelsen var stor over at bildene uteble – det var problemer med overføringen mellom stasjonene på jorda! Dette var ikke helt uventet, og var end el av risikoen ved hele sendingen. Reserveløsningen var at Jansen og Tandberg tok over som vanlig, og fortalte hva som skjedde ut fra lydstrømmen som kom fra NASA, både kommunikasjonen mellom astronautene og kontrollen, og av NASAs egen ekspertkommentator.

Skyggen av det ene landingsbeinet kastes på Månens overflate - landingsøyeblikket er sekunder unna. NASA. TV-kamera på månelanderen Eagle

Det var også viktig at Tandberg og Jansen visste på forhånd i detalj hva som var planlagt, slik at de kunne fortelle hva som skjedde. Alt gikk ikke som planlagt: landingsplassen ble endret av Armstrong, flere alarmer ble utløst og varsellampene blinket både i Eagle og i Houston. Dette fikk ingen vite før senere. Men alle fikk til slutt ta del i den samme spenningsutløsende meldingen fra Armstrong som fikk alle i Houston til å slutte å holde pusten: The Eagle has landed! Klokken var 21.17 søndag kveld i Norge. Etter dette spenningshøydepunktet var det trolig på tide å få de minste i seng, og ellers fylle kaffekoppen.

21.35-22.17: Fra jordisk til sfærisk mystikk?

"Tragisk underholdning", var Jacob Weidemanns karakteristikk av det han kalte "månespretten" NRK

I TV-studio fikk de også tid til å puste ut med å sende 40 minutter med forhåndsproduserte innslag under vignetten «Fra jordisk til sfærisk mystikk?». Fire mannlige kunstnere og filosofer fikk reflektere rundt månelandingens betydning for kunsten og menneskets selvrefleksjon og erkjennelse. De hadde ingen særlig tro på det, kort fortalt. Jazzmusiker, komponist og sosiolog Arild Boman var kanskje den mest oppglødde, mens maler Jacob Weidemann og komponist Harald Sæverud syntes hele månelandingen var noe tull. Arild Haaland likte teknologi og tanken på å reise til månen. Han så på det som underholdning. Dyr underholdning. Han skulle gjerne dratt selv, men mente samtidig at det eneste man ville lære var hvor dårlig man hadde tatt vare på jorda, og at man hadde sølt bort 130 milliarder på det i stedet for å bruke dem til å rette opp ting på Jorda. Dette var et ikke uvanlig perspektiv i samtiden, ikke bare her hjemme eller i et radikalisert Europa, men også I USA. Den kjente bergensfilosofen, paradoksjegeren og perspektivvenderen Arlid Haaland var fascinert av teknologi. Strømpestrikkemaskinen er en fenomenal oppfinnelse, eller den elektriske skrivemaskinen, mente han. Og antydet dermed at måneraketten ikke var så spesiell annet enn i skala. Måneferdens tall og størrelser, hastighet og avstand, var imponerende nok, men selv om man pakket mennesket som en pakke i denne voldsomme emballasjen, så endret det ikke noen ting i mennesket. "Mine problemer er de samme uansett hvor jeg drar," mente Haaland. Derimot mente han at reiser til Månen, eller solen, Andromeda eller jordens indre for den saks skyld ville ha en positiv effekt på menneskets religiøse verdensanskuelse. Man ville nemlig slutte å lete etter Gud på fjerne steder.

Komponist Harald Sæverud var svært betatt av Månen, men ikke av det å reise dit. Han håpet nesten at det ville mislykkes, slik at mennesket fikk nok en lærepenge, som i Ikaros eller Bjørnsons fortelli... NRK

Mens han først var i Bergen stakk Baartveit innom Harald Sæverud på Siljustøl for å spørre om han kunne tenke seg en tur til månen. Det kunne han ha spart seg: "Jeg har absolutt ikke interesse!" sa han. På den annen side ville han gjerne snakke om Månen og inspirasjon. Han spilte det han mente var et av sine fineste stykker, Myrdunspele’ på månestrålefele (Op.24/4), som han erklærte at han hadde skrevet sammen med Månen! Men det hadde ingen innvirkning på inspirasjonen fra Månen eller verdensrommet om man reiste ut dit eller ikke. Inspirasjonen kom uansett fra dypest inne i nervesystemet. (Dette innslaget er bevart og tilgjengelig på NRKs nettspiller: https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen/1969/FNYH05016269/avspiller )

22.17-22.28 Science Fiction

Etter denne kraftige salven fra kunstnere og intellektuelle var det tid for litt tegnefilm. I typisk NRK-stil var det en ungarsk animasjonsfilm som het Science Fiction, om romvesener som kommer til jorden.

22.28-22.36: Telefonrapporter fra NRKs korrespondenter

Baartvedt ved sin pult mens han kommuniserer med korrespondentene på telefon. Erik Tandbergs pult i bakgrunnen. Stein Fjesme

De første inntrykkene fra det store øyeblikket som hadde funnet sted en time begynte å bli tydelige verden over. NRKs koreponsender Torstein Sandø i New York og Ottar Odland i Paris hadde samlet de første i USA og Europa, og var klare til å berette. Det er grunn til å tro at stemningen nå var blitt litt mer euforisk som en kontrast til de forhåndsinnspilte kritiske vinklingene: Nå var det folk på månen!

22.36-22.48: Romfarten i USA – Industri og tankekors

Sendingen fortsatte likevel som planlagt med forhåndsprodusert innslag fra USA-korrespondenten Sandø. Han hadde lagd reportasjen «Romfarten i USA – Industri og tankekors», som i nesten et kvarter ga et ganske kritisk bilde av romfartens betydning for USAs økonomi og industri.

22.49-23.19: Debatt II: Har mennesket råd til å reise til Månen?

Kritisk panel: Med unntak av forsvarsindustrien var stemningen temmelig negativ til pengebruken i romfartsprogrammet. Stein Fjesme / scan fra bok

Dette ledet opp til kveldens andre kritiske debatt, med tittelen Har mennesket råd til å reise til månen? I panelet satte Norges Banks direktør Erik Brofoss, som hadde vært en sentral figur i hele etterkrigstidens økonomiske politikk. Med seg hadde han forskningssjef Kristen Nygaard, som foruten å være en nå legendarisk datapioner med programmeringsspråket SIMULA senere skulle bli kjent som Nei til EU-general, universitetslektor Hans Vogt og forskningssjef Karl Holberg. Programleder Jarl Munch fikk tre av de fire herrene til i tur og orden stille seg kritisk til pengebruken, og mene at midlene anvendt på andre måter kunne gitt menneskeheten mye mer enn et øyeblikks eufori ved å lande på månen. Den eneste røsten mot dette var Karl Holberg, forskningssjefen ved Forsvarets Forskningsinstitutt FFI, som naturlig nok var av en helt annen oppfatning. Han klarte imidlertid ikke helt å nå frem med sine poenger mot de mer drevne debattantene i panelet som brukte store ord: Brofoss slo med hele sin tyngde fast at måneprogrammet var en enorm sløsing med ressurser, og Nygaard gikk enda lenger i sin karakteristikk av måneferden som et resultat av udemokratiske prosesser i lukkede maktsirkler. Avisanmelderne dagen etter var delte i sine meninger. Dagbladet mente det var på sin plass å sette kveldens begivenheter i «et nytt lys», mens VG mente man kunne spart seg all denne negativismen og bekymringene over amerikanernes utlegg akkurat denne kvelden…

Etter en halvtime trengtes det mer musikk, og Benny Borg og Kirsti Sparboe gjorde «By the light of the silvery moon».

23.23-23.27 Mennesket sett fra Månen

Deretter leste skuespiller Carl Fredrik Prytz en oversatt tekst kalt «Mennesket sett fra månen» av Archibald McLeish. Den amerikanske lyrikeren og debattanten hadde publisert dette som en skisse i New York Times i forbindelse med Apollo 8-ferden året før, da mennesket for første gang fikk se Jorda fra Månen. Dette ble både i samtiden og ofte fortsatt trukket fram som et skjelsettende øyeblikk for menneskeheten, da hele vårt perspektiv på oss selv ble endret.

23.27 – 23.49: Debatt III. Kristendommen, vitenskapen og universet

Gravalvoret var ikke slutt med det: Det var plass til kveldens tredje halvtimes debatt, denne gang med biskop Per Lønning og medisinprofessor Iversen som herrene som skulle diskutere kristendommen, vitenskapen og universet på søndagskvelden.

23.50-00.00 Kveldsnytt med sport

Kanskje har Kveldsnytt aldri vært mer velkommen da det kom rundt midnatt, med siste nytt fra Månen, og litt sportsnyheter. Denne gikk over i stemningsrapporter i Månestudiodirekte på satellitt fra New York og Houston. Igjen var det tid for en smule begeistring – i alle fall var Jan P. Jansen preget av stemningen i Houston.

Det var nå også klart at første steg på månen ville bli tatt raskere enn planlagt, og det ble bestemt at sendingen skulle fortsette – uten manus og sendeplan!

00.15: Kverulanten (Stutum)

NRK

Heldigvis var det et par planlagte poster igjen på programmet. Først ut var et humorinnslag fra karakteren Kverulanten, gestaltet av Bjørn Sand. Figuren ble senere kjent som Stutum, og var en parodi på en mann av folket som satte ting på plass. I denne sammenhengen viste han seg som en som satt klistra til skjermen som beundrer av alt som foregikk, og en stor fan av både NASA, Erik Tandberg og Jan P. Jansen. Sure kritikere og raddiser på Blindern fikk sitt pass stemplet som surpomper gledesdrepere som ikke ville bli fornøyd med noen ting… Og som han sa: Tenke på Afrika i stedet? Dem kan jo ikke spise raketter der nere! (Bjørn Sand tok senere livet av Stutum-karakteren etter en voldsom popularitet utover på 1970-tallet. Han fikk problemer med at folk ikke forsto humor og ironi, men trodde at han faktisk mente alt han sa bokstavelig…)

Også dette innslaget er bevart. Se det på NRKs arkiv her: https://tv.nrk.no/serie/mennesket-erobrer-maanen/1969/FUHA69000569/avspiller

00.18-00.22: Kunsthistoriker Nic Stang avduker statue av guden Apollon

Apollo: Vi vet ikke hvilken Apollon-statue Nic. Stang viste frem fra Nasjonalgalleriet, men kanskje det var denne? Mannstorso, type Apollon Centocelle [Torso] Ukjent kunstner

Etter dette friske pustet bar det tilbake til finkulturens storstue, Nasjonalgalleriet, ned en oppglødd kunsthistoriker Nic. Stang avduket en statue av guden Apollon. Også dette var et forhåndsprodusert innslag.

Kirsti Sparboe og Bjørn Borg holdt seg varme sammen med Hultins Orkester, og fikk bidra med sangen «Vad blir det av mystiken?» før det igjen var klart for debatt.

00.25-01.30 Debatt IV: Ny viten, nye perspektiver

Panelet i pause: Oftedahl, Sem-Jacobsen, programleder Dehli, Tandbergs tomme stol og Brahde. Scenen med Sparboe og Borg i bakgrunnen. Stein Fjesme / scan fra bok

Kveldens fjerde debatt dro ut i en hel time ettersom sendingen ble bestemt å fortsette frem til den fremskyndede månelandingen. I kveldens siste panel satt igjen fire menn, og Frank Dehli ledet en debatt som nok skilte seg fra de tidligere ved at det her var en langt bedre stemning for romforskningen. Erik Tandberg var den ene i panelet, sammen med overlege Carl Wilhelm Sem Jacobsen på Gaustad sykehus, som hadde hatt sentrale forskningsoppdrag innen flymedisin, delvis betalt av NASA. Geologiprofessor Christopher Oftedal var ekspert på månens geologi, og naturligvis svært begeistret for den nye viten man nå ville få. Det samme gjaldt for astronom, observatør og senere professor Rolf Brahde ved Astrofysisk Institutt, UiO.

01.30-03.55 Direkte sending uten manus

Gjengen fra kveldens siste debatt var utvilsom blant landets mest kompetente til å forklare videre og snakke om det som var kveldens hovedsak: Månelandingen. Nå hadde NRK noen timer å slå i hjel, for første gang i fjernsynets norske historie, og da var det greit å ha et snakkesalig panel som dette. Tøylene ble friere og friere, og enda løsere ble de da seerne ble invitert til å ringe inn og stille spørsmål til ekspertene! Selveste nærradiotrikset fra 1980-tallet ble altså introdusert denne kvelden: Har man sendetid å fylle uten planlagt program? Ta inn telefoninnringerne! I to timer holdt Tandberg (som nok fikk flest spørsmål) Sem-Jacobsen, Brahde og Oftedal det gående, bare avbrutt av flere musikkinnslag fra orkesteret og de to sangerne.

03.55-06.25 Direkte satellittoverføring fra Månen

Trolig litt før dette tidspunktet ble stemningen mer spent og høytidelig i studio: De første bildene fra Månen var på vei, og Tandberg og Jansen gikk i posisjon for å kommentere. De fikk se bildene på monitorene, og hørte samtidig lydstrømmen både fra astronautene og fra kommentatorer i Houston. De var også godt opplest på det planlagte programmet, som astronautene stort sett fulgte punkt for punkt. De kunne dermed lose seerne gjennom begivenhetene, tidvis uklare TV-bilder til tross, og fylle alle pauser i kommunikasjonen. Ser man på uredigerte opptak av astronautenes opphold, legger man merke til hvor langsomt det gikk. Armstrong brukte nesten et kvarter fra han åpnet luka til han satte foten på månen.

"Ett lite steg for et menneske": Armstrongs steg på Månen var høydepunktet under Månenatten NASA

Selve det historiske øyeblikket kl. 03.56 norsk tid, hvor han sier «Jeg går av månelanderen nå» (pause – steg) «Det er ett lite steg for et menneske – et gigantisk sprang for menneskeheten» (pause) varer bare i 34 sekunder før Armstrong haster videre med sine gjøremål, Aldrin kommer etter osv. Det gjaldt å følge med, og Tandberg og Jansen var viktige som kommentatorer. Tandberg og Jansen skal ha holdt en stødig tone gjennom det hele, men observante seere kanskje kan ha merket en smule bevegelse hos Tandberg i selve det historiske øyeblikket: «Det var et stort øyeblikk. Sånt gjør inntrykk på en. Jeg klarte nok ikke helt å beherske meg», sa Tandberg i et senere intervju med medieforsker Henrik Bastiansen. Selve sitatet fra Armstrong ble nok ikke heller formidlet ordrett umiddelbart. Det var ikke planlagt og skrevet ned på forhånd, og ganske utydelig på lyden som fulgte fjernsynsbildene. Men det gikk bare et par minutter før det store reporterkorpset i Houston fikk en offisiell transkripsjon av Armstrong-sitatet. Trolig var det dermed Jan P. Jansen som formidlet det til seerne.

06.25-08.55 Oppholdet på månen i reprise

Etter direktesendingen på månen ble det hele sendt om igjen umiddelbart fra videobåndene. De som hadde sovet seg gjennom natten og ventet på planlagte sendingen fikk i alle fall se det nesten på direkten. Mange ville sikkert gjerne også se det en gang til. At det var det store samtaleemnet i hus og feriehytter og arbeidsplasser over hele landet denne mandagen er i alle fall helt sikkert. NRK hadde fylt sin rolle som samlingspunkt for store begivenheter, denne gangen et helt folk og en hel verden, helt ut til et vår nærmeste himmelnabo, som fra den natten av var blitt en del av menneskenes habitat. Litt mindre mystisk kanskje, men fortsatt like fascinerende og tiltrekkende.

I jubileumsutstuillingen Månelandingen 50 år ble TV-øyeblikket gjenskapt med Erik Tandbergs hjørne av Studio 1 rekonstruert med det originale TV-kameraet. Publikum kunne gå inn i Tandbergs rolle, og ... Dag Andreassen, Norsk Teknisk Museum

Share to