Hadelands Bergverk

Hadelands Bergverk AS var et bergverksselskap som drev sinkgruver og oppredningsverk på Grua, i Lunner kommune, på begynnelsen av 1900-tallet.

Forhistorien

Sinkforekomsten ved Nyseter ble funnet i 1888 av Torstein Raknerud og Ole P. Wien. Ole Wien var gardbruker med stor interesse for geologi og tilegnet seg etter hvert stor viten om emnet. Wien og Raknerud sikret seg rettighetene til funnet ved å melde funnet til lensmannen.

Miniutstilling om Ole P. Wien og hans samling kan sees på Hadeland Bergverksmuseum i sommersesongen.

Wien og Raknerud solgte så rettighetene til sinkforekomsten videre og allerede samme år ble det startet prøvedrift. Den første driften var begrenset og i 1900 startet Christiania Minecompani ny forsøksdrift, men innstilte etter kun fire måneder.

I 1904 ble rettighetene solgt til et belgisk selskap «Les Mines du Hadeland», og bergingeniør Henrik Kristian Borchgrevink ble ansatt som bergverksdirektør. I denne perioden ble det gjort store investeringer på flere ulike sinkfelter i Grua-området.

Aktieselskapet Hadelands Bergverk

I 1907 ble selskapet solgt til det store tyske sinkverket Hohenlohe Werke og fikk navnet «Aktieselskapet Hadelands Bergverk». Tyskerne startet også søsterselskapet «Bergverksaktielskapet Norge» som drev gruver i sinkmalm ved Engelstadtjernet i åsen mot Nannestad. I årene fram mot 1910 var det stor drift på flere sinkforekomster i Gruaområdet, og på det meste arbeidet det om lag 200 personer ved verket. Skjeideanlegget på Nyseter hadde på denne tiden en kapasitet på 150 tonn pr 10 timer og i 1910 ble det transportert 16 226 tonn skjeidet malm til oppredningsverket (kalt «vaskeriet»), hvor det ble produsert 2020 tonn sinkblende med et sinkinnhold på 40 %.

"Arbeiderne paa Nysæteren Haelland" Foto: Randsfjordmuseet

I 1911 viste det seg imidlertid at driften ikke lønte seg. Sinkprisene var for lave og metoden for oppredning lite effektiv. I august samme år ble driften så godt som innstilt, og kun 8 mann jobbet videre med undersøkelser. Første verdenskrig og en ustabil økonomi hjalp ikke til, og i årene fram mot 1920 foregikk det kun forsøksdrift ved Nyseter, samt arbeid med å forbedre oppredningsmetodene i «vaskeriet».

Granly, Hadelands Bergverks administrasjonsbygning. Foto: Normann, Reidar / Randsfjordmuseet

På slutten av 1921 var arbeidet kommet så langt at man besluttet å gjenoppta driften ved Nyseter og ved flotasjonsanlegget på «vaskeriet» klarte man nå å oppnå et sinkkonsentrat med sinkinnhold på over 46 %. Dette ble regnet som meget tilfredsstillende. Fram til 1925 var det omlag 40 mann i arbeid ved Hadelands Bergverk. Lave sinkpriser gjorde likevel at verket slet økonomisk. I 1925 gikk arbeiderne til streik for å få høyere lønn. Resultatet var at driften ble lagt ned og alle arbeiderne oppsagt. Senere ble 7-8 mann tatt inn igjen for å fortsette prøvedriften i Tveitmarkstunellen. I mai 1927 ble det likevel besluttet å innstille driften helt. Frem til 1931 ble det bare foretatt nødvendig vedlikehold og oppsyn, før alle verkets eiendeler ble solgt på en stor auksjon 11. august 1931.

Foto: Tommy Brenna

I dag driver Randsfjordmuseet, Hadeland Bergverksmuseum omvisninger i gruvene på Nyseter i sommersesongen.

Kilder

Aasen og Günter udat. Gruvene på Grua. Opplandsarkivet, Hadeland Folkemuseum OAHF-00051

Du kan også lese mer om Bergverksdirektør H. K. Borchgrevink i artikkelen under.

Add a comment or suggest edits

For å publisere en offentlig kommentar på objektet velger du «Skriv en kommentar». For å sende en henvendelse direkte til museet velger du «Send en henvendelse».

Leave a comment or send an inquiry

Share to