Kampen om kjøkkentøymarkedet

1950-tallet var glansperioden for norsk kjøkkentøy i aluminium. A/S Nordisk Aluminiumindustri (Nordisk) i Holmestrand var landets ledende kjøkkentøyfabrikant, og bedriften kunne vise til stigende tendens i salget av kjøkkentøy merket HØYANG fram til 1955. I de første etterkrigsårene var kjøkkentøy definert som mangelvare, og etterspørselen var stor. Men på midten av 1950-tallet var mangelen på kjøkkentøy et tilbakelagt stadium, og nedgangen i salget gjaldt i første rekke standardartikler i form av tykkbunnede kasseroller, kjeler og stekepanner.

Selv om salget hadde stabilisert seg, representerte husmoren og private husholdninger allikevel et aktuelt marked. Men Nordisk var forberedt på at kjøkkentøyproduksjonen ville komme til å møte nye utfordringer. Kasseroller, kjeler og panner var den gang som nå såkalte varige forbruksvarer, og ble ikke skiftet ut med det første. Høyere levestandard og et framvoksende forbrukersamfunn bidro imidlertid til at kjøkkentøy i større grad ble skiftet ut når behovet for fornying oppstod. I løpet av 1950-tallet ble industridesign et etablert begrep, og derfor ble også kjøkkentøyartiklenes design av stadig større betydning.

I så måte var aluminiumvarefabrikanten Il-O-Van i Moss den sterkeste konkurrenten til Nordisk. Il-O-Van satset på å utvikle spesialartikler framfor standardartikler som flere aluminiumfabrikanter produserte. Når det gjaldt spesialartikler, var Il-O-Vans største suksess en fargeeloksert kaffekjele, den såkalte skjenkekjelen. Den representerte kroneksemplet på bedriftens innovative evne, og kom på markedet allerede i 1951. Skjenkekjelen erobret det norske markedet, og fortrengte så å si kaffekjelene til de andre aluminiumvarefabrikantene. Kjelen ble solgt i bortimot 400.000 eksemplarer i løpet av en tiårs periode på hjemmemarkedet. Etter hvert ble den populære skjenkekjelen kalt "vørterkake", først og fremst på grunn av sin form, men kanskje også fordi salget gikk som varmt ...?

Skjenkekjelen ble også populær i utlandet. Il-O-Van var svært salgsorientert, og hadde et salgsapparat som maktet å gjøre varene kjent, ikke minst på eksportmarkedet. Det var da også Il-O-Van, og ikke Nordisk, som lanserte norsk aluminium kjøkkentøy i farger i Europa. Østerrike og Tyskland kom etter hvert til å utgjøre viktige eksportmarkeder for Il-O-Van. Det ble solgt 100.000 såkalte "vørterkaker" på det utenlandske markeder i samme tidsrom som salget slo alle rekorder på hjemmemarkedet. Til tross for at Il-O-Van hadde mindre produksjonskapasitet enn Nordisk, ser det ut til at Il-O-Van var den mest framgangsrike og innovative kjøkkentøyfabrikanten her i landet på slutten av 1950-tallet.

På en annen side er det allikevel all grunn til å tro at merkevarenavnet HØYANG fortsatt hadde en sterk posisjon i markedet, men det gjaldt først og fremst standardartikler som ulike modeller av tykkbunnede kasseroller og kjeler. Selv om Nordisk fulgte opp med elokserte kasseroller, trykkokere og te-og kaffekjeler var ikke A/S Nordisk Aluminiumindustri lenger først i markedet på samme måte som tidligere.

Vestfoldmuseene IKS, Vestfoldarkivet, arkiv A - 1821 Pa 708 – Hydro Aluminium Rolled Products AS 1915 – 1999

Arkivet til Hydro Aluminium Rolled Products AS på Arkivportalen

Østfoldmuseene, Moss by- og industrimuseum, Arkivet etter Il-O-Van.