Fiskerne Arnt Jensen, Johan Emanuelsen og Nils Johansen var henholdsvis 24, 34 og 19 år gamle da de denne vindstille ettermiddagen i 1898 var ute med Emanuelsen sin fiskeskøyte «Stærk» på 34,5 fot. Sjøen lå aldeles blank da de fikk øye på et stort dyr med hodet over vannet som nærmet seg båten med en fart på 6-7 knop. De tre Herfølingene fikk seg en støkk og kunne senere gi en detaljert beskrivelse av sjøormen. I kallsboka kan vi lese:
2 a 3 favn fra babord låring bråstanset dyret og lå stille 1 minutt. Hodet var over vannet og kroppen i vannflaten. Farven var sortgrå. Svelget sto hele tiden vidt åpent. Tennene var gulhvite 6 a 7 tommer lange. Svelget antas minst å kunne romme to tønner. Avstanden mellom over- og underkjeven var en manns høyde. Kroppens tykkelse og lengde sås godt, da dyret plutselig dykket under båten og kom opp på styrbord side. Kroppen var glatt, aldeles som en orm. Tykkelsen var som en sildetønne. Den smalnet av mot halespissen. Bevegelsen var sideveis som ormens, ikke opp og ned som ålen. Kroppens lengde var over 60 fot. Da den kom frem på den andre siden av skøyta fortsatte den sin vei med kurs mot Torbjørnskjær. Da den gikk under skøyta satte den så mye sjø at skøyta duvet som i dampskipsbølger. Mennene kunne følge den i ca. 5 minutter med øynene.
Sognepresten skriver at fiskerne var meget engstelige og at de vegret seg i noen dager for å dra på sjøen. Han avslutter sin beretning med å understreke at de tre fiskerne fra Herføl er både edruelige, forstandige og sannferdige menn og at deres meddelelse er avgitt under ed. Noen få år senere skulle sognepresten selv støte på sjøormen. Også dette møtet ble beskrevet i kallsboka, og Davidsen illustrerte det hele med en tegning av sjøormen.
4. august 1902 på hjemveien fra Grisebåene lå vi mellom Heia og Tisler på babord side og Koster på styrbord. Da utbrøt en av herrene: Hva er det der borte? Vi så snart at det var et ukjent havdyr som beveget seg med en fart på ca. 4 mil i timen. Rett som det var sås tre svære buktninger av dyret over vannflaten, og 3 av herrene så også dyrets hode, som de antok var 1 alen langt - og avlangt. Dyrets lengde må anslås til minst 50-60 fot. Alle så at dyrets forparti trykket vannet foran seg. Hodet førte dyret ganske nær vannskorpen i skrå stilling. Vi iakttok dyret i 5-10 minutter, dels med blotte øyne, dels med to gode kikkerter.
