main article image

Smittevern i rødt og blått

Desinfeksjon i gamle Halden var noe mer innviklet enn en alkoholbasert sprut.

Foto: Bodil Andersson, Østfoldmuseene - Halden historiske Samlinger

Desinfeksjon av klær og sengetøy foregikk på sykehuset Ebenezer på Damhaugen. I praksis fungerte de strenge reglene som et forsøk på å innføre rene og urene soner etter et system med regulert ansvar, presisjon og enkle hjelpemidler. Viktige ingredienser var en inspektør, en fyrbetjent, en portør, en ovn, en dampkjele og to fargesterke kjerrer.

Øverst sto inspektøren, som igjen var underlagt sykehusinspektøren i faglige og byingeniøren i økonomiske spørsmål. På bestemte dager i uken, etter varsel fra dagen før, skulle inspektøren mot betaling ta imot gjenstander til desinfeksjon direkte fra privatpersoner eller fra sykehusene. Urene gjenstander kunne hentes eller leveres, i siste tilfelle måtte den som brakte hjelpe til i prosessen. Om byens lege krevde det, skulle det skje snarest mulig.

Når inspektøren mottok beskjed om henting satte han i gang sine underordnede. Portøren hentet en rød kjerre som sto låst ved Ebenezer og tok den til hentestedet for smittede saker – gjenstander, tøy eller sengetøy som var brukt av de syke eller de som passet de syke. Der pakket han inn alt som skulle med og låste kjerren. Den som leverte mottok en kvittering for hva som var levert, og kunne velge retur eller å hente selv til avtalt tid.

Alminnelig rensing foregikk ved hjelp av en ovn som fyrbøteren betjente. Særlig viktig var det at fyrbøteren så til at portøren fulgte reglene ved rensing av tøy etter smittsomme sykdommer. Det var portørens ansvar å plassere gjenstandene i ovnen. Viktigst var fyrbøterens uttrykkelig pålegg om å sørge for at det ved hver rensing oppnådde en slik varmegrad både i luften og dampen som var tilstrekkelig til å gjennomtrenge tekstilene. Siden det uttrykkelig er nevnt at gjenstandene måtte tåle å settes i ovnen, må det i praksis ha vært en innretning ved eller på ovnen der dampen eller røyken (eller begge deler) kunne passere gjennom eller rundt sakene. Dessuten skulle apparater, lokaler og kjerrer holdes rene og i orden. Samtidig ble transportkjerren renset og om nødvendig vasket og satt tilbake på plass.

Når innleverte gjenstander var ferdig desinfisert ble de ekspedert ut på samme måte som de hadde kommet inn. Gjenstander fra sykehusene ble hentet direkte. Resten pakket fyrbøteren på en blå kjerre, mens portøren sjekket innleveringslisten. Kjerren ble låst og brakt til stedet hvor sakene var levert, og der tok eieren selv ut sine egne saker. Så returnerte kjerren til Ebenezer der den ble renset, om nødvendig vasket, og stilt på plass.

Når systemet ble innført eller hvor lenge det varte, vet vi ikke. Disse reglene er fra 1885. Hvor effektivt systemet var, vet vi heller ikke, men det var et gjennomtenkt forsøk på både å rense og holde rent og urent adskilt.

Bildet: Instrukser for betjeningen ved infeksjonsanstalten ved Ebenezer sykehus, 1885 Kilder: Tank-Anker-arkivet, Nils Ankers arkiv, diverse trykksaker.

Share to