Aasta Hansteen var ein norsk kunstmålar, forfattar og kvinnesakspioner. Ho var den første kvinna i Noreg med utdanning som profesjonell kunstmalar, ein av dei første nynorskbrukarane i landet og saman med Camilla Collett grunnleggjar av norsk kvinnerørsle.
Hansteen var ei av dei første kvinnene frå sitt samfunnslag som fekk ei formell fagleg utdanning og eit yrke. Ho studerte først under den kjende portrettmålaren Johan Gørbitz, så i København, Düsseldorf og Paris. På 1850-talet var ho ein aktiv portrettmålar, og ho blei tatt ut til å representere landet som einaste kvinne på verdsutstillinga i Paris 1855. På 1860-talet kasta ho seg inn i målstriden, ga ut ei bok på landsmål og skreiv dikt. Frå 1870 var ho sterkt engasjert i kvinnesaka.
Hansteen var den første norske kvinne som fikk en ordentlig malerutdannelse, som hun gjennomførte med lærere i Norge og i utlandet. Uttrykket hennes ble influert fra de forskjellig ...
Hansteen var den første norske kvinne som fikk en ordentlig malerutdannelse, som hun gjennomførte med lærere i Norge og i utlandet. Uttrykket hennes ble influert fra de forskjellige læremestrene og hun tillærte seg en klassiserende portrettstil hos Gørbitz og Roed. Hun utførte en rekke utstillingsportretter, blant andre av Camilla Collett, Johan S. C. Welhaven og Marcus Thrane. Etter studietiden i Düsseldorf dro hun til Paris, ettersigende for å tilnærme seg den franske koloritt, hvor hun utførte det dystre verket "Grubleren" (1856). Dette arbeidet ble senere kjøpt av Henrik Ibsen til hans private samling. Etter at hun engasjerte seg i kvinnesaken på 1870-tallet, bosatte Hansteen seg i USA på 1880-tallet og ble værende der frem til 1889. Fra USA skrev hun til Henrik Ibsen at hun hadde ”håpet å velte steinen fra den graven der kvinnen som menneske og ånd var gravlagt, men at hun nok hadde forløftet seg, for steinen så ut til å ligge støtt som et fjell”. Tilbake i Norge la hun malersakene på hyllen en gang for alle.
Kilder: Norges Malerkunst, Norsk kunstnerleksikon, nrk.no
