Den eldste delen av Selbu kirke er fra ca midten av 1100-tallet. Det opprinnelige skipet utgjør nå den bakre, smale delen av dagens kirkeskip, mens det opprinnelige koret er vekk. ...
Den eldste delen av Selbu kirke er fra ca midten av 1100-tallet. Det opprinnelige skipet utgjør nå den bakre, smale delen av dagens kirkeskip, mens det opprinnelige koret er vekk. Rundt 1200 ble tårnet oppført. Det ble reist som et eget byggverk ca 90 cm fra kirkeskipet, men ble forbundet med skipet i 1685. I tårnfoten er det i dag kapell.
Den fremre, brede delen av kirkeskipet ble bygget til i 1806 og dagens kor i 1888, da samtidig det meste av interiøret ble fornyet i nygotisk stil. I forbindelse med denne ombyggingen forsvant også den gamle altertavlen fra 1656, skåret av Jehann Bilthugger og malt og forgylt av Jehann Contrafeyer.
Da kirken ble restaurert fra 1935-63 etter John Tverdahls planer, fjernet man det gotiske interiøret fra 1800-tallet og søkte tilbake til et stiluttrykk fra eldre tider. Mange av delene til den gamle altertavlen ble gjenfunnet, og Oskar Lynnum rekonstruerte den. Arne Eggen malte de to manglende midtmotivene, Korsfestelsen og Oppstandelsen etter mønster fra andre lignende altertavler. Teksten på fotstykket: ”Voger oc Beder, at i skulle icke falde i fristelser”, kan imidlertid tyde på at det nederste motivet har vært Jesus i Getsemane.
Kilder:
Rasmussen, Alf Henry: Våre kirker. Norsk kirkeleksikon, Kirkenær 1993
Selbu menighetsråd: Selbu kirke 800 år, Selbu 1983
