Flesberg stavkirke var opprinnelig en langkirke med opphøyd midtrom, innebygd svalgang og halvrund koravslutning, apside, mot øst. Utvendig var kirken sponkledd med tak over tak og ...
Flesberg stavkirke var opprinnelig en langkirke med opphøyd midtrom, innebygd svalgang og halvrund koravslutning, apside, mot øst. Utvendig var kirken sponkledd med tak over tak og takrytter over mønet. I 1735 ble kirken utvidet med korsarmer mot sør, øst og nord. Restene av stavkirken utgjør i dag den vestre korsarmen, men det opphøyde midtrommet ble fjernet ved at stolpene ble revet. Et maleri fra 1701 viser kirkens opprinnelige utseende.
Det er den bærende konstruksjonen med stolper, eller staver, festet i en horisontal bjelke oventil og en bunnsvill nedentil, som har gitt opphavet til betegnelsen stavkirke. i Flesberg kirke danner de fire hjørnestolpene i vestre korsarm en slik stavkonstruksjon.
Lite av inventaret fra middelalderen er bevart, bortsett fra en benkevange som er gjenbrukt på galleriet, og en innrisset løve og et løvehode, samt dekormaling som har blitt bevart under hvitkalkete vegger i stavkirkedelen av skipet. Inngangsdøren mot vest har vanger fra middelalderen med rik treskurd, og rester av sørportalen er bevart under panelet.
Kilder:
Anker, Leif: De norske stavkirkene, Oslo 2005
www.ra.no. Lest: 21.11.11
