DigitaltMuseum
  • Collett, Robert (1842 - 1913)
    (Navngivelse-Del på samme vilkår (CC BY-SA))

Collett, Robert (1842 - 1913)

About the object

History

    • Født 02.12.1842 - død 27.01.1913
      Eldste sønn av Peter Jonas og Camilla Collett. Professor i zoologi, et aktivt medlem av Den norske Turistforening og en ivrig amatørfotograf med et godt blikk for både motiv og komposisjon. Han tok ikke bare vitenskapelige bilder, men var også interessert i menneskene han møtte, og hvordan de levde. Det er bevart rundt 600 glassnegativ etter Robert Collett fra de siste tiåra av 1800-tallet. Samlingen inneholder motiv fra hele landet. I 1913 fikk Norske Kvinners Sanitetsforening hele fotoarkivet etter Robert Collett som testamentarisk gave. Meningen var å sette sammen bildene til en mappe som skulle selges i turisttiden om sommeren og ved juletider hvert år til inntekt for et fond til "tuberkulosens bekæmpelse". På grunn av første verdenskrig ble aldri Colletts ønske oppfylt. Årsaken til at professor Collett testamenterte bildene til Sanitetsforeningen var at at han selv hadde svake lunger og flere ganger måtte oppholde seg på sanatorium. Glassnegativsamlingen med notatbøker til ble oppbevart ved Zoologisk Museum i Oslo til 1994 da den ble overført til Nasjonalbiblioteket, avd. Oslo.I 1987 ga Norske Kvinners Sanitetsforening ut en kalender med bilder fra denne samlingen.

      Virkested:
      1899: Jæren; Hå
      1903: Jæren; Hå
      1880 ca-1900 ca: Hele Norge

    • Fødsel: 1842

    • Død: 1913

    • Har verk/objekt på

    • Norsk Folkemuseum (NF - Museum)

    • Har verk/objekt på

    • Norsk Skogmuseum (Museum)

    • Har verk/objekt på

    • Oslo Museum (Museum)

    • Har verk/objekt på

    • RiddoDuottarMuseat (Museum)

100 objects

Pike i landskap, ukjent sted, i drakt fra Rättvik, Dalarne, Sverige. Serie tatt av Robert Collett (1842-1913), amatørfotograf og professor i zoologi.

Pike stående foran tre, ukjent sted. Serie tatt av Robert Collett (1842-1913), amatørfotograf og professor i zoologi.

Jakttrofeer, gevir (antatt elg) og hodeskaller, festet til uthusvegg, ukjent sted. Serie fotografert av Robert Collett (1842-1913), amatørfotograf og professor i zoologi.

Fjøsgamme, antatt Kistrand i Finnmark. Kvinne i samisk drakt og ku står utenfor. Serie fotografert av Robert Collett (1842-1913), amatørfotograf og professor i zoologi.

Starrslått i strandsonen av et vann på Jæren i Rogaland høsten 1896. Bildet viser en mann som staker seg fram på en flåteliknende farkost, der han sto ved siden av en diger brunt oppsamlete starrplanter, som mannen hadde skåret og samlet på grunner langs land. Starr (Carex) er en grasliknende vekst med smale tråd- eller renneformete blad og trekantete, leddløse strå. Denne arten har enkjønnete hann- og hunnblomster som i noen tilfeller sitter i samme aks, i andre tilfeller på hver sine. Det skal finnes 100 starrarter samt en mengde hybrider av disse artene her til lands. I Norge har det vært tradisjon for å skjære starr og andre vekster fra strandsonen som stråfôr for husdyr.

Ei gruppe på sju barn, alle gutter, fisker der elva Mesna har sitt utløp i Mjøsa. Fire eller fem fiskestenger er i aksjon. Fiskeredskapet består trolig av ei hjemmelaget stang med toppknytt snøre og krok med mark som agn. Til venstre i bildet står en gutt og viser fram fisk de har fisket. Guttene står med buksene godt brettet opp og vann til like under knærne. De har på seg skjorter, noen også jakker. På hodet har alle utenom en hodeplagg, de fleste en form for skyggelue.

Sju personer fotografert i forbindelse med isfiske på Bunnefjorden, en del av Oslofjorden ved Oslo (Kristiania). Spredt ut over isen er fem menn i gang med å pilke ved hvert sitt hull. De sitter på kasser, noen også med kjelke under kassa. Til venstre for en fisker i forgrunnen, holder en gutt i en kaffekjele som står på en ovn i ly av en vindskjerm. I bakgrunnen går en kvinne. Alle har på seg vinterklær.

To barn, en gutt og ei jente, fotografert under fiske ved ei bru. Gutten står vendt mot vannet mens han holder ei fiskestang med begge hender. Fiskeredskapet består trolig av ei hjemmelaget stang med toppknytt snøre og krok med mark som agn. Jenta er vendt mot fotografen. Hun holder en liten fisk i venstre hånd og en blikkboks i høyre. Begge barna er kledt for kjølig vær. Gutten har på seg dobbeltspent jakke, bukse, støvler og lue med dusk. Jenta har på seg kåpe eller kjole, dessuten sjal og skaut, og i en snok rundt halsen hennes henger et par votter.

Ei gruppe på sju barn fotografert ved et gjerde på et jorde på Ullevål i Oslo (Kristiania). Gruppa består av tre smilende jenter, to litt eldre, og fire gutter omlag på alder med den yngste jenta. Det er vinter. Jordet er dekket av snø, og barna har på vinterklær. De to eldste jentene har på seg rutete kjoler og luer, den yngste jenta har på seg noe som ligner en matroskjole og lue med dusk. Guttene er kledt i jakke, bukse og luer. Alle har støvler.

En liten gutt på ski fotografert ved et steingjerde. Bakken og gjerdet er delvis dekket med snø, og gutten har på seg vinterklær: dobbeltspent jakke med krage, bukse, topplue med dusk, votter og støvler. Gutten har gått ut av skiene, men står fortsatt med en skistav i høyre hånd. Gutten har lyst, halvlangt, krøllete hår.

To barn, en gutt og ei jente, med kjelke fotografert i skråning med trær. Jenta står oppreist og smiler, mens gutten ligger på bakken litt nedenfor og holder tak i tauet til kjelken foran dem. Bakken er delvis dekket med snø, og barna har på seg vinterklær. Gutten er kledt i jakke, bukse, lue og votter. Jenta har vid kåpe med pelsdetaljer og lue. Begge har stølver.

To barn, en gutt og ei jente, med en kjelke fotografert i bakke på Korsvoll i Oslo (Kristiania). Gutten sitter på kjelken og ser mot fotografen. Jenta står oppreist vendt mot gutten og holder et tak i tauet til kjelken. Det er plass til to på kjelken. Bakken er delvis dekket med snø, og barna har på seg vinterklær. Gutten har jakke og bukse. Jenta er kledt i jakke og skjørt. Begge har luer, votter og støvler.

To unge, kvinnelige skiløpere, fotografert mens de kvilte på ei steinrøys under i gran i Nordmarka utenfor hovedstaden Oslo, som da dette fotografiet ble tatt, sannsynligvis omkring 1900, gikk under navnet Christiania. Bildet er antakelig fra traktene i nærheten av utfartsmålet Sognsvann. Begge jentene var kledd i tjukke, dobbeltspente ullkåper med puffermer, og de hadde luer på seg. Den en av dem sto med skiene støttet mot armen og den ene skistaven hun brukte mot en stein ved siden av. Den andre jenta satt på steinrøysa med skiene på beina og staven støttet mot den ene skuldra. Fotografiet er fra en periode da hovedstadens borgerskap begynte å dyrke et idrettspreget friluftsliv i skogsområdene rundt byen som en helsebyggende, opplevelsesorientert aktivitet. «Skiløbningen» var delvis organisert via «Foreningen til Ski-Idrettens Fremme» (stiftet 1883), i nyere tid oftest bare kalt «Skiforeningen». Fra slutten av 1800-tallet og framover ble for øvrig skiaktiviteter sterkt knyttet til den nasjonale identiteten, først hos den borgerlige eliten som de avbildete jentene antakelig var født inn i, men etter hvert også i bredere befolkningslag.

Tre unge skiløpere, fotografert mens de kvilte ved en stabbestein. Bildet er antakelig fra Nordmarka utenfor hovedstaden Oslo, som da dette fotografiet ble tatt, omkring 1900, gikk under navnet Christiania. Bildet er antakelig fra traktene i nærheten av utfartsmålet Sognsvann. Til venstre ser vi en ung mann med lange ullstrømper på beina, kvit skjorte, sløyfe, dressjakke og frakk på overkroppen, sixpencelue på hodet og hansker på hendene. Mannen hadde ski på beina og staver i hendene. Til høyre for ham ser vi to unge kvinner, den ene fotografert stående med en skistav i den ene handa og et par ski i den andre. Den andre kvinna sitter på en stabbestein med skiene på beina og staver i hendene. Begge kvinnene var kledd i mørke ulldrakter med lange skjørt og dobbeltspente jakker med puffermer. På hendene hadde de votter med lange mansjettforlengelser, og på hodene bar de tidstypiske hatter. I bakgrunnen et dalsøkk og en ås med litt glissen barskog. Fotografiet er fra en periode da hovedstadens borgerskap begynte å dyrke et idrettspreget friluftsliv i skogsområdene rundt byen som en helsebyggende, opplevelsesorientert aktivitet. «Skiløbningen» var delvis organisert via «Foreningen til Ski-Idrettens Fremme» (stiftet 1883), i nyere tid oftest bare kalt «Skiforeningen». Fra slutten av 1800-tallet og framover ble for øvrig skiaktiviteter sterkt knyttet til den nasjonale identiteten, først hos den borgerlige eliten som de avbildete ungdommene antakelig var født inn i, men etter hvert også i bredere befolkningslag.

En ung skiløper, sannsynligvis ei jente, fotografert stående med et skipar med spanskrørbindinger i den ene handa og en skistav i den andre. Fotografiet er antakelig tatt i nærheten av Sognsvann i Nordmarka, et av de store skogområdene utenfor hovedstaden Oslo, som da dette fotografiet ble tatt gikk under navnet Christiania. Skiløperen var kledd i ei mørk, dobbeltspent kåpe med puffermer. På hodet bar hun ei lue med mønstervevd kantbånd, og med en pull som kan synes å ha vært noe inspirert av de samiske stjerneluene. Bildet er tatt i utkanten av et åpent, snødekt areal, muligens et jorde. Skiløperen sto ved en tydelig styvet trestamme med skorpebark og en diger stein. Fotografiet er fra en periode da hovedstadens borgerskap begynte å dyrke et idrettspreget friluftsliv i skogsområdene rundt byen som en helsebyggende, opplevelsesorientert aktivitet. «Skiløbningen» var delvis organisert via «Foreningen til Ski-Idrettens Fremme» (stiftet 1883), i nyere tid oftest bare kalt «Skiforeningen». Fra slutten av 1800-tallet og framover ble for øvrig skiaktiviteter sterkt knyttet til den nasjonale identiteten, først hos den borgerlige eliten som den avbildete skiløperen antakelig var født inn i, men etter hvert også i bredere befolkningslag.

Fire unge skiløperkvinner, fotografert mens de kvilte ved ei tømmervelte. Fotografiet er antakelig tatt i Nordmarka, muligens i nærheten av Sognsvann, i overkommelig avstand fra hovedstaden Oslo, som da dette fotografiet ble tatt hette Christiania. To av kvinnene sto med ski på beina og med en skistav i handa, de to andre satt på tømmervelta, også de med hver sin skistav i hendene. Alle var kledd i ulldrakter med lange skjørt. De to kvinnene som sto hadde mørke drakter, de to som satt hadde grålige klær. Tre av kvinnene hadde alpelueliknende hodeplagg med dusk, mens den fjerde hadde en dekorrik hatt på hodet. Den ene kvinna hadde en hund som følgesvenn. Tømmervelta de kvilte ved besto av granstokker som var felt med øks, og hvorav bare en var barket. I skogkanten i bakgrunnen ser vi en noe forfallen skigard. Fotografiet er fra en perioden omkring 1900 da hovedstadens borgerskap begynte å dyrke et idrettspreget friluftsliv i skogsområdene rundt byen som en helsebyggende, opplevelsesorientert aktivitet. «Skiløbningen» var delvis organisert via «Foreningen til Ski-Idrettens Fremme» (stiftet 1883), i nyere tid oftest bare kalt «Skiforeningen». Fra slutten av 1800-tallet og framover ble for øvrig skiaktiviteter sterkt knyttet til den nasjonale identiteten, først hos den borgerlige eliten som de avbildete ungdommene antakelig var født inn i, men etter hvert også i bredere befolkningslag.

Studentjubileet 1886.

Professor, zoolog Robert Collett [xylografi]

På Sarabråten, 1874.

Camilla Colletts fire sønner.

References

License information

  • License Ingen rettigheter reservert (CC0)

Metadata

  • Alternative name
    • 388 - FR
    • F1F44542-FE13-4853-8AF2-E7F16DE9AF12 - Nasjonalmuseet ID
  • Part of datasetFotografregisteret (Norge) (Preus museum)
  • ProviderKulturNav
  • Date publishedNovember 18, 2015
  • Date updatedMay 2, 2024
  • UUIDb6e7f2d8-870f-434d-8b65-48687ce50574

Share to