Heyerdahl fikk sin formelle kunstutdanning i München mot slutten av 1870-årene, da undervisningen var forankret i renessansens og barokkens kunst. Fra denne perioden gjorde Heyerda ...
Heyerdahl fikk sin formelle kunstutdanning i München mot slutten av 1870-årene, da undervisningen var forankret i renessansens og barokkens kunst. Fra denne perioden gjorde Heyerdahl seg bemerket med verket "Adam og Eva utdrevne av Paradis" (1877), som er naturalistisk i tråd med München-skolen, men med tydelig inspirasjon fra spansk barokkunst. Heyerdahl var på denne tiden først og fremst å regne som historiemaler, men et opphold i Telemark i 1881 førte til at han tok opp landskapsmaleriet tydelig påvirket av fransk friluftsmaleri. Som en virtuos byttet Heyerdahl mellom ulike teknikker og uttrykk – mellom det klassiske historiemaleriet og det mer moderne, nesten impresjonistiske landskapsmaleriet. Som gaven til Henrik Ibsen viser hørte døds- og sykescener med til tidens kunstneriske repertoar, som en del av tidens sosial-realistiske engasjement. "Det døende barn" (1882) er Heyerdahls hovedverk fra tiden i Paris (1880-82), og et motiv han kom tilbake til ved flere anledninger. I 1890-årene bosatt Heyerdahl seg i Paris, og ble boende der livet ut.
