"Fra Storvatnet statsskog - Nieuvejaars skogstue"

Den 6. februar 2013 hadde lokalavisa Nord-Salten følgende reportasje basert på tre fotografier av denne koia fra Norsk Skogmuseums samling [DSS. 0686, DSS. 0905 og DSS. 0907] etter den statlige skogetaten:

MUSBAKK – MINST 115 ÅR GAMMEL!
Når det sommeren 1919 foretas en grundig modernisering av skogstua i Straumfjordstorvatnet (Musbakk), omtales den som «Nieuwejaars skogstue». Gamle bilder forteller historie …

Det er skogvesenets folk, trolig sammen med lokale hjelpere, som sørger for at den gamle skogstua mer eller mindre blir som ny i løpet av noen sommerdager i 1919. Skogvokter Hestvik er der, det er også skogkonsulent i landbruksdepartementet, Henrik Jelstrup. Sistnevnte har fotoapparat, og dokumenterer noen av det som skjer.

Lokalavisa har flere ganger omtalt den gamle skogstua i Straumfjordstorvatnet. «Musbakk», som den kalles blant folk, har vært i dårlig forfatning i mange år og trenger stell og vedlikehold. Skogstua er et kulturminne som jegere og friluftsfolk har og har hatt et forhold til. Men den ligger langt av lei, og har tydeligvis hatt lav prioritet i offentlig vernesammenheng. Lokale initiativ og dugnad med lange mellomrom og over lang tid har likevel sørget for at den fremdeles står i noenlunde forfatning.

Man har ikke visst hvor gammel skogstua egentlig er. Noen mener å ha hørt at Musbakk ble bygd så seint som i 1929, andre at den har en historie bak på 1800-tallet. Nå mener Lokalavisa å ha et svar, riktignok med noen forbehold ….

Og ledetrådene til et rimelig godt begrunnet svar på «myseriet, de finner man i bildene som skogkonsulent Jelstrup tok sommeren 1919, og bilder tatt av skogvokter Anders Glærum 7 år tidigere, i 1912. Alle disse gamle fotografiene eies av Norsk Skogmuseum på Elverum, og er gjort tilgjengelig via internett via www. digitalmuseum. no.

I svært kortfattede kommentarer til bildene som ble tatt av den «nye» skogstua sommeren 1919 omtales den som «Nieuwjaars skogstue» Det må bety at den opprinnelig har vært satt opp av forstmannen Carl Henrich Nieuwejaar. I bildetekstene fortelles det også at granene i lia nedenfor hytta skal være plantet av Nieuwejaar samme år som skogstua ble bygd.

Bergenseren Nieuwejaar (f. 1852) kom til Salten som forstassistent omkring 1880. Senere avanserte han til skogforvalter, og bodde sammen med sin familie på Storjord i Saltdal. Nieuwejaar var skogforvalter til 1902, da han ble avsatt på grunn av angivelig underslag. Familien dro da til Kanada, hvor Carl Nieuwejaar senere druknet i Ontariosjøen. I etterkant ble det avdekket at han likevel ikke hadde gjort underslag, og enka fikk da erstatning fra Staten. [Dette er en misforståelse - se merknad nedenfor]. Nieuwejaar har fått eget minnesmerke i Saltdal.

Anders Sivertsen Glærum fra Surnadal var skogvokter i Salten noen år etter Nieuwejaar. Sommeren 1912 var han på befaring i Storvatnet, også han med fotoapparat. Resultatet ble en rekke fagbilder av skogen i området, men også ett av stor interesse når «Musbakks» historie skal kartlegges og avsløres. Glærums foto fra 1912 viser en mann og en gutt foran ei lav skogstue, bygd av grovt tømmer. Denne skogstua må være den opprinnelige «Nieuwejaars skogstue». Og kanskje var det nettopp på grunnlag av skogvokter Glærums observasjoner og anbefaling at skogstua noen år seinere gjennomgikk en betydelig oppgradering og modernisering? Fotografiene fra sommeren 1919 forteller at skogstua da ble hevet flere omfar og at den fikk nytt torvtak. Samtidig ble sikkert noe av det gamle tømmeret erstattet av nytt.

Skogstua i Straumfjordstorvatnet anno 1912 ser gammel ut. Men når var den bygd? Et annet av Glærums bilder viser ifølge bildeteksten plantet granskog som er blitt 15 år gammel, altså plantet i 1897. Men er dette Nieuwejaars granplaner fra samme sommeren som han bygde skogstue?
Det man kan slå fast, er at Musbakks historie i hvertfall må gå tilbake til dette året, 1897.

Det man ikke vet, er om det ble plantet gran flere ganger på 1800-tallet, og om Nieuwejaars skogplanting dermed kan ha foregått enda lenger tilbake i tid.

Tilstanden til skogstua, slik man kan bedømme den ut fra bildet fra 1912, tyder på at den da må ha vært eldre enn 15 år. At Carl Henrich Nieuwejaar i 1897 først og fremst hadde søndre Salten som arbeidsområde, gir også et hint om at hans aktive sommeropphold i Storvatnet sannsynligvis må ha funnet sted flere år tidligere.

Kanskje i hans unge dager som forstassistent?

Ble «Musbakk» bygd allerede på 1880-tallet? Mye tyder på det …

Trolig kan dypdykk i Statskogs arkiver gi et endelig svar.

http://www. nord-salten. no/no/nyheter/musbakk-minst-115-ar. gammel10726 06. 02. 2013

Merknad fra museets registrator (BB):

Nieuvejaar var skogforvalter fra 1. januar 1896 til våren 1902. Da hadde skogadministrasjonen fattet mistanke om at det var noe galt med regnskapene fra Søndre Salten forstdistrikt. Det viste seg at Nieuwejaar ikke kunne gjøre rede for 11 693,64 som var stilt til disposisjon for forvaltningen av statens og opplysningsvesenets fonds skoger. Dette var et stort beløp, det tilsvarte om lag fem årslønner for en mann i Nieuwejaars stilling. Han ble avskjediget fra stillingen og en økonomisk garanti på 2 000 kroner ble inndratt, resten av pengene måtte staten oppgi. Nieuwejaar ble aldri frifunnet. Den statlige skogetaten holdt snarere fast ved sin oppfatning om ham: «Nieuwejaars Forhold baade i Skogen og paa Kontoret var saa mislig, at det vel maa kunne siges, at det off. neppe har hat synderlig nytte av ham.» Det siste var vel noe drøyt, for han hadde tross alt organisert grøftig og planting og dermed bidratt til å øke skogens framtidsverdi. Etter at Nieuwejaar og den eldste sønnen druknet ved Anticosti på Canada-kysten ble det søkt om pensjon for enka, som ble sittende i fattige kår med tre barn som hun måtte forsørge aleine ved å påta seg husarbeid. Det vanlige prinsippet i staten var at medarbeidere som ble oppsagt på grunn av underslag også tapte pensjonsrettighetene sine. Ledelsen i den statlige skogetaten følte imidlertid sympati med Magda Nieuwejaar og innvilget henne en beskjeden, årlig pensjon. Intensjonen bak dette var ikke å gi den avdøde skogforvalteren oppreising etter underslaget.

Collapse text