"Innlasting av barketrommel til Geithus Bruk 1966."
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet p ...
Bygginga av Geithus Bruk i Modum var et av de store industrireisingsprosjektene i Union-konsernet ved inngangen til 1960-åra. Tanken var å reise etablere treforedlingsvirksomhet på eiendommene Skredsvik og Geithus Bruk, som begge var i Unions eie. Konsernledelsen tenkte seg at utbygginga skulle skje i fire faser. Første byggetrinn skulle omfatte et tømmermottak med renseri. Renseriet skulle få en kapasitet på 130 000 kubikkmeter (fastmasse) og skulle avgi om lag 50 000 kubikkmeter bark. Til denne barken skulle det reises et eget forbrenningsanlegg. Som andre byggetrinn ville konsernledelsen reise et sliperi, i første omgang med en kapasitet på 60 000 tonn tremasse per år, men med utvidelsesmuligheter til mer enn det dobbelte. Som et tredje byggetrinn så man for seg en papirfabrikk som skulle levere cirka 80 000 tonn papir i året. Til denne fabrikken skulle det reises et eget fyrhus. Som fjerde byggetrinn tenkte man seg en cellulosefabrikk som skulle levere 25 000 tonn sulfittcellulose i året. Det var bare det første byggetrinnet med tilhørende kabelkranbane og sidespor fra jernbanen som ble realisert. Renseriet, som var av samme type som det som ble reist ved morbedriften Union i Skien, ble satt i drift sommeren 1967. Flisa fra anlegget ble transportert til andre fabrikker i Union-konsernet, særlig til Skotselv Cellulosefabrik, som kokte cellulose med Geithus-flis som råstoff. I 1970-åra, som var en vanskelig periode for denne industrien, valgte morselskapet Union Co. å prioritere modernisering og kapasitetsutvidelse ved hovedanlegget i Skien. Blant ofrene for denne strategien ble blant annet Skotselv Cellulosefabrik, Geithus Bruk og - ikke minst - planene om en stor, integrert treforedlingsfabrikk på Geithus. På Skotselv gjorde Union-konsernet avtale om at transformator- og generatorprodusenten National industri skulle overta lokalene og deler av bemanninga. Industrilokalene på Geithus Bruk ble etter brukt som lager etter avviklinga av kubb- og flisproduksjonen.
SubjectShoveldoser i arbeid ved barkhaugen på tomta utenfor Geithus Bruk på Modum i Buskerud. Barken er avfall fra renseriet ved bedriften, der cellulosekubben ble kjørt i digre barketromler hvor de våte tømmerstokkenes gnissing mot hverandre og mot ribber inni tromlene fikk barken til å løsne. Bark ble det stadig mer av ved treforedlingsbedriftene i 1960-åra, i og med at mange av leverandørene sluttet å barke i skogen. Ved anlegget på Geithus Bruk gikk løsbarken videre fra trommelen til en barkriver, og deretter til ei barkpresse, hvor mye av fuktigheten fra den foregående prosessen ble presset ut. Derfor skulle den, etter de opprinnelige planene, blåses videre til en barksilo. Fra denne siloen var det meningen at barken skulle mates inn i fyrhuset. Man skulle altså nyttiggjøre seg avfallet ved å produsere damp, som kunne komme den øvrige produksjonsprosessen. Presset bark hadde et fuktinnhold på cirka 55 prosent og en brennverdi på 1 700 – 2 000 kcal per kilo. Hvorfor disse store barkmengdene ved Geithus Bruk ligger i friluft i stedet for i silo vet vi foreløpig ikke.
Title"Innlasting av barketrommel til Geithus Bruk 1966." (Innskrift på baksida av kopi av fotografiet i arkiv etter Drammenselvens Papirfabrikk)Fotografs tittel
Dette og mange andre fotografier kom til Norsk Skogmuseum i forbindelse med at selskapet Nordic Paper nedla papirfabrikken på Geithus og overførte arkivmaterialet til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».