Preparering av podevoks ved skogplanteskolen på Sønsterud i Åsnes (Hedmark). Podevoksen varmes i ei tønne uten lokk, med hull i sideflatene, antakelig for å gi oksygen til bålet i...

Sønsterud planteskole i Åsnes kommune i Solør, om lag sju kilometer øst for dagens kommunesenter, Flisa, ble etablert i 1938. Etableringa var et ledd i den statlige skogforvaltningens bestrebelser for å realisere den store skogkultur- og skogreisingsplanen Stortinget vedtok samme år. For å leve opp til ambisjonene i denne planen anså man det nødvendig å tidoble planteproduksjonen, fra fem millioner planter i året til femti millioner. På dette tidspunktet hadde Norge 92 skogplanteskoler, de fleste av dem svært små. Sønsterud skulle bli et storanlegg. Gardsbruket anlegget ble anlagt på hadde 360 mål med lettdyrket sandjord, et areal som seinere er økt til 630 mål. Oppbygginga av planteskoleanlegget ble ledet av den viljesterke forstmannen Charles D. Kohmann, som også var leder for Statens klenganstalt (Skogfrøverket) på Hamar. Etter 2. verdenskrig fikk Kohmann konsentrere seg om frøproduksjonen på Hamar. Dermed ble lederoppgaven ved Sønsterud planteskole en heltidsstilling, først for Richard Thorkildsen og seinere for flere andre dyktige fagfolk. En annen viktig person i utviklinga av planteskolen på Sønsterud var Waldemar Opsahl, som var statskonsulent i skogkultur. Han la forholdene til rette slik at Sønsterud ble utviklings- og utprøvingssted for nye maskiner som skulle effektivisere skogplanteproduksjonen. Mange av prototypene ble utviklet ved Landbruksteknisk institutt på Ås i Akershus. Sønsterud ble også kursarena for norske planteskolefolk, og denne aktiviteten bidro til modernisering og kvalitetsheving i norsk skogplanteproduksjon. Lokalt ble planteskolen en stor arbeidsplass, ikke minst for kvinner, i et lokalsamfunn der mulighetene for lønnsarbeid ellers var svært begrensete. Som skogplanteskoler flest hadde Sønsterud ei storhetstid i 1950- og 60-åra. Deretter sank etterspørselen etter planter langsomt, raskere etter 1990 mot et lavmål tidlig på 2000-tallet. I forkant av denne krisa, i 1989, bestemte myndighetene at de statlige skogplanteskolene skulle privatiseres. For Sønsteruds del ble dette en lang og vanskelig prosess, blant annet fordi staten i forkant av prosessen hadde tappet virksomheten for kapitalreserver. Først i 1999 kunne staten trekke seg helt ut og overlate virksomheten til et privat aksjeselskap der Hedmark skogselskap var største aktør. Seinere er driften overtatt av Trysil planteskole.

I etterkrigstida Hedmark Skogselskap fikk leie cirka 500 mål av jorda på Sanderud, samt det 655 mål store underbruket Braset i Vangsåsen til frøproduksjon i en periode på 40 år fra 1986. Utplantinga av grunnstammer for en granplantasje på Sanderud startet samme høst. Podete grunnstammer ble levert av Sønsterud planteskole. Sanderud fikk også et felt for produkshjon av bjørkefrø, og i 2004 ble det anlagt en liten plantasje for svartor. På Braset ble det blant annet anlagt en contortaplantasje. Sanderud-anlegget er Norges største skogfrøplantasje.

Den 31. oktober 1986 publiserte Hamar Arbeiderblad følgende reportasje om skogfrøplantsjeprosjektet på Sanderud, signert Henning Holter Christensen:

«Landets største granfrøplantasje.
Landets største granfrøplantasje er i ferd med å ta form i Stange. På gården Sanderud skal et 500 dekar stort areal bli en gigantisk plantasje for lavlandsskog. Prosjektet omfatter nøyaktig registrering av 20 000 trær.

I disse dager plantes de første 4 000 småbuskene på Sanderud gård. De fem år gamle buskene blir ventelig produktive rundt midten på 1990-tallet, opplyser fylkesskogmester Olav Kaveldiget til Hamar Arbeiderblad.

Gigantprosjektet, som er helt unikt her i landet, støttes av Statens skogfrøverk, Sønsterud planteskole og fylkeskommunen. Fylket har leid ut jorda til prosjektet på en 40-års kontrakt. Skogselskapet er driftsansvarlig.

2 MILLIONER
Fylkesskogmester Olav Kaveldiget opplyser at frøplantasjen i Stange vil dekke behovet for frø til lavlandsskogen i sørøst-Norge. Arealet ved Sanderud utgjør egentlig bare 10 prosent av det totale frøavlsarealet i Norge. Sanderudprosjektet blir allikevel enestående med sine 20 000 trær på rekke og rad.

Prosjektet har en treårig tidsplan. Høsten -88 skal hele feltet på 20 00 trær være ferdig etablert. I år skal 100 dekar beplantes, mens arealet dobles i 1987 og 1988. Landbruksdepartementet ved Landbrukets Utbyggingsfond (LUF) har bevilget 1 million kroner, men samlet vil hele prosjektet trolig komme opp i 2 millioner kroner.

For å utnytte Stange-jorda hundre prosent, kommer vi til å vurdere andre treslag i tillegg på visse småfelter. Valg av treslag gjenstår, men contorta, furu eller lerk er vurdert. Disse treslagene er det mulig å putte inn i plantasjen. Lerkeproduksjonen i Norge er interessant. Selv har vi ikke så mye behov for lerkefrø, men internasjonalt er etterspørselen stor. Et eksportland er for eksempel Island. Skogbruket her hjemme vil også enten kunne bruke frøene selv, eller sende de på eksport, sier Kaveldiget.

STORT ANSVAR
Fylkesskogmesteren legger ikke skjul på at utviklingen på frøavlområdet bokstavelig talt har eksplodert de siste åra. Nå hviler det selvfølgelig et stort ansvar på Hedmarkskogbruket for å videreutvikle prosjektet.

Hamar Arbeiderblad besøkte forleden leder ved frøplantasjen i Stange, Anne Herud. En plantegjeng er nå i ferd med å sette de første 4 000 trærne i bakken før frosten kommer. Herud overlater imidlertid ikke noe til tilfeldighetene. Hvert eneste tre som skal ut på det 500 dekar store området, blir katalogisert, og kan med letthet finnes fram i dataarkivet. Samtlige 20 000 grantrær har sitt eget nummer.

MØYSOMMELIG PROSESS
Først om 10 år kan prosjektarbeiderne samle kongler fra et produktivt tre på Sanderud. Dette er tida fram til den endelige frøproduksjonen. Herud regner med at det vil være mulig å samle kongler fra grantrærne i 25 år. Frøplantasjen i Stange skal gi frø til lavlandsskog fra 140 meter til 300 meter over havet i sørøst-Norge.

Noen har reagert på at vi bruker dyrkningsjord til dette prosjektet. Til det kan jeg si at det er frø vi jobber med og ikke trevirke. Det blir nemlig vanskeligere og vanskeligere å samle frø fra skogen i åra framover. Og etter 40 år skal frøavlstrærne hogges ned.

ELITETRE
Det ligger et oppsiktsvekkende arbeid bak Stange-prosjektet. Frøene fra den framtidige frøplantasjen blir av beste klasse. De 20 000 grantrærne som i nærmeste år skal plantes på Sanderud, er podet med kvist fra et elitetre. Det vil si at kvist fra spesielle trær med fin kvalitet er podet på stammen til grunntreet. Herud forteller at når grantreet får kongler, får frøet fra podingen de samme egenskaper som modertreet. I år har Sønsterud og Biri planteskoler podet 4 500 trær. Hele 85 prosent av podingene har slått til, og det er ekspertene meget tilfreds med.

BEDRE TILVEKST
Hvorfor er det så nødvendig å komme i gang med frøplantasjen nå, Herud?

Vi trenger bedre plantegrunnlag. Plantasjen i Stange vil gi oss planter av ekstra god kvalitet. Dette har mye å si for økt tilvekst. Vår målsetning er å kunne benytte frø fra utelukkende fra frøplantasjer. Konglesankingen er nemlig usikker, sier Herud.

SÅFORSØK
Fylkesskogmester Olav Kaveldiget opplyser forøvrig at skogbruksetaten i Hedmark har interessante frøforsøk i gang i Vang. Et 70 dekar stort område i Vangsåsen skal brukes til contorta våren -88. I samme område planlegges også en furufrøplantasje på 80 mål.
På Braset i Vang skal vi drive såkalte avkomforsøk på 150 dekar. Disse forsøkene er et viktig ledd i frøplantasjeforsøkene. Hensikten er å teste foreldrekombinasjonen. Dette gjøres ved å velge framtidsstammer, og momenter som vekst, kvalitet og ikke minst plantens motstand mot frost, er helt avgjørende, presiserer fylkesskogmester Kaveldiget.»

Collapse text