Fangstgrav for elg på Dokkfløy i Vestre Gausdal, rekonstruert på grunnlag av arkeologiske undersøkelser som ble gjort i dette området i forkant av kraftutbyggingsarbeider i slutten...

About the object

• IdentifierSJF-F.006369
• Avbildet stedNorge Oppland Gausdal Sør-Gudbrandsdalen Gausdal Vestfjell Dokkfløy
• Specific subject termsFangst Fangstgrop Elggrav Elg Arkeologi Rekonstruksjon
• SubjectFangstgrav for elg på Dokkfløy i Vestre Gausdal, rekonstruert på grunnlag av arkeologiske undersøkelser som ble gjort i dette området i forkant av kraftutbyggingsarbeider i slutten av 1980-åra. Området ligger 700-900 meter over havet. Her er det fortsatt elgtrekk i mai og i november-desember. Arkeologene som undersøkte området registrerte 121 groper som man antok hadde vært brukt til fangst, altså som dyregraver. Disse ligger i rekker, og undersøkelsene viste at det har vært skigardliknende gjerder mellom dem, slik at elg som ville passere ble ledet mot åpningene i disse gjerdene, hvor dyregravene lå. Ved undersøkelsen av den dyregrava som ble rekonstruert mente arkeologene å kunne påvise spor etter tre konstruksjonsfaser, sannsynligvis fordi dyregrava hadde forfalt og måtte repareres eller gjenoppbygges. Elggrava består av en oval, traktformet nedgravning (3, 7 X 2, 3 meter i toppen) med en hellingsvinkel på 45 grader ned mot ei rektangulær grop med loddrette vegger i botnen. Denne nederste delen av grava er så trang at elgen knapt fikk plass til å løfte beina. Hele fangstgropa er kledd med halvkløvninger av bjørkevirke. Dette materialet var hardt og glatt, noe som antakelig skulle gjøre det umulig for elgen å kravle seg opp, om den skulle få beina opp fra den nederste, trange delen av gropa. Det er lagt en jordvoll mot kortsidene av elggrava, altså den retningen elgene kom inn mot grava fra, og den retningen de ville ta for å komme videre. Disse jordvollene bidro til at fallhøyden ble forholdsvis høy, og at dyret måtte høyt opp for eventuelt å komme ut igjen. Det ble funnet fragmenter av furuspiler og bjørnemose, antakelig rester av det dekkmaterialet som ble brukt for å skjule gropa for viltet, da den ble arkeologisk undersøkt. Slikt dekke inngår av ulike årsaker ikke i rekonstruksjonen. Radiokarbonanalyser av organisk materiale fra de arkeologiske undersøkelsene tyder på at denne dyregravslokaliteten var i bruk fra cirka 200 før Kristus til om lag 500 etter Kristus, og deretter fra omkring 1000 til 1700 år etter Kristus. Det tok to personer ti dager å bygge denne fangstgrava med de redskapene man mener at de som bygde dem hadde. Fangstgraver av denne typen ble tildekt med sikte på passiv fangst. Også dette har vært prøvd på Dokkfløy i samarbeid med fagfolk fra NINA – Norsk institutt for naturforskning. Arkeologen Harald Jacobsen (1954-2017), som ledet rekonstruksjonsprosjektet, har i ettertid registrert at denne rekonstruksjonen er blitt brukt som modell for elggravrekonstruksjoner flere andre steder, noe han beklager. Den rekonstruerte fangstgropa på Dokkfløy er nemlig ingen standardmodell som ble brukt alle steder det foregikk passiv fangst av elg til alle tider. Dette er en spesiell variant som er basert på observasjoner fra arkeologiske undersøkelser nettopp på Dokkfløy.
• Type Photograph