Der vognene harpes - Arbeidet i skiften : fra skiftingen på Loenga

Dette bildet er fra Loenga,på den såkalte "eselryggen"

Her ble ferdiglastede godsvogner til forskjellige byer i Norge trukket over "eselryggen" med skiftetraktor fra opplastingstomtene(terminalene) rundt om på Oslo Ø og fra havnesporene, for så å bli sluppet ned, avbremset og gruppert på sine respektive avgangspor,samt deretter sammenkoblet til hele godstogstammer som eksempelvis gikk til disse 3 byene:Trondheim, Bergen og Åndalsnes.
Slippinga (renninga) herfra foregikk på den måten at man trakk vognene over en liten bakkekam,og koblet fra (f.eks 1 vogn som var adressert til Bergen) og dyttet denne tilbake over bakkekammen,slik at den ble rullet avgårde nedover og inn på det bestemte sporet som samlet alle vognene til Bergen.
Den samme måten ble gjort med vognene til Trondheim og Åndalsnes.
Dette lettet skiftingen betraktelig da man ellers hadde måtte trekke frem og tilbake på 3 spor mange mange ganger for å skifte sammen disse 3 togene.

Inne i den lille bua bak skiftekaren på bildet,var det 21 trykknapper som ga beskjed til stillverket om hvilket av de 21 sporene på Loenga det skulle slippes vogner inn på,slik at stillverksoperatøren kunne legge sporveksler inn på riktig spor.
I tillegg var det også montert en knapp som tente lyssignaler langs sporet, som ga beskjed til lokomotivfører om han skulle trekke frem,komme tilbake eller stoppe.
Det var også en mikrofon i bua slik at det ble annonsert i høytaleranlegg i åk over Loenga hvilket spor det ble sluppet vogner inn på,dette måtte gjøres for å opplyse skifterne som hadde jobben med å avbremse vognene nede på avgangssporene,slik at det ikke buttet for hardt i sammen og for å skåne vogner og last før de ble koblet sammen til tog.
Man kan også se et par rør stående mot bua ved siden av skiftekaren, disse ble brukt til å vippe av koblingen (koblet) mellom vognene før de ble dyttet tilbake.
Det var da 2 mann som hadde denne jobben på "eselryggen" den ene hadde oppgaven med å lese på vognmerkelappene hvor vogna skulle hen samt vippe av koblingen mellom vognene,og gi beskjed til den andre som hadde jobben med å trykke på sporangiverknappene til stillverk og gi lyssignal til lok.fører,samt annonsere i mikrofonen til dem som avbremset vognene.
Da det av og til kunne bli lang avstand mellom han som vippet av koblingene og han som betjente knappepanelet ble det også benyttet et eget tegnspråk for alle 21 sporene på Loenga
Dette måtte til istedet for å stå å skrike til hverandre for å beskrive hvilket spor neste vogn/vogngruppe skulle slippes på.
Eks:
spor 8 veive et 8 tall med ene armen.
spor 9 ta seg til skrittet. (peis)
spor 10 begge hendene i været med sprikende fingre.
Litt artig å tenke tilbake på er at all komunikasjonen dengang foregikk uten radio,
det var kun håndsignaler, lyd og lyssignaler.