Den 5. januar 1932 sto denne nekrologen i avisa «Nationen»:
«Fhv. skogdirektør Michael Andreas Saxlund døde igaar af hjertelammelse, 85 ½ aar gammel. Saxlund var født i Vardø og v...
Den 5. januar 1932 sto denne nekrologen i avisa «Nationen»:
«Fhv. skogdirektør Michael Andreas Saxlund døde igaar af hjertelammelse, 85 ½ aar gammel. Saxlund var født i Vardø og var sønn av høiesterettsassessor Saxlund. Efter at han var blitt student i 1866 studerte han forstvesen i Tyskland og blev derefter i 1870 ansatt i det norske forstvesens tjeneste. I 1895 blev han skogforvalter paa Hedemarken, og i 1903 blev han utnevnt til skogdirektør, fra hvilket embede han i 1916 tok avskjed. For fortjenester for det norske skogvesen blev han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.
Skogdirektør Saxlunds gjerning som forstmann falt i en tid da det norske skogvesen gjennemgikk en rik utvikling, og han har selv været med paa aa sette merker i denne utvikling. Det kan nervnes at det var Saxlund som unnfanget ideen om aa la skolebarn plante skog. Det er 41 aar siden han slo til lyd for dette arbeide, som har baaret saa rike frugter.
Saxlund var æresmedlem av Norsk forstmannsforening, i flere aar medlem av Det norske skogselskaps representantskap og hadde gjennem aarene en rekke andre tillitsverv.»
I Morgenbladet ble Saxlund minnet slik (4. januar 1932):
«Fhv. skogdirektør Saxlund er imorges avgått ved døden av hjertelammelse, 85 ½ år gammel. Efter å være blitt student i 1866 studerte han forstvesen i Tyskland og blev derefter i 1870 ansatt i det norske forstvæsens tjeneste. I 1895 blev han skogforvalter på Hedemarken, og i 1903 blev han utnevnt til skogdirektør. Saxlunds gjerning som forstmann falt i en tid da norsk skogbruk gjennemgikk en rik utvikling. Og han har selv været med å sette merker i denne utvikling. Ut fra sitt syn på skogsaken har han ivret for at staten skulde overta skog i størst mulig utstrekning, og betydelige arealer blev i hans tid innkjøpt. Han har altid arbeidet for, at de private skogeiere skulde benyttesakkyndige folk ved behandlingen av sine skoger, og han har som ledd i dette arbeide fått utvidet den lavere skogbruksundervisning og fått opprettet flere nye skogskoler. Alt hvad der overhodet kunne bidra til en mere rasjonell og intensiv behandling av våre skoger, har i Saxlund alltid hatt en varm talsmann.
Da Saxlund i 1916 tok avskjed som skogdirektør, blev han utnevnt til kommandør av St. Olavs orden.»
Litografisk gjengivelse av et fotografisk portrett av den norske forstmannen Michel Andreas Emil Saxlund (1851-1926). Fotografiet er tatt i et studio. Saxlund var kledd i mørk dress med ei kvit skjorte med mørke striper (rutemønster) og lav krage (uten sløyfe eller slips). Da dette fotografiet ble tatt hadde Saxlund bart og sidestrøket, mørkt hår med nokså høyt hårfeste. Han kan se ut til å ha vært om lag 40 år gammel.
Saxlund var født i Vardø i Finnmark, som sønn av en høyesterettsadvokat. Han tok eksamen artium i 1866, og studerte ved Bayerische Forstlehranstalt i Aschaffenburg i perioden 1867-1869. Da Saxlund kom tilbake til Norge ble han ansatt som forstmester for Hakadal verks skoger. I 1873 kjøpte han jord og skogeiendommen Dikemark i Asker. Fem år seinere flyttet Saxlund imidlertid til Skien for å bli forstmester i Fossum verks skoger. I perioden 1891-1895 var han forstassistent i de statseide skogene på Helgeland. I påfølgende femårsperiode – 1896-1900 – var Saxlund statens forstmester i Hedmark. Deretter var han skogkonsulent i Landbruksdepartementet et par år, før Saxlund avsluttet yrkeskarrieren ved å være skogdirektør i perioden 1903-1917. Han hadde bred oversikt over fagfeltet sitt, noe som blant annet kom til uttrykk i «Norsk Skovlexicon», som ble publisert som bilag til Den norske Forstforenings årbok i 1880-åra. I tillegg til dette skrev Saxlund en del artikler, blant annet om tømmermåling, i fagtidsskriftene. Han ble hedret med æresmedlemskap i forstmannsforeningen og St. Olavs orden. Dette fotografiet er antakelig et utklipp fra et av det norske skogbrukets fagtidsskrifter.
En innrammet versjon av dette portrettet er registrert i Norsk Skogmuseums samling som gjenstand under nummeret SJF. 13554.
Dette er ett av flere innrammete portretter som lenge prydet veggene i kontorene til den seksjonen i det skogbruksfaglige miljøet ved Norges landbrukshøgskole/Universitetet for biovitenskap på Ås i Akershus. Førsteamanuensis Lars Helge Frivold holdt sin siste forelesning 15. februar 2012, og overlot da kontoret sitt til en etterfølger som ikke hadde det samme forholdet til de skogakasdemiske gründerskikkelsene som han hadde hatt sjøl. Etter å ha spurt etterfølgeren og en del yngre kolleger om de ønsket å overta portrettsamlinga og fått negative svar på dette, bestemte han seg for å overlate bildene til Norsk Skogmuseum. Bjørn Bækkelund fra museet overvar Frivolds avskjedsforelesning, og fikk bildene med tilbake til Elverum etter denne begivenheten. Kapasitetsutfordringer i museet førte til at det gikk to år før samlinga ble registrert. Bildene ble registrert som gjenstander fordi museet fra før har en del kontormøbler etter et par kjente skogfunksjonærer. Portrettsamlinga kan derfor tenkes brukt på veggene i et eventuelt rekonstruert kontormiljø. Motivene har også en verdi som portretter av sentrale forstmenn. Mange av dem vil derfor også bli registrert i museets fotodatabase.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».