Røa.

villabebyggelse, hager, kulturlandskap

Created with Sketch.

Palladios villaer

Palladios villaer er en samling av verk av den italienske arkitekten Andrea Palladio og hans medarbeidere i Veneto, hovedsakelig i provinsen Vicenza. Palladios arbeider i byen Vicenza, byen selv og disse villaene er satt på UNESCOs liste over verdensarven. På 1400-tallet begynte republikken Venezia å vende blikket mot landet innenfor byen. Dette skyldtes dels at handelen på havet endret seg og dels at de så farer fra landsiden. Den venetianske staten gikk sammen med private landeiere for å utnytte de uproduktive områdene. I 1556 opprettet de Magistratura del Beni Incuiti (magistraturet for udyrkede eiendommer). Ekspansjonen innover i landet ledet til at de ryddet og drenerte landområder som ble til jordbrukseiendommer. Velstående og adelige fra Venezia anskaffet slike eiendommer. De hadde bruk for infrastruktur til gårdsdriften, og etter hvert som landbruket ble en vesentlig inntektskilde, slo de seg også ned der. De ønsket imidlertid ikke å forlate den komfort og kultur de var vant til. Dette ledet til at villaen utviklet seg. Palladio var ikke den første som tegnet villaer i Veneto, men hans forgjengere tegnet og bygget villaer hvor de lot resten av gårdsbygningene være. Villaene før Palladio var dessuten gjerne sommerboliger. Det var Jacopo Sansovino som tok i bruk de klassiske elementene og som laget en samling av uthusene. Det var dette Palladio videreutvilket. Han så hovedbygget og resten av gårdsbygningene i sammenheng. Han introduserte en villa hvor uthusene ble samlet i et par barchesse på hver side av hovedbygget. Av vellykkede ferdigstilte eksempler på dette kan nevnes Badoer, Emo og Barbaro. Det er ikke alle av Palladios villaer som er hovedbygning i et gårdsbruk. Noen av dem er snarere små palasser i bymessig område eller like utenfor en by. Villa Foscari og Villa Capra (La Rotunda) er eksempler på slike villaer. Palladio utviklet sin villa fra den første, Villa Godi, som knapt har referanser til romerske forbilder. Etter sitt to års opphold i Roma i 1546–47 begynte han å tegne de villaene som etter hans tid har blitt forbilder for arkitekter over hele verden.

Babylons hengende hager

300px|Det franske Petit Larousses tolkning fra 1912 av de hengende hager. Babylons hengende hager var et av oldtidens sju underverker, et firkantet hageanlegg båret av søyler. Nebukadnesar II (konge 605—562 f.Kr.) skal ha latt det bygge for sin dronning. Nebukadnesar II fikk bygget hagene for å behage sin medinske dronning Semiramis som lengtet tilbake til sin barndoms fjellrike høyland. Paradoksalt er alt det vi vet om de hengende hagene skrevet av mennesker som selv aldri så dem, blant annet de greske historikerne Berossus, Diodorus Siculus, Strabon og Philo av Byzantium. Babylonske skrifttavler som var samtidig med Nebukadnesar II, som ble skrevet av mennesker som burde ha sett Hagene, inneholder ikke en eneste referanse til Hagene, men inneholder beskrivelser av palasset, byen Babylon og Babylons Gyldne Murer – strukturer som eksisterte samtidig som Hagene. right|300px|En tegning av Martin Heemskerck fra 1500-tallet av de hengende hager med Babels tårn i bakgrunnen.Detaljerte beskrivelser av Hagene kommer fra eldgamle greske kilder, inkludert tekstene til Strabon og Philo av Byzantium. Babylons hengende hager beskrives som en avtrappet pyramide som reiste seg mot himmelen terrasse for terrasse. Den hvilte på et kvadratisk fundament med tverrmål på omtrent 480 m. Hver terrasse var støttet opp av skyggefulle søylearkader, og disse støttepillarene var hule og fylt med jord for å gi rom for store trær. Hver terrasseavsats var rikt beplantet med alle slags planter; bregner, blomster og trær. Det skal også ha vært eksotiske dyr i disse hagene. Et kunstig vanningsanlegg bestående av pumper og kanaler forsynte hele strukturen med vann fra Eufrat. Mange moderne historikere mener derfor at Hagene kan ha vært oppdiktet. Det har blitt fremmet følgende teori: Da Aleksander den stores soldater nådde det fruktbare Mesopotamia i år 331 f.Kr (altså over 200 år etter at Hagene angivelig ble bygget) og fikk se den vakre byen Babylon, ble de svært imponert. Da de senere returnerte hjemlandet sitt, var det med fantastiske historier om hva de hadde sett: De fantastiske hagene og palmetrærne i Mesopotamia Nebukadnesars palass

1 comment

  • Melumveien 57 er huset midt på bildet, mens nr 55 er til venstre og til høyre. I hagen til nr 55 midt på bildet nede mener jeg man skimter brønnen hvor det ble hentet vann før utbygging ble startet på 1930 tallet. Bildet har alltid hengt på veggen hjemme hos oss (postkort). Mvh Espen Wager (99030371)

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to