hodeplagg

Created with Sketch.

Fess (hodeplagg)

155px|Fess på ung beduin i Israel 2005. Fess (bokmål) eller fez (riksmål), noen ganger kalt tyrkerlue, er et hodeplagg med tilnærmet sylinderformet pull, mer eller mindre flat topp og uten bremmer. Lua eller hatten lages tradisjonelt av rød eller svart ullfilt og er utstyrt med en svart eller blå silkedusk øverst. Fessen er oppkalt etter byen Fez i Marokko, fordi den røde hattefargen opprinnelig ble utvunnet av røde bær som blant annet vokste der. Historikk og bruk Fess var tidligere vanlig blant muslimske menn i Nord-Afrika, Tyrkia, Midtøsten og deler av Asia samt på Balkanhalvøya. Den ble båret for seg eller med en turban viklet omkring. Varianter av fessen har også vært brukt som del av folkedrakter i Italia og Hellas. I vesten ble fessen i enkelte orientalisme-inspirerte miljøer ansett som et moteplagg, både på 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet, men brukes i dag bare som utkledningstøy der. Fesser for kvinner kan være laget av kostbare, dekorerte stoffer. Fessen ble særlig forbundet med det gamle embetsmannsveldet i Det osmanske riket. Den ble påbudt for tyrkiske statstjenestemenn og soldater i Hellas og Tyrkia i 1832, men forbudt i Tyrkia i 1926, da Kemal Atatürk ville modernisere landet og erstattet fessen med vesteuropeiske hodeplagg i den såkalte hattereformen. I 1928 ble den også forbudt av sjah Reza Pahlavi i hans ambisøse moderniseringsplaner for Iran. Fessen ble båret av overklassen i Egypt inntil 1953, året etter militærkuppet i landet, da hodeplagget ble forbudt også der. Fessen var for mange et symbol på å være rettroende muslim. Når en fem ganger om dagen ba sin bønn til Allah, med kroppen vendt mot Mekka og hodet bøyd mot bakken under salah, kom en hattebrem i veien og en måtte snu luekyggen bak. Imidlertid passet den bremløse, runde fessen til denne aktiviteten.

Chaperon (hodeplagg)

upright|Den florentinske statsmannen Lorenzo de' Medici (1449–1492) med kaprun (chaperon). Hodeplagget er en videreutviklet formvariant av middelalderens struthette, et plagg som fra 1300-tallet ble båret på en helt ny måte: Det var meningen å trekke på seg hettekragen med hodet opp gjennom halsen på plagget, men man satte isteden ansiktshullet ned på hodet. Dermed oppstod en merkelig lue med skulderkappen og hettestruten hengende ned. Chaperon, også kalt kaprun på dansk og norsk og i eldre tid kapperøllike, er forskjellige historiske hodeplagg som ble båret av kvinner og menn i middelalderen i Europa. Betegnelsen brukes særlig om en turbanliknende formvariant av struthette. Kapruner var opprinnelig hetteslag, altså skulderkapper med hette, gjerne med haleformet hettespiss. På 1300-tallet ble det imidlertid mote å gå med de varme skulderhettene som en luftigere bylt oppå hodet: Man stakk ikke hodet opp gjennom halsåpningen på vanlig måte, men rullet tilbake stoffkanten omkring ansiktsåpningen til den dannet en ring som deretter ble satt ned på toppen av hodet. Den nye måten å bære plagget på, gjorde at det forandret utseende totalt. Istedenfor skulderkappe med spiss hette fikk man en merkelig lue med hodekrans, der skulderkappen og hettetuten hang ned, som tøystykker man kunne dandere på siden eller drapere omkring halsen. Plagget ble tilpasset den nye bæremåten og endte som overdådige og stoffrike hatter. Disse ble overklassemote blant menn i den franske gotikken på 1400-tallet. Ordet chaperon er fransk for «hette» eller «lue» og uttales enten «sjap'rång», [ʃaprõ] eller [ʃapərˈɔ]. Det er dannet av chape som igjen er hentet fra middelalderlatin cappa, 'kappe'.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to