• Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom
  • Åpen mulighet [Metall]
    Photo: Hoff, Pål / Kunst i offentlige rom

Åpen mulighet [Metall]

Created with Sketch.

Åpen tilgang

Åpen tilgang, også omtalt med det engelske begrepet open access, er digitalt materiale som er fritt tilgjengelig på Internett. Begrepet brukes særlig, men ikke utelukkende, om vitenskapelig publisering. Med åpen tilgang forstås tradisjonelt først og fremst materiale som gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag. I praksis favner begrepet åpen tilgang fra 2010-årene en rekke svært ulike publiseringsmodeller, herunder en omstridt modell som innebærer at forfatterne må betale for å publisere og som er sterkt knyttet til fremveksten av røvertidsskrifter. Modeller Åpne institusjonelle arkiver Publisering av forskningen i åpne institusjonelle arkiver er den formen for åpen tilgang på internett som først fikk større utbredelse. Denne modellen omtales, hovedsakelig på engelsk, også som «grønn» åpen tilgang. Ekte åpen tilgang Ekte åpen tilgang innebærer at materiale gjøres tilgjengelig for alle og uten noen form for krav om vederlag, hverken fra leser eller forfatter. Denne modellen kalles, hovedsakelig på engelsk, også «diamant»- eller «platinum»-åpen tilgang. Modellen har den fordelen at forlaget eller tidsskriftet har det samme insentivet som tradisjonelle forlag og tidsskrifter til å opprettholde høy kvalitet, at tilgangen til å publisere forskningsresultater er lik for alle forskere og ikke avhengig av økonomiske ressurser, og at leserne har fri tilgang til publikasjonene. I motsetning til publisering med forfatterbetaling er det leserne som ses på som sluttbrukere i publisering med ekte eller platinum-åpen tilgang. Ekte åpen tilgang-tidsskrifter er ofte utgitt av universiteter, vitenskapelige foreninger og lignende med ideelt formål, og er ofte avhengige av publiseringsstøtte fra forskningsråd, universiteter eller andre institusjoner for å dekke redaksjonskostnadene. Fremveksten av åpen kildekode-programmer som f.eks. Open Journal Systems har gjort det vesentlig mer overkommelig å drive denne typen tidsskrifter. Publisering med forfatterbetaling

Åpen liste

Valg med åpen liste er en variant av listevalg der velgere kan endre på rekkefølgen på stemmeseddelen. Alternativet er lukket liste, der bare de politiske partiene og deres aktive medlemmer har mulighet til å påvirke kandidatenes prioritering. Det finnes flere varianter av åpne lister, og de kan variere fra relativt lukkede lister der en kandidat må ha et viss antall stemmer (eller strykninger) for å bli valgt blant kandidatene på listen, til helt åpne lister der rekkefølgen på kandidatene fritt kan endres av velgerne. Ved bruk av frie lister kan også navn fra andre partier inkluderes på stemmeseddelen. Forholdstallsvalg med åpen liste er utbredt i EuropaDescription of electoral system og brukes blant annet i alle de nordiske landene. Bruk av åpne lister i praksis varierer, og i Finland skriver man et tresifret nummer ved kandidatene, mens i Italia skriver man navnet på ens ønskede kandidater i blanke felt under partinavnet. Bruk i Norge I Norge brukes åpne lister til politiske valg, men reglene og graden av åpenhet er forskjellige ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. Ved stortingsvalg er listen i realiteten lukket, og endringer må gjøres av minst 50% av velgerne for å ha innflytelse på hvem som blir valgt. Ved fylkestingsvalg er listen også relativt lukket, og bare dersom minst 8% gir en personstemme til en kandidat, endres rekkefølgen på listen. Ved kommunevalg er listen delvis åpen. Velgerne kan gi personstemmer til kandidatene på listene og til kandidater fra andre lister, såkalte slengere. Antallet mandater til hver liste følger antallet stemmer til listen, men hver slenger overfører en viss andel stemmer fra listen til den listen som får slengeren. Når antall mandater er fordelt på partiene er det antallet personstemmer, dvs. summen av personstemmer på listen, slengere og ev. stemmetillegg, som bestemmer rekkefølgen på kandidatene. Partiene kan gi et stemmetillegg til et visst antall av sine kandidater bestemt av størrelsen på kommunestyret. Stemmetillegget tilsvarer 25% av listestemmene og det er sjelden mulig for kandidater som ikke har fått stemmetillegg å gå forbi de som har fått stemmetillegg. Dermed har partiene relativt stor grad av kontroll med hvem som blir valgt.Valgloven §7-2, §11-5, §11-10, §11-12 og §6-2

Åpen høring

Åpen høring er et virkemiddel stortingsrepresentanter har til å innhente informasjon. Bakgrunn Spørsmålet om å innføre åpne høringer ble reist av Tønnes Andenæs i 1973, men Carl I. Hagen ble raskt den store pådriveren.Nordby, Trond (2004): I politikkens sentrum. Oslo: Universitetsforlaget. Likevel var det først i 1995 at det ble gjennomslag for en prøveordning. Dette skyldtes nye konstellasjoner, og demokratiske vurderinger av forslagsstillerne.Espeli, Harald (1999). Lobbyvirksomhet på Stortinget. Oslo: Tano Aschehoug Prøveordningen ble vedtatt med knappest mulig flertall i Stortinget, og skulle vare ut 1997. Inntil da hadde hovedprinsippet vært lukkede komitémøter, med mulighet for lukkede høringer ved saksforberedelser. Med lukket høring menes ikke bare at det var stengt for publikum og tilhørere, men det var heller ikke mulighet til å referere hva som hadde vært gjenstand for debattInnst.S.nr.8 (1995–96). Innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen om endring av Stortingets forretningsorden – åpne komitéhøringer. Nå Fra og med januar 2002 har åpne høringer blitt regulert av Stortingets forretningsorden § 21. Første ledd sier at komiteene selv ved vanlig flertall bestemmer om det skal holdes høringer, og hvem som skal innkalles. I fjerde ledd fastsettes det at høringene skal være åpne. Det vil si at medier og befolkningen generelt har adgang. Høringene kan bare lukkes om dette anses som hensiktsmessig, og om det er taushetsbelagte opplysninger som skal drøftes. Sjette ledd sier at antallet tilhørere kan begrenses av hensyn til plass.Pettersen, Kenneth Balto (2009). Norske organisasjoner og Stortinget – Lobbyvirksomhet og åpne høringer. Universitetet i Oslo. Institutt for statsvitenskap. Oslo. Informasjonshøringer Det kan skilles mellom kontroll- og informasjonshøringer. En informasjonshøring skjer i forbindelse med saksforberedelse. En kontrollhøring skjer med den hensikt at Stortinget skal ivareta sin kontrollfunksjon.Paulsen, Line Gaare (2000). Åpne høringer – politisk slagmark eller politisk verksted? Bergen: Universitetet i Bergen, institutt sammenlignende politikk. Hovedoppgave. Typisk er det som skjer i kontroll- og konstitusjonskomiteen kontrollhøringer. I informasjonshøringer er fokuset innhenting av informasjon fra eksterne aktører. Skillene mellom de to høringstypene er ikke vanntette. Informasjonshøringer kan for eksempel brukes som en del av kontrollfunksjonen.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to