Sommerstue fra Kilde, Åmot

About the object

• about
  SOMMERSTUE FRA KILDE I ÅMOT, 1700-1750 Overført til museet 1903, gjenoppført 1905 I Østerdalen hadde de fleste gårder to bolighus: en vinterstue og en sommerstue. Vinterstua var familiens hovedbolig, og ble brukt den største delen av året. Om sommeren flyttet man ut i sommerstua, mens vinterstua ble vasket og gjort klar til h...

  SOMMERSTUE FRA KILDE I ÅMOT, 1700-1750
  Overført til museet 1903, gjenoppført 1905

  I Østerdalen hadde de fleste gårder to bolighus: en vinterstue og en sommerstue. Vinterstua var familiens hovedbolig, og ble brukt den største delen av året. Om sommeren flyttet man ut i sommerstua, mens vinterstua ble vasket og gjort klar til høsten. Flyttingen markerte årsrytmen. Hvis man bygde en ny og større vinterstue, ble det gamle huset ofte tatt i bruk som sommerstue. Det er tilfelle med sommerstua fra Kilde. Fram til tidlig på 1800-tallet hadde dette huset funksjon som vinterstue.
  Huset ble antagelig bygd i første halvdel av 1700-tallet, mens det barokkpregete møblementet er fra en modernisering gjort rundt 1770. På samme tid fikk huset påbygd et barfrø, men dette ble senere fjernet (se bygning 155). I 1770-årene var det Helge Hansen og Gunhild Tollefsdatter som eide gården Kilde. På peishella står initialene deres, og årstallet 1771. Helge Hansen drev med skogshandel og pengeutlån, og var en formuende mann. Interiøret han fikk laget til huset var nok både moteriktig og påkostet.

  Huset består av stue og to kover. Inngangen er fra et bislag. Stuerommet er stort, med panelte vegger og himling. Himlingen er dekorert med en takrosett av tre. Til venstre for inngangsdøra er det et melkeskap. På høyre side av døra står et framskap, og på veggene er det tre hengeskap. Bare dører, vinduer og skap er malt. Fra Kilde har museet også et loft (155), og en tømmerkoie (176).

  (Tekst hentet fra By og bygd 43, 2010)

  Expand text Collapse text
• IdentifierNF.152
• Object typeSommerstue fra Kilde, Åmot
• LocalityLandsbygda, Østerdal/Glomdalstunet
• Current placementNorge Oslo (fylke) Oslo Norsk Folkemuseum, Bygdøy Museumsveien 10
• Indexing termØsterdal/Glomdalstunet Lafting Peisestuer 1700-tallet Bygninger Landsbygda Innhus Laftekonstruksjoner Akershusplan Peiser Paneler Himlinger Maling Vinduer Innredninger Paneler Smijernsarbeider Dekorativ kunst Himlinger Tresponsttak Listverk Fyllingsdører Maling Boliger Kunsthåndverk
• Type Building

• Construction

  Tre, lafteverk, tømmer eller planker
  - Grunnmur: murt

  - Vegger: Laftet, med kinning. Laftehodene har bølgeformet kontur i enden, senere er noen blitt litt flathugget for å passe inn i laftekasser. Reisverkssval med stående panelt, over og underliggere.Tverrveggstokkene er lagt først, veggene er også blitt flathugget i senere tid. Skilleveggen mellom kovene er en sekundær vegg av panel, profilerte over og underliggere. Nye materialer ved oppsett på museet: (Vegg A: den nederste stokken. Vegg B: De to nederste. Vegg C: Den øverste har spuns. Vegg D: nr.2 er gjenbruk. Vegg E: 1. og 10. mellom C og døren. Vegg F: alle bord. Svalen: alt bortsett fra langsvillene på forsiden, stolpene på siden av døren.*)

  - Kledning: Innvendig umalt panel. (Huset var tidligere rødmalt utvendig. I senere tid var vindusrammene hvite.*) (Fem panelbord mot stuen til venstre for kovedøren og et bord til høyre ble fornyet ved oppsett på museet.*)

  - Dører: Enkel fylling, det er en gjenkubbet dør i stuens bakvegg. (Alle dører med beslag, dørkarmer og lister, unntatt en list mot svalen til venstre for døren inn til kammerset ble fornyet ved oppsett på museet.*) (I den andre beskrivelsen i arkivet står det at dørene hadde to fyllinger, en liten nede og en stor oppe.)

  - Lysåpninger: (Utvendig list i underkant av vindu III ble fornyet ved oppsett på museet.*)

  - Gulv: (Gulvene ble fornyet ved oppsett på museet, de nye bordene var av standard høvlet materialer.*)

  - Himling: Stue taket er panelt med over og underliggere i tre felt, (skrått på hver side og et flatt midtfelt et horisontalt forholdsvis smalt midtfelt og to brede skråttliggende sidefelt. Under dette går to "slinder" (langsgående stokker vanlig i Østerdalen og Hallingdal). (Himlingen i koven ble fornyet ved oppsett på museet.*)

  - Trapp: Det er trapp fra koven opp på ramen. (Trappen ble fornyet ved oppsett på museet.*)

  - Innredning: (Det er faste benker med lukket forside langs tre vegger. Det er to høyseter, to kroskap, framskap, snelleskap?, et stort dørskap eller melkeskap, klokke og vannstamp. Dører, vinduer framskap og kroskap er malt med en matt blåfarge. Klokkeskapet, benkene og bordet er brune. Kroskapene har grønn hovedfarge, røde fyllinger med blå og forgylte lister. Det lille hengeskapet er blåmalt, fotlist og gesims er marmorert. Peisen er hvitkalket. I koven er det to senger, plassert mot langveggen. Koven var oljemalt i 1862, da sto det også en toetasjes ovn der med rør til skorsteinen på ramen.*) (Benkene ble fornyet ved oppsett på museet.*)

  - Ildsted: Peis

  - Tak: Åstak, Svalen har separat pulttak. Nye materialer ved oppsett på museet: (det meste av taktro, torvstokker, vindskien på svalen til venstre for inngangsdøren.*)

  - Taktekke: I 1860 var det bordtak, never og jord med lekter og teglstein. Ved oppsett på museet ble det lagt vanlig torvtak. I 2001 ble det lagt stikketak

  - Merking:

  * Beskrivelse i arkivet, Per Gjerder,

• Status of buildingOppført
• Lengdemaks1275.0 cm
• Lengdemin465.0 cm
• Høydemøne450.0 cm
• Levels1
• FunctionFritid/kultur
• Current collectionNorsk Folkemuseum