Et seilfly av typen Scheibe L-Spatz inn for landing på flystripa på Øysand.
Seilflyskolen på Øysand
I gata der Tor Hernes vokste opp, var det flere gutter som drev med modellflyging. Kameraten Hans Gunnar (Bakken) maste på Tor om at han måtte blir med til ...
Seilflyskolen på Øysand
I gata der Tor Hernes vokste opp, var det flere gutter som drev med modellflyging. Kameraten Hans Gunnar (Bakken) maste på Tor om at han måtte blir med til Lade (Trondheim) – for å «få seg en tur i lufta». I 1949 kostet det 10 kroner for en runde i en Piper Cub. Dette ga mersmak. Alt året etter, på NTHF’s påskeleir, ble Hernes slept i en Grunau glider langs den islagte Narsjøen i Os kommune – her ble han kjent med flyet og fikk øvd balansen. Derfra gikk det raskt, både med seilflyging og med motorflyging.
Etter krigen var både den sivile og militære luftfarten i sterk vekst. I sommerhalvåret ble lokale sjøflyhavner daglig trafikkert langs hele kysten, mens stamrutenettet for landfly gradvis ble bygd ut. Interessen for luftfart og fly var stor, og det ble etablert stadig flere lokale flyklubber.
Tidlig på 1950-tallet og utover drev NAK seilflyskoler og instruktørkurs, først på Haslemoen (Solør) og Kjeller, og noe senere på Jarlsberg og Øysand. Unge gutter som innfridd særlige flykrav, kunne få innvilget gratis seilflykurs av Luftforsvaret. Gradvis fikk stadig flere av flyklubbene egne seilfly og etter hvert fikk mange av medlemmene instruktørbevis. I 1961 ble Luftforsvarets seilfly fordelt til klubbene. Dette bidro til at opplæring og flyging ble mye enklere for den enkelte.
Tor Hernes var en aktiv sportsflyger (både seilfly og småfly) og instruktør og kom til å bli en viktig drivkraft både i det lokale og sentrale foreningsarbeidet. I perioden 1957 – 1961 fungerte han enten som skolesjef, instruktør og slepeflyger på Øysand seilflyskole. Han deltok i flystevner og i 1963 representerte han Norge i seilfly-VM i Argentina. Etter 17 år som seilflyger (1950 – 67) hadde han gjennomført nærmere 1400 starter og 500 timer i lufta. I tillegg hadde han nok lagt ned mange timer som frivillig!
Seilflyskolen på Øysand, i Melhus kommune, ble drevet i årene 1957 – 1961. De to første årene i regi av Norsk Aero Klubb, før Trondheim Fk. overtok. Flystripa her egnet seg godt – med eget «heng» (oppdrift) ved Øyberga. Et begynnerkurs (C-diplom), ble gjennomført på tre uker. De første 15 – 20 startene ble gjort i en toseter Bergfalke med instruktør om bord. Den første soloturen ble gjort i samme fly, før eleven til slutt kunne sette seg i et enseters fly (Baby eller L-Spatz). Teoriundervisningen ble lagt til dager med dårlig vær. Det ble undervist i aerodynamikk, instrumentlære, meteorologi, lufttrafikkregler, førstehjelpskurs og skolens egne sikkerhetsbestemmelser. Det måtte avlegges skriftlig teoriprøve. Luftforsvarets stipend ble ikke utdelt med mindre eleven hadde gjennomført kurset på en tilfredsstillende måte.
I 1962 flyttet trondheimsklubbene kursene sine over til Røros flyplass.
Dette bildet av LN-GGG ble tatt i forbindelse med seilflyskolen på Øysand flyplass i 1960. Bilde viser LN-GGG like før landing, flyet kommer inn fra øst. Fotografen Reidar Rønne står i skillet mellom kornåkeren og landingsstripa. Hvem som flyr her vites ikke. To og et halvt år senere, lørdag 15.desember 1962, styrter LN-GGG i Trondheimsfjorden/Strindfjorden midtveis mellom Lade og Frosta/Tautra.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
LN-GGG styrter i sjøen etter vingebrudd
Kilde: Adresseavisen Trondheim mandag 17.12. og tirsdag 18.12.1962 og Havarirapporten: «Luftfartsulykke over Strindfjorden ved Trondheim den 15.desember 1962 med seilflyet L-Spatz-55, LN-GGG».
Flygeren Ole Anatol Heintz (f.1939) er aldri funnet. Han etterlot seg hustru og en gutt på 3 år.
Ole Anatol Heintz skulle bli sivilingeniør, var elev ved 3.årskurs på NTH Maskinavdelingens flylinje. Han var aktive medlem i NTH Flyklubb og med i styret. Han hadde både seilfly C-diplom og motorflysertifikat.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
Båten MK «Skomvær» var på tur fra Frostalandet til Trondheim, ca 100 meter foran båten observerer rormannen på båten at en vannsøyle slår til værs. Båten slakke opp, mannskapet ser at det er et flyskrog og tar det om bord i båten og inn til kai i Trondheim. Ingen vinger var å se, kun noen smådeler, og ingen flyger!
I strandkanten på Trondheimfjordens nord-vestre side mellom Hindrem i Leksvik og Rørvik i Stadsbygd ble det gjort funn av: Høgre vinge, balanserorene, venstre vingetipp og en rekke mindre deler og fragmenter av flyets finerkonstruksjon og duk. Venstre haleflate ble funnet lengre ut i fjorden ved Agdenes. En ca 4 meter lang del av venstre vinge fra balanseroret til vingefestet er ikke funnet, heller ikke festebeslagene for vingene.
Havarirapporten peker på en rekke mulige årsaker til at flyet ble utsatt for vingebrudd. Det var kjent i klubben at flyet hadde fått vibrasjoner i vingen (airplane flutter) under flyging i stor hastighet og at flyet ikke burde flys hurtigere enn 120 km/t.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
Fjellbølger og høyderekord
Flygeren hadde planlagt å gjøre et forsøk på å sette høyderekord, om mulig å stige til 8000 meter. Over Trondheimsområdet kan det være bølgeforhold når det blåste kraftig vind fra SSØ.
Når det blåser en luftstrøm over et tverrliggende fjellparti vil luftstrømmen på le-siden komme i svingninger og disse svingningene kan strekke seg langt unna fjellkjeden og bli mye høyere enn fjellene som skaper dem. Selve bølgemønstret står i ro selv om det blåser ganske så kraftig, det kan sammenlignes med den stillestående bølgen bak en stein i en stri elv. Under slike forhold i luften kan vi se stillestående linseformede skyer/bølgeskyer. På forsiden av disse stillestående skyene går luftstrømmen oppover, fukten i lufta kondenseres og blir til skystoff og danner skyen i framkant og her foran er det god oppvind, en seilflygers drøm. I bak kant av skyen er det fallvind, her går luftstrømmen nedover, blir oppvarmet og fukten/skystoffet fordamper. Bølgeskyen står i ro mens luftstrømmen har god fart igjennom skyen. Bølgemønstret endrer seg når vinden i luftlagene skifter retning og styrke.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
Barografen.
Flygeren ventet nok på gode bølgeforhold over Trondheimsområdet. Avtalen med slepeflyger var gjort, oksygenutstyr funnet fram og barografen klargjort. Barografen spennes fast i flyet og registrere/dokumentere høyden under flyturen. Barografen i LN-GGG var intakt da flyskroget ble plukket opp av sjøen. Barografens registreringspapir indikerer at flyet nådde en største høyde på ca 4650 meter. Så mistet flyet høyde i raskt tempo til ca 4200 m. Fra 3800 m har fallhastigheten vært så stor at barografen ikke har kunnet utføre normal registrering, en regelrett flystyrt. Det antas at LN-GGG fikk vingebrudd i en høyde mellom 4200 meter og 3800 meter. Flyskroget slår i sjøen langt fra land ca midtveis mellom Lade og Frosta/Tautra.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
Tre piloter tilknyttet flymiljøet på Lade flyplass omkom i 1962.
Ulykken med O.A. Heintz var den siste. Bjørnar Danielsen, 23 år, fra Lillesand og Per Arne Danielsen, 20 år, fra Trondheim omkom i flystyrt på Røros 14.06.1962, helga før seilflykurset skulle starte.
Jan Olav Weisæth,
September 26, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Norsk Luftfartsmuseum.
6 comments
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
LN-GGG styrter i sjøen etter vingebrudd
Kilde: Adresseavisen Trondheim mandag 17.12. og tirsdag 18.12.1962 og Havarirapporten: «Luftfartsulykke over Strindfjorden ved Trondheim den 15.desember 1962 med seilflyet L-Spatz-55, LN-GGG».
Flygeren Ole Anatol Heintz (f.1939) er aldri funnet. Han etterlot seg hustru og en gutt på 3 år.
Ole Anatol Heintz skulle bli sivilingeniør, var elev ved 3.årskurs på NTH Maskinavdelingens flylinje. Han var aktive medlem i NTH Flyklubb og med i styret. Han hadde både seilfly C-diplom og motorflysertifikat.
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
Båten MK «Skomvær» var på tur fra Frostalandet til Trondheim, ca 100 meter foran båten observerer rormannen på båten at en vannsøyle slår til værs. Båten slakke opp, mannskapet ser at det er et flyskrog og tar det om bord i båten og inn til kai i Trondheim. Ingen vinger var å se, kun noen smådeler, og ingen flyger!
I strandkanten på Trondheimfjordens nord-vestre side mellom Hindrem i Leksvik og Rørvik i Stadsbygd ble det gjort funn av: Høgre vinge, balanserorene, venstre vingetipp og en rekke mindre deler og fragmenter av flyets finerkonstruksjon og duk. Venstre haleflate ble funnet lengre ut i fjorden ved Agdenes. En ca 4 meter lang del av venstre vinge fra balanseroret til vingefestet er ikke funnet, heller ikke festebeslagene for vingene.
Havarirapporten peker på en rekke mulige årsaker til at flyet ble utsatt for vingebrudd. Det var kjent i klubben at flyet hadde fått vibrasjoner i vingen (airplane flutter) under flyging i stor hastighet og at flyet ikke burde flys hurtigere enn 120 km/t.
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
Fjellbølger og høyderekord
Flygeren hadde planlagt å gjøre et forsøk på å sette høyderekord, om mulig å stige til 8000 meter. Over Trondheimsområdet kan det være bølgeforhold når det blåste kraftig vind fra SSØ.
Når det blåser en luftstrøm over et tverrliggende fjellparti vil luftstrømmen på le-siden komme i svingninger og disse svingningene kan strekke seg langt unna fjellkjeden og bli mye høyere enn fjellene som skaper dem. Selve bølgemønstret står i ro selv om det blåser ganske så kraftig, det kan sammenlignes med den stillestående bølgen bak en stein i en stri elv. Under slike forhold i luften kan vi se stillestående linseformede skyer/bølgeskyer. På forsiden av disse stillestående skyene går luftstrømmen oppover, fukten i lufta kondenseres og blir til skystoff og danner skyen i framkant og her foran er det god oppvind, en seilflygers drøm. I bak kant av skyen er det fallvind, her går luftstrømmen nedover, blir oppvarmet og fukten/skystoffet fordamper. Bølgeskyen står i ro mens luftstrømmen har god fart igjennom skyen. Bølgemønstret endrer seg når vinden i luftlagene skifter retning og styrke.
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
Barografen.
Flygeren ventet nok på gode bølgeforhold over Trondheimsområdet. Avtalen med slepeflyger var gjort, oksygenutstyr funnet fram og barografen klargjort. Barografen spennes fast i flyet og registrere/dokumentere høyden under flyturen. Barografen i LN-GGG var intakt da flyskroget ble plukket opp av sjøen. Barografens registreringspapir indikerer at flyet nådde en største høyde på ca 4650 meter. Så mistet flyet høyde i raskt tempo til ca 4200 m. Fra 3800 m har fallhastigheten vært så stor at barografen ikke har kunnet utføre normal registrering, en regelrett flystyrt. Det antas at LN-GGG fikk vingebrudd i en høyde mellom 4200 meter og 3800 meter. Flyskroget slår i sjøen langt fra land ca midtveis mellom Lade og Frosta/Tautra.
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
Tre piloter tilknyttet flymiljøet på Lade flyplass omkom i 1962.
Ulykken med O.A. Heintz var den siste. Bjørnar Danielsen, 23 år, fra Lillesand og Per Arne Danielsen, 20 år, fra Trondheim omkom i flystyrt på Røros 14.06.1962, helga før seilflykurset skulle starte.
Jan Olav Weisæth, September 26, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».