Trondheim Fks Muncha 100 A med hanget på Øyberga i bakgrunnen - som er et godt oppdriftsområde.
Seilflyskolen på Øysand
I gata der Tor Hernes vokste opp, var det flere gutter som drev med modellflyging. Kameraten Hans Gunnar (Bakken) maste på Tor om at han måtte blir med til ...
Seilflyskolen på Øysand
I gata der Tor Hernes vokste opp, var det flere gutter som drev med modellflyging. Kameraten Hans Gunnar (Bakken) maste på Tor om at han måtte blir med til Lade (Trondheim) – for å «få seg en tur i lufta». I 1949 kostet det 10 kroner for en runde i en Piper Cub. Dette ga mersmak. Alt året etter, på NTHF’s påskeleir, ble Hernes slept i en Grunau glider langs den islagte Narsjøen i Os kommune – her ble han kjent med flyet og fikk øvd balansen. Derfra gikk det raskt, både med seilflyging og med motorflyging.
Etter krigen var både den sivile og militære luftfarten i sterk vekst. I sommerhalvåret ble lokale sjøflyhavner daglig trafikkert langs hele kysten, mens stamrutenettet for landfly gradvis ble bygd ut. Interessen for luftfart og fly var stor, og det ble etablert stadig flere lokale flyklubber.
Tidlig på 1950-tallet og utover drev NAK seilflyskoler og instruktørkurs, først på Haslemoen (Solør) og Kjeller, og noe senere på Jarlsberg og Øysand. Unge gutter som innfridd særlige flykrav, kunne få innvilget gratis seilflykurs av Luftforsvaret. Gradvis fikk stadig flere av flyklubbene egne seilfly og etter hvert fikk mange av medlemmene instruktørbevis. I 1961 ble Luftforsvarets seilfly fordelt til klubbene. Dette bidro til at opplæring og flyging ble mye enklere for den enkelte.
Tor Hernes var en aktiv sportsflyger (både seilfly og småfly) og instruktør og kom til å bli en viktig drivkraft både i det lokale og sentrale foreningsarbeidet. I perioden 1957 – 1961 fungerte han enten som skolesjef, instruktør og slepeflyger på Øysand seilflyskole. Han deltok i flystevner og i 1963 representerte han Norge i seilfly-VM i Argentina. Etter 17 år som seilflyger (1950 – 67) hadde han gjennomført nærmere 1400 starter og 500 timer i lufta. I tillegg hadde han nok lagt ned mange timer som frivillig!
Seilflyskolen på Øysand, i Melhus kommune, ble drevet i årene 1957 – 1961. De to første årene i regi av Norsk Aero Klubb, før Trondheim Fk. overtok. Flystripa her egnet seg godt – med eget «heng» (oppdrift) ved Øyberga. Et begynnerkurs (C-diplom), ble gjennomført på tre uker. De første 15 – 20 startene ble gjort i en toseter Bergfalke med instruktør om bord. Den første soloturen ble gjort i samme fly, før eleven til slutt kunne sette seg i et enseters fly (Baby eller L-Spatz). Teoriundervisningen ble lagt til dager med dårlig vær. Det ble undervist i aerodynamikk, instrumentlære, meteorologi, lufttrafikkregler, førstehjelpskurs og skolens egne sikkerhetsbestemmelser. Det måtte avlegges skriftlig teoriprøve. Luftforsvarets stipend ble ikke utdelt med mindre eleven hadde gjennomført kurset på en tilfredsstillende måte.
I 1962 flyttet trondheimsklubbene kursene sine over til Røros flyplass.
Bak flyet og Øysand leir ser vi den delen av Øyberget (279moh) som er nærmest Øysand flyplass.
Med vind fra NW (inn fra sjøen og rett mot Øyberget) ga Øyberget en god skrentoppvind. Øyberget ble derfor blant flygere kalt «Hanget», og hanget strekker seg ca 1000m i retning Buvika.
Effekten av skrentoppvinden er selvfølgelig avhengig av vindens styrke og retning.
Det var her Kjell Struck i 1958 fløy 13 timer og 15 minutter sammenhengende.
Men på seilflyskolen var det mange elever som stod i kø for å fly så vi måtte begrense vår flygetid på hanget slik at alle fikk flydd. Men du så moro det var når vi var 5 fly samtidig på hanget.
Dabber vinden av og eller skifter retning og seilflygeren er lavt over Buvika så er det ikke sikkert flygeren rekker tilbake til flyplassen. Nedenfor Hanget mellom Buvika og flyplassen er bare sjøen. Sommeren 1960 var det en som måtte ta utelanding ved Buvik kirke. NTH-pilot Trengereid tar utelanding i Buvika.
Jan Olav Weisæth,
October 9, 2023
«Seilfly nødlandet heldig i Buvika i går kveld». Arbeider-Avisa, Trondheim, onsdag 20.07.1960, side 6.
Lenke: Arbeider-Avisa, onsdag 20. juli 1960 (nb.no)
Jan Olav Weisæth,
October 9, 2023
Seilflyskolen Øysand 1960. «Ranke ryttere mellom skyene». Adresseavisen fredag 22.07.1960, side 8.
Lenke: Adresseavisen, fredag 22. juli 1960 (nb.no)
Jan Olav Weisæth,
October 9, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».
Send an inquiry
Your message will be sent to Norsk Luftfartsmuseum.
3 comments
Øyberget.
Bak flyet og Øysand leir ser vi den delen av Øyberget (279moh) som er nærmest Øysand flyplass.
Med vind fra NW (inn fra sjøen og rett mot Øyberget) ga Øyberget en god skrentoppvind. Øyberget ble derfor blant flygere kalt «Hanget», og hanget strekker seg ca 1000m i retning Buvika.
Effekten av skrentoppvinden er selvfølgelig avhengig av vindens styrke og retning.
Det var her Kjell Struck i 1958 fløy 13 timer og 15 minutter sammenhengende.
Men på seilflyskolen var det mange elever som stod i kø for å fly så vi måtte begrense vår flygetid på hanget slik at alle fikk flydd. Men du så moro det var når vi var 5 fly samtidig på hanget.
Dabber vinden av og eller skifter retning og seilflygeren er lavt over Buvika så er det ikke sikkert flygeren rekker tilbake til flyplassen. Nedenfor Hanget mellom Buvika og flyplassen er bare sjøen. Sommeren 1960 var det en som måtte ta utelanding ved Buvik kirke. NTH-pilot Trengereid tar utelanding i Buvika.
Jan Olav Weisæth, October 9, 2023
«Seilfly nødlandet heldig i Buvika i går kveld». Arbeider-Avisa, Trondheim, onsdag 20.07.1960, side 6.
Lenke: Arbeider-Avisa, onsdag 20. juli 1960 (nb.no)
Jan Olav Weisæth, October 9, 2023
Seilflyskolen Øysand 1960. «Ranke ryttere mellom skyene». Adresseavisen fredag 22.07.1960, side 8.
Lenke: Adresseavisen, fredag 22. juli 1960 (nb.no)
Jan Olav Weisæth, October 9, 2023
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».