Stortorvet 4. Fasade mot Karl Johans gate.

forretningsgård, P.E. Sohls manufakturforretning, A. Francks Lærredshandel og skilt fotograf L. Szacinskis utstillingskasse og skilt, gatebelysning, gutt, snø

Created with Sketch.

Reklame

Å betale fattige mennesker til å holde opp et reklameskilt er en av de eldste formene for reklamering. Reklame er en form for budskap for å gjøre et produkt, et varemerke eller en tjeneste kjent for potensielle kunder.«Reklame», Bokmålsordboka. Sitat: «virksomhet for å utbre kjennskap til eller for å anbefale en vare, forretning, virksomhet eller lignende.» Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».Cundiff, Edward W.; Still, Richard R. (1971): Basic Marketing, Concepts, Decisions, and Strategies, 2. utg., Prentice HallKotler, Philip (1984): Marketing Management, Analysis, Planning and Control, 5. utg., Prentice HallGrønhaug, Kjell (1987): Grunnkurs i markedsføring, Oslo: Universitetsforlaget I videre sammenheng er det en del av enhver virksomhets forretningsutvikling som kan skje med flere former for promotering. Hensikten med å reklamere, avertere, og annonsere kan ha flere årsaker: å gjøre noe kjent slik at man får økt salg, og sikre at et selskapet er visuelt og kjent. Reklamering benyttes i media som aviser, blader, radio og TV, men også på Internett og via egne utsendinger i postkassen eller på e-post. Mennesker opplever reklame ulikt, avhengig av hva det reklameres for og hvor påtrengende reklamen er. Av den grunn er det mulig å verge seg mot reklame i postkassen og ved oppringing på telefon. For den enkelte virksomhet er reklame ett av flere virkemidler i den samlede markedsføringen. Reklamen er ofte den mest synlige delen av virksomhetenes utadrettede aktiviteter. Reklame skiller seg fra redaksjonelt stoff i massemedier ved at den er plassert, betalt og styrt av et firma som driver kommersiell virksomhet – og ikke av redaksjonen. Reklame i massemedier skal derfor merkes slik at den ikke kan forveksles med redaksjonelt innhold. Moderne reklame ble skapt ved innovative teknikker introdusert med tobakkreklame på 1920-tallet,Studlar, Donley T. (2002): Tobacco Control: Comparative Politics in the United States and Canada, s. 55 sitat: «...froms. the early days advertising has been intimately intertwined with tobacco. The man who is sometimes considered the founder of modern advertising and Madison Avenue, Edward Bernays, created many of the major cigarette campaigns of the 1920s, including having women march down the street demanding the right to smoke.»Gifford, Donald G. (2010): Suing the Tobacco and Lead Pigment Industries, s.15 sitat: «...during the early twentieth century, tobacco manufacturers virtually created the modern advertising and marketing industry as it is known today.» mest påtagelig med reklamekampanjene skapt av Edward Bernays (1891 − 1995) «Edward Bernays, 'Father of Public Relations' And Leader in Opinion Making, Dies at 103». The New York Times. 10. mars 1995. som benyttet seg av psykologiske ideer for målrettet reklamekampanjer. Reklame er blitt en vesentlig del av samfunnsøkonomien. I 2010 ble forbruket på reklame beregnet til 143 milliarder dollar i USA og 467 milliarder verden over.«GroupM forecasts 2012 global ad spending to increase 6.4%». WPP. Etymologi Amerikansk reklameplakat som lover å kurere revmatisme, leddsmerter, tannpine og andre plager. «Hamlin's Wizard Oil», 1890 Ordene reklame og reklamere kommer fra latinske reclamare, «å rope ut»Caprona, Yann de (2013): Norsk etymologisk ordbok, Oslo: Kagge forlag, s. 1213 og til norsk fra fransk i betydningen «tilkallelse». Et annet ord for å reklamere er å avertere,«avertere», Nynorskordboka som også har opphav i latin, ad vertere, «å vende seg til», i betydningen «kunngjøre», eksempelvis ved annonsere,annonsere, Bokmålsordboka igjen fra latin ad «til» og nuntius «sendebud». Betegnelsen «å reklamere» har også betydningen «å klage på», «kreve tilbake», igjen opphav i det latinske reclamare, «rope til» i betydningen «protestere».

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400)

HMCS «Bras d'Or» (FHE 400) var et canadisk krigsskip konstruert med hydrofoiler for å teste nytteverdien av et sjøgående hydrofoilskip til anti-ubåtkrigføring. Skipet var kalt opp etter Lake Bras d'Or på Nova Scotia, som var stedet hvor Alexander Graham Bell eksperimenterte med hydrofoildrevne båter tidlig på 1900-tallet. Konstruksjon «Bras d'Or» ble konstruert av aluminium for å lette vekten så mye som mulig. Det ble bygget opp-ned (i likhet med mange katamaraner og triamaraner), og skroget ble snudd den 22. januar 1966, og skipet ble så bygget ferdig. Selve hydrofoilene ble konstruert i stål. «Bras d'Or» ble bygget ved Marine Industries Limited, og hovedleverandøren var de Havilland Canada. Hydrofoiler «Bras d'Or» hadde to hydrofoiler, slik det er vanlig; en stor, bærende akterut, og en mindre hydrofoil, hvis oppgave kun var å løfte forskipet, forut. Hydrofoilene ble konstruert i stål, dekket av neopren for å hindre korrosjon. Det viste seg at denne måten å hindre rust og slitasje på ikke virket, og det dannet seg sprekker i hydrofoilene etter en tids bruk. Maskineri «Bras d'Or» hadde to framdriftsmaskinerier: ett for hydrofoilflukt, og ett for vanlig skrogseilas. Totalt var der fire maskiner: to United Aircraft of Canada FT4A-2 gassturbiner på til sammen 25 000 hestekrefter ved 21 500 rpm som drev to General Electric trebladete superkavitasjonspropeller. Det skrogmonterte maskineriet bestod av to Davey Paxman Ventura 16YJCM sekstensylindrede dieselmotorer, som drev to variable pitchpropeller (vridbare propellblad).

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to