Flom på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er kalt Dystland i 1934. Dette er et gardsnavn i Nes kommune på Romerike, men der er avstanden til vassdraget som den...
SubjectFlom på et sted som i Glomma fellesfløtingsforenings fotoarkiv er kalt Dystland i 1934. Dette er et gardsnavn i Nes kommune på Romerike, men der er avstanden til vassdraget som den nevnte organisasjonen hadde interesser i betydelig. Da dette bildet ble registrert inn i museets arkiv ble Dystland-navnet koplet til Sør-Odal kommune. Bildet er tatt fra en bygdeveg som, i likhet med omkringliggende innmark, var dekt av vann. Våningshusene på et småbruk og et litt større gardsbruk på venstre side av den nevnte vegen lå også omgitt av vann. I andre halvdel av april i 1934 begynte folk i søndre del av Hedmark og på Romerike å frykte storflom. Rapporter fra Nord-Østerdalen fortalte om vannstandsnivåer som man måtte tilbake til 1860-åra for å finne maken til, og etter kraftig regn også lengre sør på Østlandet ble flommen et problem der også. Den 19. april 1934 kom det meldinger om flomskader også på Romerike. På det stedet der dette fotografiet ble tatt var vannet såpass stillestående at skadene antakelig ble moderate.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe som ble kalt «Prosjekt Glomma». Museet satte historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad til å følge fløtinga i vassdraget med notatblokk, båndopptaker og kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. Materialet ble enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført. Norsk Skogbruksmuseum publiserte i 1998 Øivind Vestheims bok «Fløtning gjennom århundrer» hvor mye av materialet fra «Prosjekt Glomma» og fotografier fra Glomma fellesfløtingsforenings arkiv ble presentert. I 2012 utgav Fetsund lenser/Akershusmuseet ei bok med tittelen «Stemmer fra elva», med Thomas Støvind Berg som hovedforfatter. Denne publikasjonen presenterer mye materiale fra miljøet rundt lenseanlegget på Fetsund.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».