Tunet på garden Berger-Jordet i Øvre Rendal i Hedmark, fotografert en vinterdag i 1937. Berger-Jordet var gardsbruket og kontorstedet til fløtingsbetjent Sevat Jenssen Høye (1822-1...
SubjectTunet på garden Berger-Jordet i Øvre Rendal i Hedmark, fotografert en vinterdag i 1937. Berger-Jordet var gardsbruket og kontorstedet til fløtingsbetjent Sevat Jenssen Høye (1822-1909) og Goren Sevatsen Høye og sønnen Goren Sevatsen Høye (1860-1943), som etterfulgte faren som Christiania Tømmerdirektions fløtingsfullmektig i Østrerdalen. Til venstre ser vi våningshuset, som besto av en laftet del i to etasjer som i 1890-åra fikk et vinklet tilbygg i bordkledd bindingsverk, i midten ligger loftsbygningen med et lite stabbur bak, og til høyre ser vi gavlen på stall- og låvebygningen, som hadde en fjøsdel på baksida (til høyre), som ikke er med på dette fotografiet. Goren Høye flyttet etter hvert til Kristiania for å arbeide ved Christiania Tømmerdirektions hovedkontor. Han solgte garden til søstera Goro (1853-1919) og svogeren Simen Eriksen Midthøye (1859-1914). Da dette fotografiet ble tatt var det deres sønn og svigerdatter, Sigvald Simensen (1888-1973) og Petrine Fredriksen Høye (1892-1975) som eide garden.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløtingsforening om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for protokoll- og dokumentasjonsarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».