Lense, tømmer, landgang, fløtere m/fløterhaker. Det året dette fotografiet ble tatt – i 1941 – ble starten på fløtingssesongen omtalt slik i en notis i avisa Øvre Smaalenene Dagbl...

Glennetangen lense ble bygd etter et vedtak som ble gjort av styret i det nyetablerte Glomma fellesfløtingsforening i 1936, like etter sammenslutningen av Christiania Tømmerdirektion og Fredrikstad Tømmerdirektion. Vedtaket ble gjort fordi ledelsen i den nye organisasjonen var smertelig klar over at effektiviteten ved Nes lense, som hadde vært i drift siden 1908, og som lå noen kilometer høyere oppe i elva, aldri kunne bli helt optimal. Ved Nes var det problemer med strøm, og i perioder også med vind. Reguleringstiltakene som fulgte stadig flere kraftverksdammer i nedre Glomma førte dessuten til at fløtingsarbeidet i denne delen av vassdraget måtte forseres i perioder da kraftverkene så seg råd til å slippe mye vann forbi dammene, noe som skapte kapasitetsproblemer ved Nes-lensa. Undersøkelser hadde vist at både strøm- og vindforhold var bedre på strekningen Glennetangen – Finnskott. Flyttinga av et slikt stort lenseanlegg var imidlertid en kostbar affære, som tømmerkjøperne ikke torde gi seg i kast med før de to gamle fellesfløtingsforeningene i vassdraget var slått sammen til én. Vedtaket om å bygge et nyanlegg ble altså gjort i 1936. Arbeidet med å bygge den nye lensa ved Glennetangen begynte året etter, og anlegget sto ferdig til bruk i 1938. Glennetangen lense gjennomgikk en større ombygging tidlig i 1960-åra, og anlegget var i bruk inntil fløtinga i vassdraget ble avviklet i midten av 1980-åra. Mot slutten var Borregaard fabrikker den eneste bedriften som fikk tømmer via vassdraget, så da ble det mindre sorteringsarbeid, men naturligvis mye sopping (bunting) med sikte på tømmersleping i det østre elveløpet. Lenseanlegget på Glennetangen fikk ei kraftig oppsamlings- eller beholdningslense, som startet ved Lystadtangen i Skiptvet på vestsida og ved Finnskott i Rakkestad på østsida. Nederst i beholdningslensa ble tømmeret sluppet inn i sorteringslensa gjennom to såkalte ”søkker”. Nedenfor ble det fordelt på fem avdelinger, som endte i hver sin mosemaskin. På vegen mot disse maskinene ble tømmeret sortert etter påslåtte øksemerker i ”lommer” eller "båser". Når disse var fulle ble virke fra samme lomme (med samme merke) ble sluppet samlet ned til mosing. Før ombygginga tidlig i 1960-åra var sorteringsanlegget om lag 2 000 meter langt og hadde 120 båser. Etterpå ble anlegget forkortet til cirka 1 100 meter og antallet båser ble redusert til 42. Denne endringa speilte både strukturelle endringer i tømmermarkedet (færre, men større bedrifter kjøpte tømmeret) og i den tilgjengelige teknologien.

Den 25. mai 1938 skrev Indre Smaalenenes Avis dette om starten på den første fløtingssesongen ved Glennetangen lense:

«Fløtningen ved Glendetangen lense begynte mandag.
Et besøk på lensen idet de første stokker blir sluppet.
Det nye anlegg fungerer bra.
Vi snakker med opsynsmann Vethe og lensekarer som også var med dengang lensen blev flyttet fra Varteig til Nes.
Nes sorteringslense er en saga blott. Anlegget i sin helhet er flyttet ca. en mil lenger ned i Glomma, og har fått navnet Glendetangen lense. Samtidig med flytningen er anlegget utvidet og modernisert. Det er bl. a. utbygget så det er blitt betydelig lengre.
Fløtningen ved den nye lense begynte mandag morgen, og vi tok da en snartur ditut for å overvære det spennende øieblikk da de første stokker blev sluppet gjennem lensen.
Det er trafikk i Glommen tidlig en mandags morgen. De ca. 300 mann som arbeider ved lensen samles da fra flere bygdelag. De bruker for det meste motorbåter som fremkomstmiddel nu, men en god del ror også, og «Krabben» kjører rute hver dag og bringer arbeiderne som overnatter i barakken ved Nes til og fra lensen. Denne barakke skal forresten flyttes ned til det nye anlegg, og det er da mest sansynlig at den blir opsat på Skiptvetsiden, for der eier tømmerdireksjonen grunn til tomt (Glendetangen).
Efterhvert samles arbeiderne på lensegangene, og formennene har det travelt med å anvise arbeidsplasser for hver enkelt av mannskapet. Det hele anlegg er jo betydelig forandret, så fordelingen og plasseringen av mannskapet blev helt på en annen måte enn før.
Så kommer det spennende øieblikk da tømmeret skal slippes. Montro om tømmeret vil flytte på sig nå i sønnavind? Strømmen så ut til å være svak. Tømmeret blev sluppet og det gikk fort nok. Strømmen var gunstig.
Hvorledes synes De det går? Spør vi lenseformann Vethe, som stadig er på farten og gir arbeiderne ordre og råd.
Jo, det hele ser ut til å gå meget bra, svarer han. Strømmen er jo så meget svakere her enn ved Nes, så det blir uvant for fløterne det første. Og forresten så tar vi stokkene litt på en annen måte nå. Her lar vi de passere på tvers av strømretningen, mens de på Nes gikk mere på skrå.
Vi har hørt at det skal fløtes meget tømmer iår.
Ja, vi venter iår mere tømmer enn noensinne før, i det hele 12 002 000 stokker, hvorav 43 pst. skal til Borregård og resten gjennem tunellen.
Er det utsikt til at fløtningen kommer til å gå uavbrutt hele sesongen, eller blir det for lite tømmer nu på forsommeren?
Fløtningen kommer sikker til å være i gang uavbrutt iår. Selv om tømmeret akkurat nu har satt sig fast i Glomma, så kommer det ikke så lite fra Gudbrandsdalen, og litt kommer det jo fra nedre Glommen også. Om ca. et par uker løsner det vel i Glommen, så det kommer nok tømmer.
Enn vannstanden?
Vannstanden er nu her på 10 fot, og den regner vi for å være den mest fordelaktige.
Er det fare for at tømmeret kan legge sig på land, når det flyter løst i den rolige strøm fra Nes og til lensen?
Der skal legges «lenk» (flytende, sammenkoblede stokker) langsmed breddene hele veien, oplyser formannen. Et stykke fra Nes og nedover er den allerede ferdig.
Hvor langt er dette anlegg?
Anleggets lengste utstrekning fra lensefestet ved Lystadtangen helt til de nederste maskiner er nøiaktig 3 600 m. Selve sorteringslensen fra «søkket» (tømmerinntaket) og ned er 1 800 m. Ovenfor «søkket» ligger «storlensen» (tømmerbeholdningen), som består av en «lenk» på hver side, som vider sig ut som en kremmerhusåpning og er festet i land på begge sider. På Skiptvet-siden er denne festet ved Lystadtangen og på Os-siden er den betydelig kortere og festet ved Gravslandet.
Hvori består den viktigste forandring fra anlegget ved Nes?
«Søkket» er delt i 2, så tømmeret passerer inn gjennem 2 åpninger istedenfor en. Derved skulde man tro at det kommer dobbelt så meget tømmer, men det gjør det ikke på grunn av den svakere strøm. Men på grunn av de roligere strømforhold kommer tømmeret sigende mere jevnt og greit. Derved får fløterne bedre anledning til å utføre nødvendig sortering.
Samtalen med den greie og sympatiske formann må nu avbrytes. Han må hit og dit på det store anlegg og besvare spørsmål og gi anvisninger.
Rundt omkring oss smeller fløtningshakene regelmessig i tømmerstokkene. Der blir skjøvet og dradd i stokkene. Noen skal i den «båsen» og noen skal i en annen eftersom merket ser ut. Tømmeret blir sortert ved landets største sorteringslense.
De kan holde hakeskaftene de karene her. En stor del av dem var fløtere da lensen for omtr. en menneskealder blev flyttet fra Heden i Varteig til Nes.
Sommeren 1907 begynte vi å «prøvedra» ved Nes forteller en av den eldre garde, som vi snakket med.
Det er interessant å se de øvede fløtere håndtere tømmeret.
Men tiden går, og det blir å tenke på hjemveien. Hjemveien ja, det er nok ikke så rart med vei enda. Enten man benytter båt eller ferdes på landjorden er det vanskelig å komme til og fra Glendetangen lense. Elven er nemlig opfylt av tømmer og lenker så det er vanskelig å komme frem, og tar man landjorden fatt, må man klyve over stokk og sten.
Som sagt mangler det veiforbindelse. Men Rakkestad kommune har stillet sig velvillig og med et betydelig tilskudd fra tømmerdireksjonen, samt ved at de private opsittere legger godviljen til med fri grunn m. v., så blir det nok vei. Det er jo ikke lang stubben.
Ø.
Vi spurte bestyrer Skjørten i går hvordan han var fornøyd med det nye anlegg.
Det er for tidlig å uttale sig om enda, sier han. Vi har bare såvidt begynt fløtningen.
Hvordan er vannstanden?
Vannstanden kulminerte på 11,4 og er idag nede i 11,1 fot. Nu er det jo den tiden vil skulde ha vårflom, så De forstår den er usedvanlig lav. Men for fløtningen er det bare så meget som bra. Vi har ikke noget bruk for flommen. Det er bedre for fløtningen at det blir jevnere vannstand utover sommeren.»

Den 5. juli 1938 sammenfattet Sarpsborg Arbeiderblad de erfaringene man hadde gjort i den første driftssesongen ved Glennetangen lenser:

«Lenseanlegget ved Glendetangen i Varteig betyr store forbedringer i fløtningen.
Alle rekorder fra Nes er SLÅTT!
Arbeidet går lettere og bedre enn før.
Gjentagne ganger har avisene i Indre Østfold (undtatt Folkets Røst) skrevet at det nye lenseanlegget ved Glendestangen i Varteig fungerte utilfredsstillende. Det het sig at fløtningen gikk dårligere enn før, strømforholdene var umulige og vinden tok så altfor hårdt. I den siste artikkel vi så i «Indre Smaalenene» og «Øvre» het det endog at man likesågodt først som sist kunde begynne å flytte lensa tilbake til Nes.
Det er muligens forståelig at det av hensyn til distriktsinteressene skrives slik, men hvis det var sannheten man søkte, vilde man ikke servere den slags.
Efter hvad Sarpsborg Arbeiderblad erfarer fra pålitelig hold har fløtningen hittil ved den nye lensa gått helt utmerket. Tallene fra første måneds fløtning viser at alle rekorder ved Nes er slått.
I 1936 blev det i sesongens første måned ved Nes fløtet ca. 65 000 10-ere, i første måned i fjor var tallet oppe i 93 000 10-ere. Efter første fløtningsmåned ved Glendetangen er resultatet 110 000 10-ere. Det kan bemerkes at man bruker samme arbeidsstyrke i år som i fjor, 220 mann.
Det er riktig at lenseanlegget ikke enda fungerer slik det skal. Av 6 renner er det et par på vestsiden som ikke er bra når det er vind, men fullt tilfredsstillende i stille vær. Og når man tenker på at det har vært usedvanlig mye vind hittil i år, er det ikke noe rart at det nye anlegget her har sviktet litt. Men det vil antagelig bli rettet på til neste år, idet lensa vil bli helt fin ved at den trekkes ca. 50 meter i østlig retning.
Lenseanlegget på Glendetangen byr dessuten på en rekke betydelige fordeler fremfor Nes-lensa. Det er meget lettere å arbeide der. Strømforholdene gjør at man sorterer bedre og riktigere. Når det blåste endel ved Nes hendte det ofte at mosene slo sig istykker. Det forekommer ikke nu. Dessuten var det så sterk strøm ved Nes at man måtte ha to maskiner stasjonert ved Glendetangen for omsortering. Hver dag fant man 3-400 feilsorterte stokker. Nu slipper man slik omsortering, hvilket selvsagt er fordelaktig for driften.
Man kan altså slå fast at det nye lenseanlegget ved Glendetangen har innfridd alle forventninger. Det er sannsynlig at fløtningen vil vise enda bedre resultater i tiden fremover.
Selv om det er bedrøvelig nok at Spydeberg har mistet lensa (og skatteinntektene) og at mesteparten av lensefolkene (bestyreren iberegnet) har fått lengere vei til arbeidsstedet, så tror vi nok de likesågodt først som sist kan forsone sig med at lensa er flyttet til Glendetangen i Varteig og der kommer den til å bli liggende.»

Lørdag 26. november 1938 nærmet første fløtingssesong ved Glennetangen lense seg slutten, noe som fikk følgende omtale i Sarpsborg Arbeiderblad:

«Utsikt til at alt tømmeret blir framfløtet.
Ferdig ved Glendetangen om ca. 3 uker.
Man har hatt store betenkeligheter iår om hvorvidt man klarte å fløte fram det rekordmessige kvantum tømmer på 12 millioner stokker i Glomma. Fløtningen har imidlertid gått bra, og inntil sist lørdag hadde det passert godt og vel 10 millioner stokker ved Glendetangen lense.
Efter hvad Sarpsborg Arbeiderblad erfarer er det grunn til å tro at man kan bli ferdigfløtet hvis ikke noe uforutsett inntreffer. Vannføringen er nu sjelden høi til å være på denne årstid. Man regner med å ha ca. 3 ukers arbeid igjen ved Glendetangen, så vil man være ferdig med hovedmassen og kan ta fatt på efter-rensken, hvis ikke Glomma fryser til.
Hvis det lykkes å bli ferdig, må det sies at den nye Glendetangen lense har bestått prøven med glans. Et lignende antall tømmerstokker har man aldri klart å fløte på et år ved Nes, hvor lensen lå før.»

Den 28. desember 1938 sto denne notisen i Indre Smaalenenes Avis:

«Fløtningen ved Glendetangen slutt for iår.
Man stoppet på 11,9 mill. stokker.
Fredag (lille julaften) stoppet man arbeidet ved Glendetangen lense. Man var da frosset inne, slik at det var umulig å fortsette fløtningen.
Man blev på det nærmeste ferdig. Det anmeldte antall stokk beløp sig til ca. 12 millioner. Man stoppet på 11 962 118. Det var igrunnen bedre enn noen hadde ventet. Men så hadde man også en mild forvinter og sjelden høi vannføring på denne årstid.
Den siste uke blev det fløtet 247 053 stokker. Derav gikk det 108 582 til Borregaard og 138 471 til Tømmertunnellen.»

Den 28. desember 1938 sto denne notisen i Indre Smaalenenes Avis:

«Fløtningen ved Glendetangen slutt for iår.
Man stoppet på 11,9 mill. stokker.
Fredag (lille julaften) stoppet man arbeidet ved Glendetangen lense. Man var da frosset inne, slik at det var umulig å fortsette fløtningen.
Man blev på det nærmeste ferdig. Det anmeldte antall stokk beløp sig til ca. 12 millioner. Man stoppet på 11 962 118. Det var igrunnen bedre enn noen hadde ventet. Men så hadde man også en mild forvinter og sjelden høi vannføring på denne årstid.
Den siste uke blev det fløtet 247 053 stokker. Derav gikk det 108 582 til Borregaard og 138 471 til Tømmertunnellen.»

Collapse text