Larvik hospital, fotografert fra nordvest, mot gårdsrommet, en sommerdag i 2024. Hospitalet ligger på Tollerodden, ved siden av Larvik kirke. Dette er en enetasjes murbygning, bygd...

Kapitalen grev Ferdinand Anton Danneskiold-Laurvig hadde satt av til drift av Larvik hospital ble gjort rentebærede ved utlån til bøndene i Larvik grevskap. Fondet vokste, og i midten av 1750-åra besto det av bortimot 5 000 riksdaler. I en artikkel i Vestfold-minne 1962 skrev fylkeskonservator Asbjørn Bakken (1903-1973) dette:

«Det er denne situasjon som gir støtet til en plan og forslag om en helt ny bygning. Den 10. februar 1756 vedtar direksjonen, som fremdeles består av gamle Lars Fabricius og sogneprest Peter Stierne, å foreslå for greven at der bygges et nytt Hospital. Det bør oppføres like ved Larvik kirke. Bakgrunnen for denne plan er grevens besøk i Larvik i oktober året før. Grev Ferdinand Anthon døde 18. september 1754 og sønnen Fredrik Ludvig arvet grevskapet. Han var 38 år da han som eier og innehaver av grevskapet for første gang besøkte Larvik i 1755. Ved dette «nådige nærvær» viste den nye greve stor interesse for hospitalet. Han lovet for det første å øke kapitalen med hele 6 000 riksdaler. Og han drøftet planene om nybygg med Fabricius og Stierne. Det nye mente han skulle ligge ved Alléen «like ovenfor eller østenfor Jokum Bugges gaard, som kun er kort fra kirken». Da han vel var hjemme i sitt palé i København skriver greven i brev datert 10. januar 1756 at han vil ha forslag fra direksjonen og tegning fra gartner Hopping. Det nye hospital skal kunne gi plass for 30 lemmer.
Først var det forutsetningen at det nye anlegg skulle bygges av tømmer. Det ble kalkulert til 3 000 daler. En tilbygning til det gamle var også fremdeles på tale. Men så dukker tanken på murbygning opp. Hvem som er kommet på denne tanke er noe uklart. Men det er trolig at det er grevens «polerer» eller byggmester Müller nede i Kølbenhavn.I mai 1757 settes arbeidet i gang med tomten for det nye hospital. Først måtte de minere vekk en fjellknaus, noe som førte til flere stygge mineringsulykker.
Å sette opp en murbygning var ingen enkel sak. Norske bygningsfolk kunne ikke mure. De kunne tømre. Derfor måtte fagfolk hentes langveis fra. Byggmester Müller var tidlig kommet opp til Larvik. Han rekvirerte fra København i første omgang 6 murere og fra Sverige fikk han 2. De som kom fra Danmark var egentlig tyskere: Jachim Weidemann, Jacob Wagener, Johannes Bademer og Johan Bejer. Den vanlige lønn på den tid var 24 skilling dagen på egen kost. Men disse fremmede måtte få det dobbelte, 48 skilling dagen i den tid de var i arbeide. Etter Mikkelsmess skulle de ha 40. Da vinteren kom og murerarbeidet måtte stanses, krevde tyskerne 64 skilling i uken som vartpenger. Dette syntes overinspektøren var noe drøyt og foreslo 60. Greven måtte gå med på deres forlangende, men krevet at de, mens arbeidet på det nye hospitalet hvilte, skulle settes til annet arbeid ved Verket.
Den nye bygning ble satt opp av store stenblokker. Her er det interessant å lese i de gamle dokumenter at den gamle stenbygning i Herregårdshave ble brukt til materialer. Denne bygning ble nemlig revet, og stenen kjørt fram til byggeplassen. Det var ikke småtterier som skulle til av taksten. 260 000 taksten fra Flensburg ble bestilt. Innredningsarbeidet ble utført av «tømmerpolerer» Johan Henrich Wench fra København.
Det var meningen at det ved siden av de utenlandske fagarbeidere skulle tas inn norske hjelpemannskaper. Det viste seg å volde vanskeligheter. I et brev til greven heter det nemlig: «Polerer Müller har gjort seg umag for at faa fat i norske læredrenge til arbeidet, men det har hittil været umulig, saasom en matros som her farer paa England ansees mere end en fattig haandverksmand». Greven må derfor sende flere folk opp fra Danmark.
Det var ikke gjort i en håndvending å få reist det nye huset. Ja, allerede før det var skikkelig ferdig ble de gamle flyttet over. Det skjedde den 1. oktober 1760, da ble 14 gamle overflyttet. Vi har navnene på dem alle sammen. Det nye hospital kostet 10 303 riksdaler. Det var en veldig sum etter datidens pengeverdi. Men hoaspitalet var så velstående at det var mer igjen i kassen – 10 896 daler kunne kassereren telle opp og legge fram. …
Den nye fundats for hospitalet ble underskrevet av grev Frederik Ludvig Danneskiold Laurvig i Lübek den 10. juli 1762. Da var driften allerede i full gang. Der var plass for 21 lemmer. Tilleggsfundatsen bestemmer at det skal være to stiftelser, den grevelige stiftelse med 12 lemmer og dronningens stiftelse med 9. Disse to stiftelser skal drives sammen og under samme tak, med felles administrasjon og styre. Men det skal allikevel være et skille: de værelser som de grevelige lemmer holdt til i skulle få malt en grevekrone på dørene, stolene og sengene og grevens initialer FADL, idet navnet på hospitalets opprinnelige stifter skulle minnes. I dronning-avdelingen skulle dronningkroner males og bokstavene AS (Anna Sophie).
Den nye greve skjenket også 600 Riksdaler til brensel og øket hospitalets driftskapital med 3 405 daler. Renter av denne kapital skulle brukes til brensel i dronningstiftelsen, dog således, heter det «at ingen skal fryse mer i dronningens stiftelse enn i grevestiftelsen».
Som tidligere fortalt skulle lemmene ha 48 skilling uken til å leve av. De skulle ha fri bolig, lys og brensel. Og «oppvartningen» skulle de ha gratis.
Den opprinnelige tanke med hospitalet var at det skulle være et hjem for gamle som ikke hadde noe å leve av og ikke hadde slektninger som kunne ta seg av dem, altså et hjem for fattige gamle. Plassene var fri for dem som ellers fylte betingelsene. Men hvis de gamle brakte med seg noe i form av klær eller midler, skulle dette ved dødsfall tilfalle hospitalet. Hvis et lem arvet noe etter å ha fått en plass, skulle denne arv tilfalle hospitalets kasse.
Men det begynte å dukke opp et nytt system. Det gikk an å «kjøpe seg inn». Allerede straks den nye bygning er tatt i bruk merker vi at det sosiale nivå heves. …»

En branntakst fra 1767 beskriver hospitalbygningen i Larvik slik:

«Et Hospital af Grund Muur Een Etage Højt, derudi een stor bede-Sahl, 20 Kammere med Jern Kakkelovne og Kammer til Lemmerne og 2de rømmelige Kiøkkener og Vaske-Huuse, i hvert Bager-Ovn og indmuret brygger-Pande, under bygningens Vestre og Østre Fløy ere 12 afdeelte Kieldere, og over den ganske Bygning afdeelte Loft-Rum. Alt for 3de Aar siden af Nye opbygget.» Takstmennene verdsatte bygningen til 8 000 riksdaler.

Collapse text