Fra nedre del av Gudbrandsdalslågen, nærmere bestemt strekningen mellom Hunderfossen og Isakstuøra, der elva var kommunegrense mellom Øyer på østsida og Fåberg på vestsida av vassd...

Ingeniørene i Glomma fellesfløtingsforening var ikke de første som undersøkte Lågens løp fra Hunderfossen og nedover. Den 7. oktober 1959 hadde avisa Gudbrandsdølen dette oppslaget:

«Gunstig vannstand i Hunderfossen for de avsluttende målingsoppdrag.
Bygdefolk og andre som farer forbi, er levende opptatt av det som foregår ved Hunderfossen som de første forpostfektninger i den store kraftutbyggingen man nå står foran, og det er i grunnen ikke så rart, da man for en gangs skyld vil få oppleve et storanlegg og kunne følge utviklingen fra bilvinduene på riksveg 50.
De grunnundersøkelser som har pågått i sommer og høst nærmer seg nå sin avslutning. I løpet av uken regner man med å være ferdig med en fullstendig kartlegning av dybdeforholdene både i selve Hunderfossen og i Ensbyfallene lenger ned.
Vannforholdene er meget gunstige for det pågående arbeid i høst. Lågen og dermed også Hunderfossen har i øyeblikket en så lav vannstand at folk skal tenke seg godt om for å minnes maken. De seks som nå arbeider med målingene, har derfor fått betydelig lettere arbeidsforhold enn de fra først av regnet med. Arbeidet er likevel ikke ufarlig i de strie strykene, men hittil har man sloppet lett og smertefritt unna selv de mest kompliserte problemer.
Fra strykene ovafor fossen og nedover har undersøkelsene foregått ved at man har strukket en solid wire tvers over elva, og ved bruk av lodd, målestav og radiosamband har man undersøkt grunnen. I går gikk man løs på de vanskeligste partiene i selve fossen og måtte legge en provisorisk bru for å komme til fra østsiden og utover i elveleiet. Det gikk også fint når man ser bort fra at unge Håkon Larsen fra Lismarka falt i vannet under arbeidet med å trekke på plass materialer man hadde bruk for. Larsen tok det hele med fatning, men kaldt var det!
Storørreten går opp
Ovafor fossen var største dybde ikke mer enn 3 meter, mens man nedenfor fossen var nede på 7 meters dybde. Dette er imidlertid meget beskjedne tall i forhold til hva det opereres med for Ensbyfallene, hvor man nå er ferdig, og hvor det ble målt en dybde på 26 meter i en høl man kaller Ausa.
De som steller med målingene forteller at de hadde spennende opplevelser for et par uker siden da storauren gikk opp i fossen. Fort vekk kunne man se større fisk enn de fleste av oss opplever å få på kroken, gjøre veldige hopp for å komme lenger oppover i elva. Med den nåværende vannstand kom mye av storfisken fint forbi.
Med jevne mellomrom får karene besøk av folk som er interessert i å bli beskjeftiget ved anlegget så fort man kommer i gang med markarbeidene. Også i Sør-Gudbrandsdal og Lillehammer har man sine sysselsettingsproblemer, og det er jo naturlig at de som går ledig, gjerne vil prøve å skaffe seg arbeid ved Hunderfossen, hvor det er utsikter til fast jobb i to, kanskje tre år sammenhengende.
På begge sider av elva treffes dert visse forberedelser for å gjøre alt klart til anlegget kommer i gang. Det selges unna matjord, og i høst vil den skog som blir demmet ned, sikkert bli hogd unna.
Som kjent regner man i Opplandskraft med at man i høst skal gå i gang med ryddingsarbeider og vegbygging for anleggsdriften, og den nødvendige flytting av jernbanesporet på vestsiden er likeledes av der første oppgaver som vil bli løst.»

Collapse text