Mørkfossdammen, fotografert fra et punkt like nedenfor dammen på østre bredd. Da fotografiet ble tatt, antakelig omkring 1920, var Mørkfoss regulert med en såkalt fermettedam. De...
Den 23. januar 1914 oppsummerte avisa Morgenbladet tiltakene som var gjort for å regulere vannstanden i Øyeren via en dam i Mørkfossen slik:
«Mørkfoss-Dammen.
For omtrent 57 Aar s ...
Den 23. januar 1914 oppsummerte avisa Morgenbladet tiltakene som var gjort for å regulere vannstanden i Øyeren via en dam i Mørkfossen slik:
«Mørkfoss-Dammen.
For omtrent 57 Aar siden bevilget Stortinget Penge til Regulering av Øieren. Denne Regulering skulde tjene to Interesser. For det første skulde der ved Utsprængninger i Dypløpet skaffes en Sænkning av Vaarflommene, saa disse i Almindelighet ikke skulde komme høiere op end til 14 Fots Merket paa Relingen. Reguleringens anden Hensigt var ved Hjælp av en opbygget Dam, Mørkfos-Dammen, at holde Høstvandstanden oppe paa 6 Fot indtil 15de Oktober. Det første skulde vinde ind Jord for Gaardbrukerne, og det andet hjælpe Brukseierne til at faa Tømmeret frem til Brukene. Det var Forutsætningen, at 2/3 av Utgifterne skulde dækkes av alle Interesserte.
Øierens Sænkning fik imidlertid ikke den Effektivitet, som man hadde forutsat, og Jordbrukerne slap derfor en hel Del av det Bidrag, som ellers skulde faldt paa deres Kappe. Dammen derimot kom til at svare til sin Hensigt, og Brukseierne betalte det avtalte Beløp 80 000 Kr., mot at Staten overtok Tilsynet med og Vedlikeholdet av Damanlægget.
Før Dammen blev bygget, var Vandstandens Middelhøide i Oktober gjennemsnitlig 1-2 Fot og bare et enkelt Aar, i 1846, oppe i 6 Fot.
Da Dammen var færdig i 1862 blev Forholdet straks bedre. De første 10 Aar holdt saaledes Vandstanden sig gjennemsnitlig paa 6 Fot, som forutsat, og helt ned til 1900 holdt ogsaa Dammen nogenlunde denne Vandstand.
Allerede i 1871 faldt imidlertid Dammens nordre Pillar væk, og litt senere den midtre. Siden røk Sidepillar, og litt efter litt ramlet Damanlægget mere og mere sammen. Siden 1900 har der da været stadige Ulemper for Brukene paa Grund av for lav Vandstand. Den har været helt nede i under 1 Fot. Ifjor Høst var det saaledes femte Gang paa de sidste tretten Aar at Brukene maatte, dels indskrænke, dels helt stanse sin Virksomhet av Mangel paa Vand.
De Interesserte har i Sakens Anledning gjort Forestillinger hos Staten, som jo hadde overtat Damanlæggets Vedlikehold, men Forestillingerne har været resultatløse. Staten lot Dammen forfalde, og Vasdragsdirektøren hævdet, at Dammen tiltrods for sit Forfald har samme Dæmingsevne som før, saa den lave Vandstand ikke skulde skyldes den. Direktøren og Arbeidsdepartementet foreslog imidlertid i 1912 Bevilgning til Dammens Istandsættelse, men mot Garanti fra Distrikterne og de Private for mulige Erstatningskrav, idet de nemlig vilde gjøre Vandstanden i Øieren bedre end den var, da Dammen var bygget i 1862. De Interesserte negter imidlertid at stille Garanti, idet de hævder, at de kun forlanger opretholdt den gamle Forutsætning om 6 Fots Vandstand inden 15de Oktober i alle Aar. Dermed er den Sak blit staaende i Stampe.
Men disse lave Vandstandsforhold med Indskrænkninger og Stansninger av Driften har selvfølgelig paaført de Interesserte voldsomme Tap, og Christiania Tømmerdirektion anlagde derfor i 1905 Erstatningssak mot Staten for Skade lidt ved Mørkfos-Dammens mislige Tilstand i 1904, da Vandstanden var nede i 0,68 Fot paa Relingsmerket. Ved Christiania Byret blev saken paadømt i 1909 med det Resultat, at det Offentlige med to mot en Stemme, «under Bevisets forhaandenværende Stilling blir at frifinde og Sakens Omkostninger at ophæve». Det dissenterede Medlem voterede for, at Staten hadde misligholdt sind Vedlikeholdspligt og skulde svare Tømmerdirektionen Erstatning efter Skjøn.
Imidlertid blev Saken appellert til Høiesteret, som ved Dom av 25de Oktober i fjor tilkjendte Tømmerdirektionen Erstatning av Staten efter Skjøn, som skulde optages paa Statens Bekostning. Staten blev dessuten tilpligtet at sætte Mørkfos-Dammen i dens oprindelige Stand igjen inden April 1915 mot en løpende Mulkt av 100 Kr. pr. Dag fra den Tid.
Som Følge av denne Høiesteretsdom har samtlige Bruk ved Øieren og Nitelven nu reist Erstatningskrav mot Staten for den Skade og Ulempe, som er forvoldt hvert enkelt Bruk ved den Lave Vandstand i 1904, 1911 og 1913.
Paa Stortinget i 1912 lovet Statsraad Brænne at ta sig av Saken og indkalde et Møte av de Interesserte til Drøftelse av Spørsmaalene, men under de raskt følgende Ministerskifter i Arbeidsdepartementet blev Saken foreløpig stillet i bero. Ved sin Tiltræden blev imidlertid Statsaad Urbye mindet om det gamle Løfte, og han opfordret da i fjor Sommer de interesserte Distrikter og Private til at vælge Repræsentanter til et slikt Møte.
Og dette Møte er det altsaa som idag har drevet sine Forhandlinger i Lillestrøm.»
SubjectMørkfossdammen, fotografert fra et punkt like nedenfor dammen på østre bredd. Da fotografiet ble tatt, antakelig omkring 1920, var Mørkfoss regulert med en såkalt fermettedam. Dette var en konstruksjon der stengselet besto av stående plank som var reist mot ei rekke av triangulære bukker på tvers av vassdraget. Øverst på de triangulære bukkene var det også montert gangbord der mannskapet kunne gå når de skulle regulere damåpningen og vannføringa. Nedenfor fermettedammen er det et damgolv - et skråplan - som overrisles av vann som har trengt mellom damplankene. Dette fotografiet er tatt ved lav vannføring, og det kan synes som om damgolvet er lagd som tømmerlemmer der virkets lengderetning er lagt parallelt med strømretningen. Det er ikke lagt slik golving i fossens midtløp, der vannet strømmer ut gjennom en åpning midt i damkonstruksjonen. Bakenfor aner en hvordan den ovenforliggende enden av Øyeren er lenselagt med sikte på at tømmeret skulle ledes mot dette midtløpet. Fløtingsvirket ble slept i bommer over innsjøen. Bommene ble løsnet ved Sleppetangen, som er navnet på den bergrike landskapsformasjonen som stikker inn i Øyeren nordvest for Mørkfoss. Inne på land her, i bergrike omgivelser, ligger det ei lita stue. På samme side av elva, litt nærmere dammen, er det bygd et bordskur inntil den bratte bergveggen, antakelig ei slags materialbu. Ellers domineres landskapet av glissen barskog. Dammen på fotografiet ble sannsynligvis demontert vinteren 1924, for fra påfølgende vår var det den da nye dammen ved Solbergfossen som regulerte Øyeren.
Da fløtinga i Glomma ble avviklet i 1985 ble det ordnet slik at fellesfløtingsforeningens arkivsaker ble overlatt til Riksarkivet, som valgte å fortsette å oppbevare dem i det eksisterende arkivrommet ved Fellesfløtingsforeningens kontor på Fetsund. Amanuensis Øivind Vestheim fra Norsk Skogbruksmuseum veiledet lokale medarbeidere, som startet ordning av materialet. Den daglige forvaltningen av arkivene er seinere overtatt av medarbeidere fra museet som ble etablert på Fetsund lenser i 1990. Fotosamlinga fra Glomma fellesfløtingsforening ble overført til daværende Norsk Skogbruksmuseum i Elverum. Materialet består av 72 album. Museumsfotograf OT Ljøstad har reprodusert de fleste av opptakene i dette materialet og skrevet negativnummere i albumene han har utført repro fra. Det finnes også originalnegativer til en del av motivene. Disse skal være merket og ordnet i mapper etter at de kom til museet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».