«Solungsdalen 1941.» -Anno Norsk skogmuseum / DigitaltMuseum

«Solungsdalen 1941.»
Add to folder Add to folder Remove from folder

Comment/inquiry

Share

Landskapsfotografi fra Solunsdalen på østsida av Storsjøen i Rendalen 1941. Fotografiet er tratt fra en strandbakke der det ligger et par grovgjorte, ettroms laftehus, antakelig koier som ble brukt i forbindelse med skogsdrifter og fløtingsarbeid. Ved stranda nedenfor koiene ligger det en ringbom med barket fløtingstømmer. Ellers ser en utover sjøen mot Valsjøberget og Andråberget på østsida av Storsjøen.

About the object

IdentifierSJF.1990-00683
Avbildet stedNorge Hedmark Rendalen Storsjøen, Solungsdalen
Specific subject termsKoie Tømmerfløting Landskap Skogbruk
SubjectLandskapsfotografi fra Solunsdalen på østsida av Storsjøen i Rendalen 1941. Fotografiet er tratt fra en strandbakke der det ligger et par grovgjorte, ettroms laftehus, antakelig koier som ble brukt i forbindelse med skogsdrifter og fløtingsarbeid. Ved stranda nedenfor koiene ligger det en ringbom med barket fløtingstømmer. Ellers ser en utover sjøen mot Valsjøberget og Andråberget på østsida av Storsjøen.
Title«Solungsdalen 1941.» (Innskrift under kopi av fotografiet i album GF 23)
Type Photograph

Add a comment or suggest edits

History

- Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for arkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum i forbindelse med avviklinga av fløtingsaktiviteten. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
- Fotografering: 1941
- FotografJohannesen, Johs. (1877 - 1954)
  - Adresse,Norge Akershus Fet Nedre Romerike Fetsund Lund gnr/bnr 16/8
  - ProfessionIngeniør, direktør
  - GenderMann
  - NationalityNorsk
  - Other informationJohs. Johannesen ble født i Oslo 16. mai 1877. Han tok artium i 1895, og tre år seinere ble han uteksaminert som bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole. Deretter var han ansatt ved Gleim og Eyde i Lübeck, seinere ved Eydes ingeniørkontor i Kristiania. I perioden 1900-01 studerte han ved den tekniske høgskolen i Dresden. I 1902 ble han fløtingsinspektør i Glomma-vassdraget, og fire år seinere ble han utnevnt til direktør i Christiania Tømmerdirektion, seinere kalt Glomma Fellesfløtingsforening. Denne stillingen hadde han fram til våren 1948, da han nådde aldersgrensen. Johannesen var ofte medlem av ulike tekniske kommisjoner, både i og utenfor fløtingsvesenet. Han skal blant annet ha høstet anerkjennelse for den innsatsen han gjorde i grenseforhandlinger med Russland. Johannesen var medlem av hovedstyret i Norsk Ingeniørforening fra 1925 til 1933, og i de tre siste åra av denne perioden var han styreleder med tittelen "president". Johs. Johannesen var æresmedlem i Finlan
  - DigitaltMuseumSearch in «Johannesen, Johs.»
- Aksesjon: 1985
- Eierskap: 1941 - 1985