I den sjølbiografiske boka «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008) skrev Samset følgende om etableringa av «Silvimontana»:
«Silvimontana.
Virksomheten i Hurdal-skogene dekket d ...
I den sjølbiografiske boka «Fra muskler til maskiner i skogen» (2008) skrev Samset følgende om etableringa av «Silvimontana»:
«Silvimontana.
Virksomheten i Hurdal-skogene dekket det «vanlige» skogterrenget. Vi følte også et behov for en forsøksskog for det bratte og vanskelige skogterrenget. Vi ble tilbudt skoger i Trøndelag og på Vestlandet, men ble til slutt stående ved en skog i Kviteseid, det trange og brattlendte dalføret omkring Telemarkvassdraget.
Severin Diderik Cappelen var opptatt av kultur. Da hans skogsjef, Eilert Auråen, nevnte at jeg reiste mye utenlands, særlig i forbindelse med FAO og IUFRO, tok han ordentlig fatt i meg. Han var litt høyere, så han stod litt lut over meg med hevet pekefinger:
«Du må ikke glemme studentene!»
Jeg glemte dem ikke. Men jeg fortalte at Auråen og jeg hadde funnet Kviteseidskogen hensiktsmessig som en driftsteknisk forsøksskog. Da ble han glad.
«Hvor stor leie må vi regne med?» spurte jeg.
«Det blir vi nok enige om,» mumlet han.
«Hvor mye!» gjentok jeg.
«Du kan jo betale meg en krone når vi treffes,» svarte han.
Skogeierne i Telemark gav en bevilgning til et nytt forskningshus og verksted på Lindestad. Det gamle våningshuset på det tidligere småbruket sto ledig. Vi tok en dugnadsuke der ale ansatte ved Driftsteknisk Avdeling var med. De mannlige medarbeiderne pusset opp husene, innredet hovedhuset og vedlikeholdsverkstedet, og malte. Kvinnene sydde gardiner. Dugnadsuken ble avsluttet med fest og helstekt gris, som Halvor Western stekte sammen med min 10-årige sønn, Jon. Varden kom på intervjubesøk.
«Når skal stedet innvies?»
«Det blir til høsten. Da blir Halvard Eika landbruksminister, så han kan foreta innvielsen.»
Varden slo det opp med fetet typer: Til høsten blir Halvard Eika landbruksminister, og han skal innvie forsøksskogen!
Eika ble landbruksminister i 1970. Jeg ringte ham opp, og spurte om han var villig til å komme.
«Du har jo allerede annonsert det, så det er vel ikke til å komme forbi,» svarte han.
Landbruksminister Halvard Eika ordla seg fint, og det gjorde også skogdirektør Alf Langsæter, og representantene for Telemark-skogbruket. Fylkesskogsjef Sigmund Haave leste sin prolog i verseform.
Under takseringen av skogarealet foretok vi en terrengklassifisering, som viste at terrenget i Silvimontana forsøksskog var av det vanskeligste slaget.
En skogsbilveg ble bygget oppover i skogen. Den bratteste stigningen var 21 %. Å kjøre ned så bratte bakker med fullt lastet tømmerbil syntes problematisk. Vi fikk ikke lastebileierne i Kviteseid-området til å påta seg tømmertransporten. Det første årets tømmertransport ble utført med vår egen tømmerbil. Det gikk fint å kjøre ned den bratte tømmervegen med 30 kubikkmeter tømmer på bil og henger. Vi kjørte opp Vrådalsbakkene, med sine beryktede krappe svinger, med 16 meter lange lass. Disse erfaringene var nyttige. Senere år kjørte lokale tømmerkjørere alt tømmeret fra skogen til forbruker.
Der det er stigningsproblemer for skogsbilvegene kan de gjerne bygge med 20 % stigning. Den erfaringen hadde vi også vunnet i tømmertransportene på den amerikanske vestkysten og i British Columbia. Med så bratte utforveger er det viktig at vegdekket er godt og vedbredden økes noe i de bratteste bakkene. Det øker kjøresikkerheten og sjåførens trygghetsfølelse.
Forsøksskogen i Kviteseid ble et velegnet sted for prøving og utvikling av driftsmetoder for bratt terreng. Stedet fikk navnet Silvimontana som et synonym til søsterskogen i Hurdal
De fleste nye taubanetypene gikk i forsøksdrifter i skogen og hos skogeierne i nabolaget, mest i Kviteseid, Vrådal og Dalen. Vi hadde nær kontakt med konstruktørene og fabrikantene, og mange av taubanene kom på markedet i vårt land og i utlandet.
Den første tømmertransport med helikopter i Norge ble gjennomført i forsøksskogen. Oluf Aalde utførte tidsstudier av den driften. Han ble senere skogdirektør. Tømmeret ble hogget i et hogstmodent bestand i området ved Brakandalen. Det var en høydeforskjell fra hogstfeltet og ned til Kviteseidvann på 630 meter og et terreng der det var umulig å kjøre med tømmer.
Vi prøvde en rekke helikoptertyper, blant annet verdens største helikopter. Det henvises til Meddelelser fra Det norske Skogforsøksvesen nr. 69 (1964), og en rekke av de senere Driftstekniske rapportene.»
Folkemusikeren Egil Storbekken (1911-2002) fra Tolga i Nord-Østerdalen, fotografert i østerdalsbunad og med en neverlur for munnen. Storbekken sto på en bergknaus ved vegen til bygningene som den driftstekniske avdelingen ved Norsk institutt for skogforskning disponerte på Lindestad i Kviteseid i Telemark. Fotografiet er tatt i forbindelse med at stedet ble åpnet som forskingssenter for skogbrukets driftsteknikk i bratt terreng 20. oktober i 1970. Driftsteknikerne kalte stedet for «Silvimontana». Grunneier Severin Diderik Cappelen stilte det tidligere småbruket til disposisjon for dette formålet. Skogeiersamvirket i Telemark bidro med midler til forskingshus og verksted. Våningshuset etter de siste brukerne på Lindestad ble også brukt av driftsteknikere og skogbruksstudenter som besøkte stedet. De fleste undersøkelsene som ble gjort i Kviteseid var studier av taubanedrifter og annen tømmertransport i bratte områder.
Ivar Samset (1918-2015), som var professor i driftsteknikk, var en sentral pådriver for å få etablert en skoglig forsøksstasjon i Kviteseid. Hans minner fra knyttet til Silvimontana er gjengitt under fanen «Opplysninger».
Title«Åpningen av Silvimontana. 20. oktober 1970.» (Innskrift på albumblad med pålimt kopi av dette fotografiet.)Fotografs tittel
Dette fotografiet inngår i ei samling der fotografene var driftsteknisk orienterte medarbeidere i Det norske skogforsøksvesen, som i 1972 skiftet navn til Norsk institutt for skogforskning (NISK). Bildene er stort sett tatt under befaringer og forsøksprosjekter som dette skogteknologiske forskingsmiljøet organiserte eller var delaktige i perioden fra 1947 til slutten av 1980-åra. Samlinga, som består av en del tematisk orienterte permer med innlimte kopier samt film (negativer og fargedias) og opptaksjournaler, ble overdratt fra Institutt for skog og landskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) til Norsk Skogmuseum (NSM) høsten 2008. Etter fusjonen med Norges veterinærhøgskole i 2014 giverne av arkivet skiftet navn til «Norges miljø- og biovitenskapelige universitet» (NMBU). Kontrakt om overdragelsen av materialet finnes i Norsk Skogmuseums avtalearkiv. Dette motivet er fra en perm merket «R 28 Innvielsen av Silvimontana 1970». Bildet mangler negativnummer fra arkivskapers side.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».