Fra Bingen lenser i Sørum kommune i Akershus. Fotografiet er tatt i 1954, fra et sted like ved elva Rømuas utløp på Glommas vestside. I forgrunnen lå det en god del tømmer på van...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram m ...
Fra gammelt av lå «Storlensa» i Glommavassdraget like nedenfor Bingsfossen. Derfra og nedover mot innsjøen Øyeren var elva stilletflytene, og det var uproblematisk å ta seg fram med båt. Lenge tilhørte Storlensa ved Bingen grunneierne i området, som belastet tømmerhandlerne som fikk sortert tømmeret sitt her med avgifter. I 1811 ble anlegget kjøpt av Det Ankerske Fideikomis - et selskap som var tuftet på verdiene i dødsboet etter trelasthandler Bernt Anker. Fideikomisset gikk konkurs i den vanskelige konjunktursituasjonen etter napoleonskrigene. I 1826 fikk trelasthandlerne som opererte i vassdraget skjøte på lensene. De organiserte sortering av tømmeret fra de store skogsområdene ved den nordre delen av vassdraget ved Bingen. Da myndighetene i 1850-åra begynte å prosjektere en jernbane som skulle gå østover fra hovedstaden, «Kongsvingerbanen», med bru over elva ved Fetsund litt lengre nede i vassdraget, forsto kjøpmennene i Christiania Tømmerdirektion at det kunne bli problematisk å få tømmer i bommer eller bunter forbi brustedet. Derfor kjøpte de eiendommen Lund nedenfor brustedet på Fetsund og en del tilstøtende strandarealer. Fra og med 1861 foregikk sorteringsarbeidet der. Man beholdt likevel anlegget på Bingen som attholds- eller beholdningslense, hvor man «stakk ut» passende tømmermengder hver dag, som fikk flyte stille ned mot sorteringslensene på Fetsund. Der ble tømmer som skulle til sagbrukene på Lillestrøm og langs Øyeren sortert fra det som skulle til kjøpere lengre sør med sikte på båtsleping til de nevnte sagbruksmiljøene eller til elveløpet ovenfor Mørkfossen. I år med stor tømmeromsetning kunne betydelige mengder tømmer i perioder bli liggende ved attholds- eller beholdningslensa ved Bingen i påvente av sortering ved Fetsund.
SubjectFra Bingen lenser i Sørum kommune i Akershus. Fotografiet er tatt i 1954, fra et sted like ved elva Rømuas utløp på Glommas vestside. I forgrunnen lå det en god del tømmer på vannspeilet langs land utover mot et par svære lensekar – steinfylte tømmerkar. Akkurat denne lensekartypen ble kalt for «rierkar» fordi den var utstyrt med en plog i motstrøms retning, der midtaksen – «ryggen» – ble kalt for «rier». Lensekarene ved Bingen, som var fastpunkter for lensene, som i høysesongen skulle holde mye større tømmermengder enn den vi ser på fotografiet, på oversida, i påvente av at mannskapet ved sorteringsanlegget på Fetsund et par kilometer lengre nede var klare til å motta tømmeret. Poenget med den skråstilte rierløsningen var at tømmeret ikke bare skulle øve press i strømretningen, men også ned mot elvebotnen. I ekstreme tilfeller kunne fløtingstømmeret presses over rierkaret uten å ødelegge det. Denne typen lensekar ble først utviklet av ingeniøren Johs. Johannesen omkring 1912-1913. Han ble ansatt i Christiania Tømmerdirektion i 1902, og ble forfremmet til direktør i 1907. Denne posisjonen hadde han helt fram til 1948. I mellomtid var Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) fusjonert med Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). I sitt daglige virke var Johs. Johannesen hele tida nært knyttet til driften av lenseanleggene ved Fetsund og Bingen.
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte en del av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».