Nedgravd sjakt på et litt fuktig areal i åkerlandskapet like vest for gardstunet på Hov i Løten, der det et drøyt år før dette fotografiet ble tatt var funnet et elggevir djupt ned...
Fotografiet er fra innmarka på garden Hov i Løten, der Gunnar Søberg (1910-1988) fant et elggevir påfallende langt nede i bakken da han skulle legge ny kloakkledning i 1965. Finner ...
Fotografiet er fra innmarka på garden Hov i Løten, der Gunnar Søberg (1910-1988) fant et elggevir påfallende langt nede i bakken da han skulle legge ny kloakkledning i 1965. Finneren kontaktet konservator Tore Fossum (1926-2017) ved Norsk Skogbruksmuseum. Museet bestilte en radiologisk undersøkelse av geviret, og analysene fra C14-laboratoriet i Trondheim tydet på at det var drøyt 8 000 år gammelt. Fossum søkte bistand fra det naturhistoriske miljøet i Oslo, som gjorde oppfølgingsundersøkelser i jordprofiler nær funnstedet, både for å danne seg inntrykk av det økosystemet elgen som felte dette geviret hadde levd i, og for å kunne skissere ei mer langsiktig vegetasjonsutvikling i området. Dette fotografiet viser ei av grøftene der det ble tatt jordprøver med fem centimeters intervaller - fra de underste avsetningene om lag 145 centimeter under bakken opp til cirka 30 centimeter under bakken. Derfra og oppover var jorda omrotet ved pløying etter at at området ble oppdyrket med sikte på jordbruksproduksjon. Prøvene ble undersøkt ved pollenanalyse, som gav grunnlag for å skissere ei utvikling fra tida like etter istidas slutt, da det var en liten sjø i dette området med sedimenter fra smeltevannet i bunnsonen. Forskerne anslo at det tok cirka 1 000 år før det ble noe særlig organisk liv i dette miljøet. Over det sterile bunnlaget, på det stratigrafiske nivået elggeviret hadde ligget, fant man et siltlag - også avsatt under vann - med et rikt innhold av plantepollen, skalldyr og snegler. Slik kunne forskerne følge utviklinga videre oppover i jordlagene, som avspeilte hvordan området endret seg fra å være tjern, til å bli sump, myr og endelig et tørrere, dyrkbart areal - med økosystemer i stadig endring. Gevirfunnet ble utstilt i Norsk Skogbruksmuseums nye skogbruksutstilling (1972), og Kari E. Henningsmoen, Jan Økland og Per Størmer skrev vitenskapelige artikler basert på undersøkelsene ved Hov i Løten i museets årbok nr. 7 (1975).
Nedgravd sjakt på et litt fuktig areal i åkerlandskapet like vest for gardstunet på Hov i Løten, der det et drøyt år før dette fotografiet ble tatt var funnet et elggevir djupt nede i bakken i forbindelse med graving (jfr. SJF.01606 i museets gjenstandsdatabase). Denne sjakta ble gravd med sikte på naturhistoriske undersøkelser i det miljet det cirka 8 000 år gamle geviret var funnet i - jfr. fanen «Opplysninger». Sjakta ble gravd opp med gravemaskin, bare et par meter fra funnestedet. Målet var å ta hente ut materiale som kunne brukes som utgangspunkt for naturhistoriske analyser fra ulike stratigrafiske nivåer. De djupeste avsetningene i sjakta lå snaut halvannen meter under markoverflata. Ved stauren sentralt i bildet hang det et måleband som ble brukt til å ta dybdemål.
Se fanen «Opplysninger» og litteraturreferansene til dette fotografiet.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».