Oslo Museum +

Dr. Hjalmar Kierulf.

vei, hest, trille, mann, kulturlandskap, gårder, skog, fjell

About the object

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

History

Created with Sketch. Add a comment or suggest edits

Classification

References

    • Digitale objektertiff

License information

Metadata

  • Identifier OB.F16114O
  • Part of collection Byhistorisk samling
  • Owner of collection Oslo Museum
  • Institution Oslo Museum
  • Date published January 14, 2021
  • Date updated May 24, 2025
  • DIMU-CODE 021019495087
  • UUID 6b403c50-4e83-446a-bb13-926a224caee6
  • Tags

There are 498 results for «hestekjøretøyer» in Oslo Museum:

Dr. Hjalmar Kierulf.

ukjent person

Dr. Hjalmar Kierulf.

1 picture

Oslo Museum

1
Halden (Fredrikshald) [oljemaleri]

Coning, Jacob

Halden (Fredrikshald) [oljemal...

2 pictures

Oslo Museum
Majorstua mot Vestre Aker [oljemaleri]

Balke, Peder

Majorstua mot Vestre Aker [olj...

1 picture

Oslo Museum

1
Ved Villa Roenland, Jevnaker.

Bruun, Hans Rener

Ved Villa Roenland, Jevnaker.

1 picture

Oslo Museum

1
skog, vei, hester, vogn, kusk, passasjerer, kvinner

Fjelle, Johan Bernhard Carlsen

skog, vei, hester, vogn, kusk,...

1 picture

Oslo Museum

1

Created with Sketch. Machine generated article suggestions from Wikipedia

Brev fra en ukjent (novelle)

Stefan Zweig Brev fra en ukjent (Der Brief einer Unbekannten) er en novelle av den østerrikske forfatteren Stefan Zweig, publisert i 1922. Innhold Fortellingen skildrer en forfatter som vender hjem til Wien efter en ferie. Blant de siste dagers post befinner det seg en konvolutt uten returadresse. Den inneholder et brev fra en ukjent kvinne som skildrer hvorledes hennes ugjengjeldte kjærlighet til forfatteren har preget livet hennes. Hun hadde forelsket seg i ham allerede som trettenåring, da de bodde i samme bygård. Selv da hun flyttet til Innsbruck sammen med sin mor, glemte hun ham ikke, og da hun som attenåring flyttet tilbake til hovedstaden, begynte hun å oppsøke gården for å se til ham. En dag henvender han seg til henne, og enda han ikke kan huske henne, synes han å fatte interesse for piken, som han inviterer til middag. Senere drar de hjem til ham og tilbringer natten sammen, hva som gjentar seg to ganger før forfatteren setter ut på reisefot igjen. Efter hjemkomsten forsøker han ikke å gjenoppta kontakten; imidlertid har deres samkvem ført til at de har en felles sønn, som hun i årenes løp har oppdratt som alenemor. For å kunne finansiere tilværelsen, har hun opptrådt som konkubine for menn i Wiens øvre sosiale lag. Noen år senere treffer hun igjen på sin tidligere elsker i en nattklubb. Han har hørt tale om de tjenestene hun yter, og ber om å få tilbringe natten med henne. I håp om at han vil kjenne henne igjen, går hun med på det, men neste morgen forlater hun leiligheten hans desillusjonert, siden han ikke har gitt noen tegn til gjenkjennelse. Da barnet hennes dør av influensa, skriver hun brevet forfatteren nå leser. Mot slutten antyder hun at hun selv kan være smittet av sykdommen som tok livet av barnet deres. Forfatteren blir overveldet over innholdet i brevet og forsøker å rekonstruere de forskjellige møtene med kvinnen, men har bare fragmenterte minner om dem – «som i en drøm.» Utgivelser

Anine Kierulf

Anine Kierulf (født 3. mars 1974 i Oslo) er en norsk jurist. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og spesialrådgiver for Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM, der hun var fagdirektør fra 2017-2019. Hennes fagfelt er konstitusjonelle spørsmål, menneskerettigheter og ytringsfrihet. Biografi Anine Kierulf har juridikum fra Universitetet i Oslo, LL.M. fra Northwestern University, Chicago (2001) og ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2014.Om domstolenes prøvelsesrett og utviklingen av norsk ytringsfrihetsbeskyttelse http://www.jus.uio.no/english/research/news-and-events/events/disputations/kierulf-anine.html Hun har vært rådgiver for Europarådet, advokat og senioradvokat i Advokatfirmaet Schjødts prosedyreavdeling (2001–2009), og var dommerfullmektig ved Ringerike tingrett (2004–2006, vikariat i 2014). Kierulf er medlem av Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur, og styremedlem i Fritt Ord, Montebellostiftelsen og Ord og Form. Hun har tidligere styreerfaring fra OHC arkitektur&design, Dagsavisen, Pax, Kreftforeningen, Rådet for DNT Oslo og Omegn, og Morgenbladet I 2013 ble Kierulf Natt&Dags «Årets stemme» som «en forbilledlig formidler av jus i den offentlige debatten, og fordi hun protesterer mot en innadvendt og berøringsvegrende kultur i akademia». I 2015 ble hun tildelt Norges forskningsråds formidlingspris «for å være en viktig og troverdig stemme i offentligheten i spørsmål som angår menneskerettigheter og ytringsfrihet»forskningsradet.no Forskningsrådets priser til Harald Stenmark, Borregaard og Anine Kierulf 22.09.2015 Samme år fikk hun Akademikerprisen for «forskning og engasjement for ytringsfrihet og menneskerettigheter»Anine Kierulf får Akademikerprisen 2015 13.10.2015 Anine Kierulf giftet seg i 2006 med sosiolog, idéhistoriker og nå professor emeritus Rune Slagstad. Hun er datter av spesialpedagog Christina A. Bjercke og professor emeritus i medisin Peter B. Kierulf. Bibliografi

Otto Richard Kierulf

Otto Richard Kierulf (født 29. januar 1825 i Christiania, død 7. januar 1897 i Kristiania) var en norsk artilleri-offiser og statsminister. Han var også stattholder i Den Norske Frimurerorden, den høyeste stilling i frimurerordenen etter kongen og kronprinsen.http://www.frimurer.no/ordenens-museum/thorvald-meyer-mer-enn-et-gatenavn Bakgrunn og virke Kierulf var sønn av oberstløytnant Christian Kierulf og Anne Marie Sofie Winge. Han tok militær utdannelse og avla i 1847 eksamen ved Krigsskolen og den Militære Høiskole. Deretter foretok han i 1849 en vitenskapelig utenlandsreise, gjentatt i 1859. Kierulf var i utgangspunktet mer offiser enn politiker, og hans 12 år som Norges statsminister i Stockholm under regjeringen Stang og regjeringen Selmer kan sees som et karrieremessig intermesso, selv om han blir betraktet som en dyktig politiker som gjorde en betydelig innsats for et vennskapelig forhold mellom broderfolkene. Han startet sin militære karriere i infanteriet, og ble secondløytnant i 1842. Fra 1847 tjenestegjorde han i artilleriet, hvor han ble oberstløytnant i 1860. Kierulf deltok aktivt i militærfaglig debatt og utredninger, men også i ikke-militært organisasjonsliv: han var medlem av direksjonen for Hovedbanen, vararepresentant til Stortinget 1871-73, og medlem av DKNVS. Etter riksrettsdommen i 1884 gikk han tilbake til offisersgjerningen, og avsluttet sin karriere som generalløytnant i 1896. Centralforeningen, Norges første nasjonale idrettsorganisasjon og forløperen til Norges Idrettsforbund, ble stiftet 15. mars 1861, og Kierulf ble der valgt inn i generalforsamlingen, og da styret (bestyrelsen) sammentrådte 30. mars ble han valgt til formann for Centralforeningen. Han kan derfor regnes som Norges Idrettsforbunds første leder. Han var foreningens leder fram til Nils Christian Irgens overtok i 1864.Centralforeningen for Udbredelse af Idræt 1861-1911, side 9-10, besøkt 28. juli 2020. Han var også formann igjen fra 1867 til 1869.

1 comment

  • Det er ikke karjol, som er/var et tohjult kjøretøy. Kfr. https://snl.no/karjol

    Ivar E. Stav, January 14, 2021

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

You are not logged in –

Order this image

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to