Fra flommen i Storsjøen i Odalen i 1966. Fotografiet er tatt ved Bukkeneset, ved den delen av sjøen som ligger i Nord-Odal, der Glomma fellesfløtingsforening hadde en del bygninger...
Flomproblemene i Storsjøen i Odalen starter gjerne med innsig av vann fra Glomma. Den 5. mai 1966 meldte avisa Glåmdalen at et slikt innsig var i gang:
«Oppstadåa renner i nord.
D ...
Flomproblemene i Storsjøen i Odalen starter gjerne med innsig av vann fra Glomma. Den 5. mai 1966 meldte avisa Glåmdalen at et slikt innsig var i gang:
«Oppstadåa renner i nord.
Det siste døgnet avtok flommen i Glomma på grunn av nattekulda. Men snøsmeltingen minket tydelig mindre i Storsjøen i Odalen, slik at Oppstadåa nå fosser nordover og fyller sjøen med Glommavann.»
Lørdag 21. mai 1966 meldte Glåmdalen at flommen begynte å skape problemer i Odalen:
«Stopp i Seterstøa-sundet
Ullern-ferja må stanse i dag
Mange gårder isolert i Sør-Odal
Glomma steg om lag 25 cm på 10 timer i Sør-Odal i går, og lenger sør var forholdene noenlunde tilsvarende. Det tar til å bli fare for riktig storflom også i Ned, fordi Vorma har tatt til å stige tilsvarende i de siste dagene. Når begge elvene får flommen samtidig, er det fare på ferde i områdene i Nes sør for Årnes.
Ferja i Seterstøa-sundet måtte innstille trafikken i går, og på grunn av oversvømmelse mellom Skarnes og Disenå var det i går ekstra stor trafikk med ferja i Ullernsundet.
Utover dagen i går ble det verre og verre å ta seg fram med bil mellom Skarnes og Disenå. Tidlig i går morges var det flere biler som sto fast ved Tronbøl, men bussene kom seg over. I dag har skolebussen fra Finnholt og Disenå rimeligvis innstilt slik at f. e. realskoleelevene fra dette distriktet ikke kan komme fram i rett tid.
Lærerinnen ved Årstad skole, som kom fra en tur til Oslo i går morges, fant skolen nærmest som ei øy ute i Storsjøen og kunne ikke komme fram til leiligheten sin der. Skolebarna fikk fri og det er trolig at de nå må ta eksamen sammen med elevene på Farset skole. Gudstjenesten som skulle vært i Årstad skole søndag blir i stedet i Farset skole.
På gården Seim ved Storsjøen i Oppstad og på gårdene omkring var det i går ingen landverts forbindelse med omverdenen. Helt til ved middagstider kunne større lastebiler forsere seg frem til gårdene, men ellers er båt eneste framkomstmiddel.»
Mandag 23. mai 1966 meldte avisa Glåmdalen dette:
«Engene i Storsjøen måtte evakueres
Oversvømte hytter rundt hele sjøen
Selv om flommen har kulminert, stiger vannet i Storsjøen fortsatt. Det fører også med seg sterkere oversvømmelser i Oppstad i Sør-Odal, der alle store gårder langs Oppstadåa er isolert.
Ute på de lange engene sør for Øyen er oversvømmelsen total. Bare selve husene stikker opp av vannet ved siden av ett og annet tre. Selv Olav Wang, som har holdt ut i det lengste med sine husdyr der ute på engene måtte søndag be om assistanse fra varpbåten fra Fellesfløtingen for å få dyrene til land. De er foreløpig plassert i Trosviken.
Oversvømte sommerhytter fant man søndag rundt hele Storsjøen. Særlig på østsiden av sjøen i Slåstadseter kunne man se hytte etter hytte med vann til opp på veggene.»
Tirsdag 24. mai kunne avis Glåmdalen fortelle at også Glomma fellesfløtingsforening var rammet av flommen:
«Varp-båten på jordet i Nord-Odal
Fløtningen av tømmer i Nord-Odals mange åer er nå nær forestående. Gaukåa i Stange er allerede fløtet ned i Rasen og tømmeret ligger klart for videre vanntransport i Haugåa, ned til Råsen og ut i Sandsjøen for videretransport til Glomma.
Fløtningsbasen i Storsjøen, Ole Grinden, forteller at det vil bli ekstra mye arbeid med sjøfløtingen i år, fordi mye tømmer flyter langt inne på folks jordeiendommer. Varpbåten var således mandag langt ut på jorder og tok med seg tømmer ut til selve sjøen.
I Tannåa og Juråa vil man måtte vente til Storsjøens vannstand har minket atskillig før tømmeret kan slippes til fløting. Som det nå er, trykker Storsjøen langt opp i å-løpet.»
Dagen etter, 27. mai, skrev avisa blant annet dette om flomsituasjonen:
«Tømmermålere med vannet i hælene
Arbeidet er nå kommet på tur igjen
Det er full fart i tømmermålingen for tiden, kan distriktssjef Klaus Thoner i Nord-Odal fortelle. Da flommen kom, målte man faktisk med vannet i hælene, og fullt mannskap av målere var i arbeid. Det som var av måling ved bilvei måtte utsettes til senere. Men nå har man også kommet i gang med denne målingen. Særlig i Nord-Odal er målingen på ganske god tur, forteller distriktssjefen.
Det innmålte kvantum etter vinterens tømmerdrifter blir langt mindre enn vanlig, tross travelheten, men så var det også svært stille for målerne på vinteren og tidlig på våren under de vanskelige snøforholdene.»
«1500 dekar brakk i Nord-Odal
Også Nord-Odal var sterkt utsatt under flommens herjinger. Et løst overslag forteller at i denne kommunen ble mellom 1200 og 1500 dekar dyrket mark satt ut av produksjon i år. Det er stort sett rundt Storsjøen disse arealene ligger.»
Den 25. mai kunne Glåmdalen endelig melde at flommen i Storsjøen hadde kulminert, riktignok under en overskrift som handlet om noe helt annet:
«Klart for luftfotografering i Nord-Odal
I de siste 14 dager har man i Nord-Odal satt ut merker for flyfotograferingen som skal foretas av Widerøe Flyveselskap av hele Nord-Odal. Fotograferingens skal først og fremst danne grunnlag for ny kartlegging og nye driftsplaner for de forskjellige skogeiendommene i bygda.
Helst skal man foreta slik fotografering før lauvet spretter, men det har ikke vært mulig i år, fordi flommen har gitt landskapet et nytt utseende fra luften. Man må vente til vannstanden har gått noe tilbake.
Når det gjelder flommen nådde for øvrig også Storsjøen kulminasjonspunktet mandag, og vannstanden synker nå. Ved Vonheim i Mo hadde man i går oversvømmelse over veien, men den var ikke mer alvorlig enn at kjøretøy kunne passere.
Et pussig syn møtte veifarende ved Grønnerudlunden i Sand. Ute i sjøen sto skiltet som angir parkering av biler, men det var knapt noen som var fristet til å parkere ute i de grå-brune bølgene.»
Fra flommen i Storsjøen i Odalen i 1966. Fotografiet er tatt ved Bukkeneset, ved den delen av sjøen som ligger i Nord-Odal, der Glomma fellesfløtingsforening hadde en del bygninger og utstyr. Dette fotografiet må være tatt fra en båt på Storsjøen med kameraet vendt mot strandsona, der det sto en vinkelbygd bygning i bordkledd bindingsverk og med bølgeblikktekket saltak. Fasadene mot sjøen hadde sju dobbeltporter, noe som gjør det nærliggende å anta at dette må ha vært et båthus. Et par av portene sto åpne, de øvrige var stengte.
Noen «avisklipp» som rapporterte om 1966-flommen ved Storsjøen finnes under fanen «Opplysninger».
Dette fotografiet er fra samlinga etter Glomma fellesfløtingsforening og forløperne, Christiania Tømmerdirektion (Øvre Glommens fællesfløtningsforening) og Fredrikstad Tømmerdirektion (Nedre Glommens fællesfløtningsforening). Da det ble klart at det gikk mot avvikling av fløtinga i Glommavassdraget i midten av 1980-åra initierte Norsk Skogbruksmuseum noe de kalte «Prosjekt Glomma». Dette innebar at historikeren Øivind Vestheim og fotografen OT Ljøstad fulgte fløtinga i vassdraget med kamera de siste to fløtingssesongene, mens museumsdirektør Tore Fossum samarbeidet med administrasjonen og styret i Glomma fellesfløting om best mulig ivaretakelse av levningene etter den viktige aktiviteten fløtinga hadde vært. En del installasjoner i vassdrag måtte imidlertid fjernes, slik vassdragslovgivningen forutsatte. Mange husvære ble overdratt til grunneiere for en rimelig pris, og noe ble overlatt til aktører som ville drive formidling av vassdrags- og fløtingshistorie. Arkivene etter virksomheten ble overdratt til Riksarkivet, som valgte å la det bli liggende i en av kontorbygningene ved Fetsund lenser. Ordning av dette materialet ble påbegynt under ledelse av Øivind Vestheim. Etter at det ble etablert et museum ved Fetsund lenser i 1990 har personale derfra hatt det daglige forvaltningsansvaret for papirarkivet etter Glomma fellesfløtingsforening. Fotomaterialet etter organisasjonen ble overlatt til Norsk Skogbruksmuseum da fløtinga opphørte. Det besto av 72 album, samt en del «løse» kopier og negativer. OT Ljøstad reproduserte størstedelen av motivene ved hjelp av mellomformatkamera med negativ svart-hvitt-film. Materialet ble også enkelt registrert, i første omgang med stikkord (ofte stedsnavn og opptaksdatoer) som var skrevet inn i albumene. Skanning og fyldigere registrering tas innimellom andre oppgaver, og ettersom samlinga er stor, vil det ta lang tid før dette arbeidet er fullført.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».