Ambar

About the object

• Designation Ambar
• Alternative name Grautembar
• Precise designation Grøtambar
• Identifier LBY0316
• Indexing term Mat Beholdere Oppbevaring Treskjæring Trearbeid Folkekunst
• about Grøtambar med to ørestaver, nytt lokk med håndtak og to gjorder rundt korpus. Lokket blir festet til ørestavene med tapp i den ene enden av håndtaket og en pinne gjennom et hull i den andre enden. Håndtaket er festet til lokket i en fals. Korpus hviler på fire staver som har utskårne føtter. Dekor. En seksbladrose med to sirkler gjennom bladene er risset i bunnen. Umalt flatskurd med renessanseranke med liljer på lokk og korpus. Dekor med dobbeltvoluttranker på gjordene. Rennessansedekoren i flatskurd tyder på at ambaren er fra perioden 1650-1750.
• Type Thing

• Inscription
  • Innskrift : E H
  • Innskrift (antakelig et bumerke) : Et speilvendt z med vannrett strek gjennom midten
  • Innskrift : Seksbladrose med to sirkler

• Dimensions value
  • Bredde gjorde til gjorde 26.5 cm
  • Diameter korpus topp, indre mål 21.0 cm
  • Diameter bunn, indre mål 21.0 cm
  • Dybde indre mål 12.0 cm
  • Høyde fot til topp øre 28.0 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Furu

• Colour Ubehandlet

• Techniques Lagga - 10 stavar.

• Decoration techniques Skåret

• Other information

  FLATSKURD.

  Flatskurd var utbreidd siste halvdel av 1600- og første halvdel 1700-talet. I Gudbrandsdalen heldt flatskurdtradisjonen seg til langt inn på 1700-talet. Seinare blei den avløyst av den meire plastiske akantusskurden, «barokkakantusen».

  RENESSANSESTILEN.

  Vanligvis settes tidsperioden til 1550-1630. På bygden er stilarten dog lengere tid om å trenge frem. Først på slutten av 1600-tallet ser man at renessansemotiv blir tatt i bruk bl.a. i Lesjaskurden (jvf. Magerøy).

  Typiske renessanseornament. Beslagverk, tvinna bånd, skolpesnittborder, mauresker, myntbånd/ dukatsnitt, tannsnitt, rammeverk, profilskårne lister og symmetri..

  VERNESYMBOLER.

  I datidens bondesamfunn var melkeprodukt en viktig ernærings- og inntektskilde. Og alt som var betydningsfullt måtte vernes på beste måte mot skadelige påvirkninger, slik som onde makter.

  SEKSBLADROSEN er kjent i Norge så langt tilbake som eldre jernalder. Den er mye brukt under lagga trekar ofte med en sirkel rundt. Trolig ment som et vern mot onde makter eller som lykkebringende symbol, når man finner den på melke-, melkar, drikkekanner o.l

  SIRKELEN. I europeisk tradisjon går sirkelen som vern mot onde makter over 5000 år tilbake. Sirkelen brukt som vern i førindustriell tid i Norge finner man primært på lagga kar og mindre skrin.

  AMBAREN.

  I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. En ambar eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.

  Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar.

  GRØTAMBAREN som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling.

  Når man tidligere ble bedt på gjestebud hadde man med "sending" av mat til vertsfolket. Sendingene la man i fint forarbeidet sendingskorger eller grøtembare. For å holde grøten varm ble embaren dekt med et fint klede, grøtkledet, ofte av lin og med blonde i den ene enden. Grøtkledet ble holdt på plass av "grøtbåndet", som ble bundet på en spesiell måte.

  Expand text Collapse text
• Style/ Period/ Group/ Movement Renessanse

  Flatskurd 1650-1750