Hånddrevet separator i støpejern med separatorspann med to hanker, fløte- og skummetmelsktud i lettmetall. Montert på en ca. halv meter høy treoppsats med horisontalt brett for plassering av melkebeholder el.l. Sveiv i jern med treinnfattet håndtak. På sveiven står det 60 T. pr. Min. Antakelig er det en bruksveiledning som forte... Hånddrevet separator i støpejern med separatorspann med to hanker, fløte- og skummetmelsktud i lettmetall. Montert på en ca. halv meter høy treoppsats med horisontalt brett for plassering av melkebeholder el.l. Sveiv i jern med treinnfattet håndtak. På sveiven står det 60 T. pr. Min. Antakelig er det en bruksveiledning som forteller hvor mange omdreininger man må ha pr. minutt for å få den rette hastigheten.
I 1878 konstruerte dansken L. C. Nielsen og svensken Gustaf de Laval uavhengig av hverandre de første kontinuerlige separatorer, som fikk grunnleggende betydning for moderne meieriindustri. Sin endelige form fikk separatoren i 1890.
En melkeseparator er en maskin (sentrifuge) som ved sentrifugalkraft skiller fløte fra melk. Den bestanddel som er lettest (for eksempel fettet i melk), vil i en sentrifuge vandre inn mot aksen, mens de tyngre bestanddeler (skummetmelken) vandrer ut mot periferien.
Ein handriven separator har kapasitet på frå 100 til 600 liter mjølk for timen. Mjølka bør vere kuvarm eller lydd til vel 30 ˚C før ho blir helt i bollen. Så kan ein starte sveivinga, og ei bjølle gjev lyd om farten er for låg eller for høy.
Håndsedparatoren var i bruk helt opp till like etter 2. verdenskrig.
Bruken av separator i Gudbrandsdalen skjøt fart da man begynte å produsere feitost og gudbrandsdalsost fra 1880-tallet. Ofte hadde man to separatorer, 1 hjemme og en på seteren. Den første separator på en seter fikk man i i 1887 på Nord-Fron.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».