I tidsskriftet Alt om Fiske nummer 3 i 2020 stod det på trykk en artikkel om fluebinderen Olaf Olsen (1912-1984) med tittelen «Gutten med bindestikkene». Artikkelen er skrevet av Aleksander L. Bergan under spalten «Sportsfiskelegenden». Deler av artikkelen gjengis her:
«Få, om noen, har hatt så mye å si for den norske laksefluebindetradisjonen som Olaf Olsen fra Lærdal. Dette er historien om gutten med bindestikkene.
Klepperyrket gikk i arv i familien Olsen fra Lærdal. I 1880-åra var Olaf Olsen klepper for den engelske lakselorden Mr. Kvelsall, og Olafs far begynte som klepper for brødrene Rothschild i 1905.
Selv var Olaf nede ved Lærdalselva hver dag fra tolvårsalderen av. Enten tok han seg hyre som klepper, eller så fisket han selv. Olaf ble født i 1912, og som stangsvinger viste han formidable ferdigheter. I løpet av livet klarte han å dra opp rundt 4000 laks og 5000 sjøørret fra det som blir kalt dronningen av norske lakseelver. […]
På toppen av dette kommer all fisken Olaf var med på å lande som klepper. Olaf var nemlig en betrodd og dyktig klepper som hjalp mange verdensberømte notabiliteter med å lande drømmefisken. Blant annet var han Kong Haralds faste klepper den gang kongen var kronprins og hadde sine årlige fisketurer til Lærdal.»
OLSEN FISKEREDSKAP
«Likevel er det som fluebinder vi kjenner Olaf Olsen best. Det var gjennom de britiske laksefiskerne Olaf først fikk kjennskap til kunsten å binde fluer. Angivelig skal han ha demontert ødelagte fluer som engelskmennene ga ham på 30-tallet, for så å sette dem sammen igjen med ny krok. Han fikk også en lærer i en engelskmann som het Mr. Bostock.
Ulike kilder forteller ulike historier. Et sted heter det at Olsen opprettet «Olaf Olsen Fiskeredskap» allerede i 1936, mens andre kilder sier at han startet firmaet i 1957. Fluene hans ble uansett verdenskjente blant laksefiskere, og på et tidspunkt hadde han flere ansatte. Fluene ble bundet og solgt gjennom Mustad & Søn, og var kjent for å holde særdeles god kvalitet.
Naturlig nok produserte Olsen mest laksefluer da Lærdalselva var hans nærmeste fiskevann. Han bandt klassiske mønstre som Jock Scott, Dusty Miller og Doctor Black, men også egne mønstre. I tillegg bandt han tørrfluer, og eksperimenterte med antenner og horn. «Lærdalstørrflua» var et av hans egne mønstre, og brukes fortsatt hyppig i Lærdalselva den dag i dag.
«Det er mest for sportsfiskeren og hans smak vi binder de smellvakre fluene – og ikke for laksen, sa han til journalist Eivind Fossum da han besøkte den aldrende fluebinderen en gang på 70-tallet.»
BLUE CHARM
«På begynnelsen av 70-tallet var det de fjærkledde laksefluene som dominerte produksjonen til Olsen. Senere fikk hårlaksefluene en vesentlig plass i produksjonen. Først bandt han vanlige hårvingende fluer, og deretter tubefluer. […]
Det hører med til historien at Olsens egen favorittflue var Blue Charm, og en vanlig feiloppfattelse er at den kjente flua «Olsen» er Olaf Olsens design. Det stemmer ikke da den ble designet av Thor Olsen ved forrige århundreskifte»
VI MENN-FLUA
«I følge Eivind Fossum og Fiskeguiden.no brukte Olsen bare dobbeltkrokede fluer til sjøørretfiske, mens han brukte foretrakk enkelkrok på laks. Olsen mente at en lakseflue skulle ligge flat i vannet og mest mulig nær overflaten uten å stripe. Dobbeltkroken hindrer derimot flua i å legge seg skikkelig og har en tendens til å trekke flua ned på dypet.
Fortrinnsvis brukte Olsen store fluer tidlig i sesongen og i grumsete vann. Mindre fluer ble brukt senere i sesongen og i klarere vann. Han mente en ikke burde være redd for å bruke de minste fluene, da også de kunne trigge hoggrefleksen til laks som har stått lenge i elva.»[…]
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».