The Beatles (White Album)
The Beatles, også kjent som The White Album, er det niende studioalbumet fra The Beatles, utgitt 22. november 1968. Det selvtitulerte dobbelalbumet hadde ingen grafikk eller tekst, kun et helt hvitt omslag med navnet på bandet uthevet i reliefftrykk noe nedenfor midten på albumets høyre side. Leese, Peter (2006): Britain Since 1945: Aspects of Identity, s. 94 Mangelen på synlig tittel og det minimalistiske omslagsdesignet, designet av popkunstneren Richard Hamilton, Lewisohn, Mark (1988): The Beatles Recording Sessions, s. 163. i samarbeid med Paul McCartney, Miles, Barry; Scott, Grant; Morgan, Johnny (2008): The Greatest Album Covers of All Time, s. 52. sto i sterk kontrast til Peter Blakes fargerike og detaljrike plateomslag for Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band.
Selv om det ikke ble utgitt noen singler fra albumet i Storbritannia og i USA, ble sangene «Hey Jude» og «Revolution», som ble spilt inn i det samme tidsrommet som de andre sangene, utgitt på en singel i august 1968. Sangene på albumet har et stort sjanger-mangfold, fra britisk blues og ska til spor inspirert av Chuck Berry og av Karlheinz Stockhausen. De fleste av sangene ble skrevet og komponert i løpet av mars og april 1968 ved et kurs i transcendental meditasjon i Rishikesh i India. The Beatles vendte tilbake til EMI Studios (i dag kjent som Abbey Road Studios) i mai samme år for begynne å spille inn sangene, et arbeid som varte til oktober 1968. I løpet av disse sesjonene oppsto det uenigheter blant medlemmene av The Beatles, og vitner i innspillingsstudioet fikk oppleve bandmedlemmenes krangling over ulike kreative oppfatninger. Et annet splittende element var den jevnlige tilstedeværelsen av John Lennons nye partner Yoko Ono. Hennes tilstedeværelse ved innspillingene brøt med The Beatles' politikk om at hustruer og kjærester ikke skulle delta under innspillinger. Etter en rekke med problemer, inkludert at produsenten George Martin tok en brå ferie og at lydteknikeren Geoff Emerick sa opp, sluttet Ringo Starr midlertidig i gruppa i august. De samme spenningene fortsatte ut det påfølgende året, og endte med at The Beatles ble oppløst i april 1970.
Ved utgivelsen fikk det hvite dobbeltalbumet The Beatles positiv omtale fra flertallet av musikkritikerne, men en del kommentarer fant albumets satiriske sanger uviktige og apolitiske midt i det turbulente politiske og samfunnsmessige klimaet i 1968. Det har også blitt diskutert, inkludert av gruppa selv og George Martin, om albumets spennvidde burde ha vært strammet inn og at det burde blitt utgitt som et enkeltalbum. Uansett nådde albumet førsteplassen på albumlistene i både Storbritannia og USA, og har av enkelte kritikere blitt anerkjent som et av de beste musikkalbum noensinne: I 1997 ble The Beatles (White Album) kåret til det 10. beste albumet gjennom alle tider i en avstemning om «Årtusenets musikk» arrangert av aviser, radiostasjoner, og TV-kanaler i England. I 1998 valgte leserne i Q Magazine albumet som det 17. beste, mens det i 2003 kom på 10.-plass på det amerikanske musikkmagasinet Rolling Stones liste over «Tidenes 500 beste album».The 500 Greatest Albums of All Time, 10: The Beatles (The White Album), Rolling Stone
Bakgrunn
Forberedelser
I 1968 hadde The Beatles for lengst oppnådd kommersiell og kritisk suksess. Gruppens albumutgivelse på midten av 1967, Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band, holdt førsteplassen på den britiske albumlisten i 27 uker. Ved begynnelsen av februar 1968 «The Beatles" > "Albums" > "The Beatles" > "Chart Facts», Official Charts Company. hadde det solgt rundt kopier i løpet av den første uken etter utgivelsen. Everett, Walter (1999): The Beatles as Musicians: Revolver Through the Anthology, s. 123. Det amerikanske magasinet Time erklærte at Sgt. Pepper's «satte fart i musikkens progresjon på historisk vis – enhver [form for] musikk», Artikkel «Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band», Time. 27. september 1967, s. 128. mens den amerikanske skribenten Timothy Leary mente noe pompøst at bandmedlemmene var prototyper på «evolusjonære agenter sendt av Gud, velsignet med mystiske krefter for å skape en ny menneskeart.» Levering, Stephen (2006): «Time» (and «Newsweek») is on My Side: Pop/rock Coverage in «Time» and «Newsweek» During the 1960s, ProQuest, ISBN 978-0-542-91576-5, s. 26 Bandet fikk derimot negativ kritikeromtale til deres TV-film Magical Mystery Tour, som ble vist på britisk TV i desember 1967, men tilhengernes reaksjon var uansett positive. MacDonald, Ian (1997): Revolution in the Head: The Beatles' Records and the Sixties, s. 224.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».