• Vernehjelm med kommunikasjonsheadset og hørselsvern.

Hjelmen var en del av utstyret tilknyttet sykestuen på boligplattformen QP på Friggfeltet.
    Photo: Norsk Oljemuseum
  • Vernehjelm med kommunikasjonsheadset og hørselsvern.

Hjelmen var en del av utstyret tilknyttet sykestuen på boligplattformen QP på Friggfeltet.
    Photo: Norsk Oljemuseum
  • Vernehjelm med kommunikasjonsheadset og hørselsvern.

Hjelmen var en del av utstyret tilknyttet sykestuen på boligplattformen QP på Friggfeltet.
    Photo: Norsk Oljemuseum
  • Vernehjelm med kommunikasjonsheadset og hørselsvern.

Hjelmen var en del av utstyret tilknyttet sykestuen på boligplattformen QP på Friggfeltet.
    Photo: Norsk Oljemuseum

Hjelm

Created with Sketch.

Hjelm (øy)

Hjelm er en liten ubebodd dansk øy i Kattegat ca. 10 km sydøst for Ebeltoft, adskilt fra Djursland ved Hjelm Dyb. Avstanden fra Djursland (Hassensør) er ca. 5 km. Øya har et areal på 0,62 km² og øyas høyeste punkt ligger på Fyrbakken, 39 moh. Øyas historie Hjelm har vært bebodd siden steinalderen, men øya kommer først inn i Danmarks historie etter mordet på Erik Klipping i 1286. Øya ble kjent som Marsk Stigs tilfluktssted etter danehofet i pinsen 1287, hvor han og åtte andre ble dømt fredløse for mordet. Dommen har siden vært meget omdiskutert, og de fleste sakkyndige heller mot at det var et justismord. Fredløse og falskmyntnere De fredløse søkte hjelp hos den norske kong Eirik II Magnusson, og han leverte tropper og flåtestyrker som plyntret de danske kystbyene fra 1290, med Hjelm som base. Øya ble befestet med hele tre borganlegg: Fyrbakken, Kastelbakken og den noe mindre Skådebakken, bygget fortrinnsvis av tre, slik at de dannet en trekant på den sydlige delen av øyas ca. 40 m høye morenebakke. Borgene var beskyttet av vollgraver og palisader. Kampplassene ble siste undersøkt arkeologisk i 1999 og 2000. Foruten å være base for en flåte, ble Hjelm også brukt til falskmyntneri. De danske myntene hadde på den tiden kun et sølvinnhold på omkring ti prosent — resten var kobber — men på hjelm lagde man mynter i rent kobber. Ved å dyppe myntene i en ammoniakkholdig oppløsning (f. eks. med urin) kunne man danne et tynt skinnende lag på dem, slik at de lignet på sølvmynter. De falske myntene finnes i dag på flere museer, blant annet i Ebeltoft.

Hjelm

Stridshjelm av jern fra slutten på 1400-tallet med god beskyttelse av hode og nakke og med smale åpninger til å se gjennom. Denne hjelmtypen kalles sallet på engelsk og schaller på tysk og kunne også ha visir. Hjelmen var en videreføring av bascinetten («hundesnutehjelm») og en forløper for seinere lukkede visirhjelmer. Den britiske politihjelmen custodian helmet har samme opphav som lette tropehjelmer, nemlig de militære casquene fra 1800-tallet. En variant ble tidlig på 1900-tallet også brukt som politihjelm flere steder i USA. Kunstferdig våpenskjold med dekorativ hjelm og andre heraldiske symboler tegnet av tyskeren Albrecht Dürer i 1523. I 1943 ble det funnet en vikinghjelm på Gjermundbo i Haugsbygd på Ringerike. Det er den eneste som er funnet i Norge. Hjelmen hadde ikke horn En hjelm er et forsterket hodeplagg som skal beskytte hodet mot slag og støt og brukes for eksempel under farlig arbeid, i krig eller ved fare for fall. Siden oldtiden har man brukt kamphjelmer av særlig lær og metall, og det har vært en mengde hjelmtyper opp gjennom historien. I middelalderen ble det utviklet lukkede hjelmer med visir, ofte som del av kroppspanser eller rustninger. Ved siden av å være praktisk verneutstyr har staselige hjelmer også blitt båret som maktsymbol av militære og politiske ledere. I etterkrigstida har det blitt vanlig med solide, men lette hjelmer laget av plast, glassfiber og kunstfiber, særlig kevlar. Ordet hjelm kan også brukes om det som likner på en hjelm, for eksempel fjærpryd på fuglehoder og metalltak på tårn. Moderne bruk av hjelmer Det er vanlig å bruke vernehjelmer på anleggs- og byggeplasser, i gruver og på oljeplattformer, av brannmenn, opprørspoliti, soldater, jagerpiloter og astronauter. Hjelmer, ofte i form av ulike typer styrthjelmer, er også standardutstyr innen idrettsgrener som sykling, ishockey, bandy, amerikansk fotball, baseball, lacrosse, motorsport, travsport og ridning, fjellklatring, enkelte kampsporter og annet. Motorsykkel- og sykkelhjelmer er påbudt i flere land. I Storbritannia er det bare sikher som har lov til å kjøre motorsykkel uten hjelm.

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to