Maleri

Maleriet kom sammen med åtte andre malerier til museet i forbindelse med flyttingen av vegdirektoratet sine kontorlokaler fra Brynsengfaret 6A til Helsfyr i Oslo. Maleriene ble gitt som gave fra vegdirektoratet i oktober 2023.

Thomas O. Backer er en av de mer anonyme vegdirektørene, som vi vet lite om. Han satt i embetet fra 1948 til 1962, og hadde en vanskelig oppgave med å gjenoppbygge et nedslitt vegnett etter frigjøringen. Opplysningen om at han ble bedt om å søke stillingen etter søknadsfristen, har hittil ikke vært kjent. Den bekrefter tidligere antagelser om at regjeringen Gerhardsen ikke ønsket en vegdirektør med visjoner og ambisjoner for Statens vegvesen. Vegbygging sto ikke øverst på politikernes liste. Sammen med sine medarbeidere laget Backer en strategi for omorganisering av Statens vegvesen, fra et avdelingsstyrt regime til en funksjonsdelt etat. Backer skal ha manglet gjennomslagskraft overfor politikerne når det gjaldt vegbygging og vegvedlikehold. I ettertid har han blitt karakterisert som en lojal embetsmann uten evne og vilje til å skaffe seg allierte som kunne ha hjulpet ham til å få politikerne til å forandre syn.
Thomas O. Backer var født i Mo i Telemark i 1892, og var sønn av prosten Hans Backer og Johanne Backer født Offenberg. Han var nummer fire i en søskenflokk på seks, hvorav en eldre bror døde samme år som han ble født. Hans yngre bror, Andreas, var en kjent journalist, og i mange år generalsekretær i Den norske Turistforening, DNT. Slekten Backer kommer fra Holmestrand, og blant dens mange medlemmer finner vi de kjente Oslo-arkitektene Herman og Lars Backer. På grunn av farens prestegjerning bodde familien flere forskjellige steder i Thomas Backers oppvekst. Middelskoleeksamen avla han ved den kommunale høie realmenskole i Flekkefjord, der faren var sogneprest fra 1900 til 1911. I 1910 tok han examenartium, og fire år senere ble han uteksaminert fra Norges Tekniske Høgskole, NTH, og tilhørte høyskolens første ingeniørkull. Samme år begynte han som assistentingeniør ved Statsbanens brukontor. Der var han i tre år, før han flyttet til Stavanger i anledning nytt arbeid ved Stavanger Electro Staalverk. Først i 1919 begynte han i Statens vegvesen, nærmere bestemt i Vestfold fylke. Han kom til å arbeide i etaten resten av sitt yrkesaktive liv, til sammen 43 år. Fra 1925 var han i en 10 års periode avdelingsingeniør i Nord-Trøndelag. Deretter arbeidet han i Vegdirektoratet fram til høsten 1940, da han ble overingeniør og vegsjef i Oppland, en stilling han hadde fram til han ble vegdirektør i 1948. (Norsk vegmuseum sin årbok fra 2020 artikkel av Ane Cecilie Røed)

Produksjon: 1963 (Basert på datareing fra en konservator.)