Giveren av utstyret, Yngve Astrup (f.1944), var i ungdomsåra med på lakefiske på Glommaisen sammen med tidligere eier og bruker av utstyret, Oluf Halvorseth (1915-2005). Oluf Halvorseth bodde på eiedommen Halvorset søndre i grenda Bergesiden på vestsiden av Glomma i Våler kommune. Det er Astrup som er kilde for opplysningene om utstyret og bruken av det:
Utstyret ble brukt til fiske etter lake vinterstid like etter at isen på Glomma hadde lagt seg, cirka november-desember. Giveren Yngve Astrup (f.1944) var med Oluf Halvorseth på lakefiske her på 1950-tallet. Oluf Halvorseth levde et enkelt liv på gården Søndre Halvorset, han utnyttet de ressursene som naturen kunne gi i nærområdet, blant annet fra lakefiske:
I november-desember, like etter at isen hadde laget seg, dro Oluf ut på Halvorsetholmen i Glomma. Det var viktig at isen ikke var for tykk. Der laget han et ganske stort hull isen, cirka 50 x 50 cm. Der fant han sandøle (dialekt) / bekkeniøye som han brukte til agn. Halvorseth grov opp sand som han la utover isen og sjekket for sandøle. Til gravingen brukte han langskaftede spader. Han hadde to slike spader: En som var skjeftet på vanlig måte med et skaft (ei raje) på 2,25 meter. Den andre var skjeftet slik at spaden var bøyd i tilnærmet 90 graderes vinkel, med et 3,2 meter langt skaft (raje). Sandølene som han fant på denne måten ble oppbevart i en blikkboks med vann, slik at de holdt seg levende. Det var vesentlig at agnet var levende.
Fisket etter lake foregikk på elveisen sør for Magnesåas utløp i Glomma, utenfor Olof Halvorseths egne jorder. Halvorseth hogg her en rekke hull isen på forholdsvis grunt vann, opp til en 30 meter fra land. Hullene ble hogget med øks eller barkespade.
Når disse forberedelsene var gjort, tok Halvorseth i bruk 1-1,5 meter lange vidjekjepper med line og kroker på. Det var skåret et spor i enden av hver kjepp hvor det var festet en line med krok. Lina var cirka 30- 50 centimeter lang, kroken om lag 35-40 millimeter lang. Hver kjepp hadde altså to liner med krok, en i hver ende. [Det er uklart hvorfor hver kjepp hadde to liner med krok.] I tillegg til line og krok var kjeppene utstyrt med lodd surret fast med jerntråd omtrent midt på kjeppen. Halvorseth har brukt deler av betongtakstein på de fleste av kjeppene og jern som lodd på et par av dem. Ett av loddene er for øvrig en hestesko. Halvorseth kan ha hatt cirka 25 slike pinner / kjepper tilgjengelig for fisket. Han anglet krokene med levende sandøle / bekkeniøye, en krok på hver stokk/ kjepp ble anglet om gangen. Så senket han kjeppen ned i hullet og trykket den ned i gjørma på elvebunnen. Loddet på kjeppen forhindret at kjeppen fløt opp. Kroken med agn lå på bunnen, og sandølas / bekkeniøyas bevegelser var således et lokkemiddel for laken.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».