Flygeblad

Norsk Målungdom

Norsk Målungdom (NMU) er en norsk ungdomsorganisasjon som kjemper for å forsvare og fremme det nynorske skriftspråket og de norske dialektene. Norsk Målungdom fungerer som ungdomsoganisasjonen til Noregs Mållag. Organisasjonen ble stiftet i 1961 som Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) og var i begynnelsen uavhengig av Noregs mållag. I 1969 inngikk NSEM og Noreg mållag en samarbeidsavtale som gjorde NSEM til ungdomslaget til mållaget og i 1972 skiftet organisasjonen navn til Norsk Målungdom (NMU). Norsk Målungdom har aldri kunnet skilte med den samme kontinuiteten i lederskapet og medlemsmassen som Noregs Mållag har hatt, og det at organisasjonen som regel inntar mer radikale eller kontroversielle standpunkt i mål- og allmennpolitiske spørsmål, har gjort at det til tider har vært vanskelig for de to organisasjonene å samarbeide godt. Uenighet om hva og hvorfor målreisinga skal være, om og hvordan målrørsla bør stille seg til spørsmål som faller utenfor det vi umiddelbart kan regne som «målsak» – for eksempel EF – og turbulens innad i NSEM/NMU, har ført til at forholdet i perioder har vært direkte fiendtlig. Norsk Målungdom har i dag om lag 900 medlemmer, av disse er rundt 700 betalende medlemmer under 26 år. Tidligere har NMU støttet parter på den ytre venstresiden, men de er i dag politisk uavhengig. NMU har hovedkontor i Oslo og leder er Gunnhild Skjold. Siden 2001 har Norsk Målungdom delt ut Dialektprisen. Historie Det opprinnelige navnet reflekterte organisasjonsstrukturen på 1960- og 1970-tallet, da Norsk Målungdom for det meste bestod av såkalte student- og elevmållag ved gymnas, høyskoler og universitet. Selv om Noregs Elev- og Studentmållag ikke ble stiftet før i 1961, hadde det vært forsøk på organisert målarbeid for ungdom i mange tiår allerede flere steder i landet. Målvinarlaget (målvenn-) ved lærerskolen på Stord, som ble stiftet i 1877, kan regnes som det første eksemplet på organisert målarbeid blant ungdom. I tiden som fulgte ble det stiftet lag ved en rekke andre lærerskoler, blant annet i Troms og Elverum. Tanken på å forene disse enkeltlagene i en nasjonal ungdomsorganisasjon, ble likevel ikke aktuell før langt ut på 1900-tallet. Dette er en klar parallell til arbeidet med å samle de enkelte mållagene til Noregs Mållag, som også var vanskelig på grunn av den historiske motviljen mot sentralisme lokale enheter i målrørsla tradisjonelt har fremvist. Stiftelsesmøtet i Noregs Student- og Elevmållag (NSEM) ble avholdt på Vinstra 3. august 1961, torsdagen før landsmøtet i Noregs Mållag begynte. NSEM ble ønsket velkomne i Noregs Mållag. Forholdet til Noregs Mållag ble først formelt avklart i 1969. De første årene var kjennetegnet av svak samordning lagene imellom. Fra 1967/68 fikk NSEM egne årsmøter. Frem til 1968 var Studentmållaget i Oslo det ledende laget, og sentralstyret holdt til i Oslo. I 1968 ble ledelsen flyttet til Studentmållaget i Bergen, for så å vende tilbake til SmiO i 1970. NSEM ble aldri noen sterk organisasjon, og ble først og fremst sett på som et samordningsorgan. I 1972 ble ledelsen igjen flyttet fra Oslo til Bergen, der den ble værende frem til høsten 1977. Da flyttet sentralstyret til Oslo, og fikk permanent skrivarstove (sekretariat) og en fast ansatt skrivar (generalsekretær). Deretter var det duket for intern strid mellom tilhengere av de nasjonale og sosiale linjene i norsk målreising da tufta (prinsipprogrammet) var oppe til diskusjon fra 1974 til 1976. Striden bar preg av dominans fra AKP(m-l) på den nasjonale siden og SV på den sosiale siden, men var også en strid mellom sentralstyret, som hadde sete i Bergen, og som stod på den nasjonale linjen og ville at formålet skulle være «nynorsk som einaste riksmål», og Studentmållaget i Oslo, som stod fast på folkemålslinjen. Ettspråkslinjen vant frem, men selve formuleringen ble et kompromiss der det het at «NMU arbeider for full språkleg frigjering for heile det norske folket, i tale som i skrift». I 1975 gikk de første dialektaksjonene av stabelen. Fra 1977 til 1983 ble dialektaksjonene samordnet mellom Noregs Ungdomslag, Noregs Mållag og Norsk Målungdom. Innad i organisasjonen var det uenighet om i hvor stor grad man skulle tone ned nynorsk og bare fokusere på dialekt. Målorganisasjonene holdt fast på tilknytningen til nynorsk og målreisinga, og gjorde det vanskelig å bygge en bredere allianse. I 1983-1984 flatet dialektbølgen ut.