Grevling

About the object

• about
  Grevling, rovpattedyr i mårfamilien. Fra Lom, preparert 1974, montert på ubehandlet tre. Karakteristisk, langsgående, mørkbrunt og hvit stripemønster på hodet. Pelsen er grålig med svart ned over rygg og mørkbrun på buk og bein. Korte for- og bakbein med fem fingre, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle... Grevling, rovpattedyr i mårfamilien. Fra Lom, preparert 1974, montert på ubehandlet tre. Karakteristisk, langsgående, mørkbrunt og hvit stripemønster på hodet. Pelsen er grålig med svart ned over rygg og mørkbrun på buk og bein. Korte for- og bakbein med fem fingre, som er forent med en hudfold nesten helt ut til spissene. Alle de fem fingrene har sterke, lange, spisse, litt buede klør. Dette eksemplaret er er gansnke avmagret som følge av sykdom. Under normale omstendigheter har grevlingen ellers en kraftig bygning.
  Expand text Collapse text
• Designation Grevling
• Alternative name
  • Eurasisk grevling (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
  • Svintoks (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
  • Meles meles (Faguttrykk)
• Identifier NFJ-00112
• Indexing term Taksidermi Mårfamilien Zoologiske preparater Pattedyr Rovdyr
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høydeinkl. monteringsoppsats 15 cm48.0 cm
  • Lengdesnute til halerot70.0 cm
  • Breddemonteringsoppsats20.0 cm
  • Lengdehale20.0 cm
  Expand text Collapse text

• Materials
  • Glass - Øyne
  • Grevling
  • Keratin - negler, hover, hår, klover, nebb og pels
  • Tre - Montering
  Expand text Collapse text

• Techniques Utstoppet, preparert Taksidermi

• Other information

  Grevlingen er lett å kjenne igjen med sin karakteristiske mørke stripe over hodet og kraftige bygning. Grevlingen ligger i hi om vinteren. Vekten varierer gjennom året fra 9–16 kg for hanner og 7–14 kg for hunner. Både hunndyr og hanndyr kan bli ca 90 cm lange, inklusive en hale på 15 cm.

  Den lever i Norge i lavlandet på Østlandet og Sørlandet, i mindre antall i Trøndelag og er på utbredelse nordover. Den norske bestanden er økende, og nordligste kjente hi er funnet i Meløy. På Sørlandet, hvor den er mest tallrik, går den også under betegnelsen svintoks og svinsokse. Elementet toks i dette ordet er det samme som Dachs på tysk og das på nederlandsk, og dette er altså det gamle fellesgermanske navnet på dette dyret.

  Grevlingen spiser det meste. Den regnes som en spesialist på meitemark. men tar også smågnagere, egg og unger av fugler som ruger på bakken, og av og til større dyr. Dessuten eter den en del røtter, bær og frukt.

  Den lever i familiegrupper, kalt klaner, som oftest teller mellom tre og ti dyr, men i noen tilfeller mer enn 30 dyr. Boligen, som er en underjordisk hule, inneholder et eller flere redekamre, og har ett eller gjerne flere inngangshull. Komplekse grevlinghuler kan være bebodd i hundrevis av år.

  Hunnen er kjønnsmoden i treårsalderen, mens hannen allerede er kjønnsmoden som ettårig. I mars/april føder grevlingen to–fem unger.

  I eldre tider tok folk mange steder varsel av hvor mye gress grevlingen samlet om høsten. Vinteren skulle få like mange frostrier som tallet av gressbunter grevlingen samlet i hiet.

  Expand text Collapse text