Det runde bord
Kong Arthur leder et møte ved det runde bord sammen med sine riddere.
Det runde bord er kong Arthurs berømte bord i de arthurianske legendene. Ved dette bordet samlet han sine riddere. Som navnet antyder hadde bordet ingen ende, noe som viser til at alle som satt ved det hadde lik status. Bordet ble første gang beskrevet av forfatteren Wace, som støttet seg på eldre Arthur-fortellinger. Symbolismen i det runde bordet ble utviklet over tid, og ved slutten av 1100-tallet hadde det kommet til å representere ridderorden knyttet til Arthurs hoff, ridderne av det runde bord.
Historie
Det runde bordet opptrer for første gang i Waces diktfortelling Roman de Brut, en tilpasning av Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae på normannisk, fullført i 1155. Wace skrev at Arthur fikk lagd det runde bord for å forhindre kranglinger blant sine riddere, ingen av dem ville akseptere en lavere posisjon enn noen av de andre.Kibler, William W. (1991): «Round Table» i: Lacy, Norris J., red.: The New Arthurian Encyclopaedia, New York: Garland, ISBN 0-8240-4377-4, s. 391.
Layamon utvidet fortellingen da han tilpasset Waces verk til mellomengelske Brut tidlig på 1200-tallet, og skrev at kranglingen mellom Arthurs vasaller ført til vold ved en fest ved Yuletide, juletider. Som svar bygget en tømmermester fra Cornwall et enormt bord for å forhindre ytterligere stridigheter.
Wace hevder at han ikke var kilden til det runde bord; både han selv og Layamon krediterte isteden bretonere. En del moderne historikere tviler på denne påstanden, mens andre mener den kan være riktig. Det er en del likheter mellom skribentenes beskrivelser av det runde bordet og en nedtegnet skikk i keltiske fortellinger hvor krigerne sitter i en sirkel rundt kongen eller høvdingen, i en del tilfeller krangler de over rekkefølgen i rangorden, som hos Layamon.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».