• 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: Norsk Teknisk Museum
  • 10 stk rør i ulike format.
    Photo: NTM, Foto: Åsa Maria Mikkelsen / / Norsk Teknisk Museum

Rør

Created with Sketch.

Rør-i-rør systemet

miniatyr|Slik er rør-i-rør systemet koblet i et fordelerskap Et rør-i-rør system er utviklet for å tilfredsstille de tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven, som stiller funksjonskrav om utskiftbar og vannskadesikker framføring av vannrør i boliger. Det kom i 1995, og det er et krav om at det skal installeres i alle nye hus som blir bygget, og at det i praksis er det systemet som skal brukes. Et slikt system består av fire hovedkomponenter; et indre vannrør, et ytre varerør, veggbokser og et fordelerskap. Hvordan fungerer systemet? Vannet renner gjennom det indre vannrøret, som er omsluttet av det ytre varerøret. Deretter legger man rør-i-rør tilbake til et sentralt plassert fordelerskap. I dette skapet ligger rørene til alle boligens tappesteder samlet på ett sted. Ved eventuelle skader og lekkasjer på vannrør, skal varerørene sikre at lekkasjevannet blir sikkert bortledet til fordelerskapet, før det synliggjøres og går videre til rom med sluk i gulvet. Det er en fordel om det ligger en føler fra en automatisk vannstoppventil i området, som stenger vanntilførselen. Ved synlige lekkasjer skal det også være en lett tilgjengelig hovedavstengingsventil, som skal stoppe all vanntilførsel i rørene. På grunn av måten dette er koblet sammen er det mulig å trekke ut og skifte vannrørene uten at vegger eller dører må brytes opp. Det er viktig at varerør klamres godt slik at de sitter fast til bygningskonstruksjonen, men ikke slik at de skades. Dette er helt avgjørende for hvor lett det er å skifte vannrørene. Klamringen bør utføres nær veggbokser og fordelerskap. God klamring av fordelere i fordelerskapet er også viktig for å unngå trykkstøt ved hurtig avstenging av tappearmaturen. Ved installasjon av rør-i-rør systemer anbefales det å bruke trykkstøtdempende armaturer, på den måten unngår man trykkstøt. Kilder

Geiger-Müller-rør

300px|Skisse av et GM-rør. 300px|Pannekake telleren. 300px|Et GM-rør som blir brukt for overvåkning av strålingsnivå. Et Geiger-Müller (GM)-rør eller en Geigerteller er en type strålingsdetektor som kan brukes til å detektere alle typer ioniserende stråling som beta-, alfa-, gamma- og nøytronstråling. Den første versjonen av GM-røret ble utviklet i 1908 av Hans Geiger. Den var i stand til å detektere kun alfapartikler. Senere, i 1928 ble det introdusert en forbedret versjon av Hans Geiger og Walther Müller som kunne detektere alle typer ioniserende stråling. GM-røret er på lik linje med ionisasjonskamre og proporsjonale tellere en gassfylt strålingsdetektor.G. Knoll (2000)."Radiation Detection and Measurement" 3rd ed. New York, USA: Wiley GM-røret har vanligvis en sylindrisk form, men det eksisterer også noen typer som har forskjellige utforming, f.eks. pannekake telleren. I tillegg, finnes det mange forskjellige typer GM-rør som er tilpasset forskjellige anvendelser.Centronic. "Databook on Geiger Müller Tubes". Croydon, UK Utformingen av detektoren avhenger i stor grad av type stråling som detekteres. GM-rør er oftest det beste alternativet når det skal lages enkle og økonomiske strålingsdeteksjonssystemer som ikke krever energisensitivitet.G. A. Johansen and P. Jackson (2004). "Radioisotope Gauges for Industrial Process Measurements" West Sussex, UK: John Wiley & Sons Ltd. Dette skyldes at disse detektorene er robuste og veldig økonomiske. GM-rørets begrensninger er imidlertid dets lange dødtid, begrensede levetid og svake stoppeeffektivitet for gammastråling. Beskrivelse og Virkemåte GM tellere består av to elektroder; en tynn anode og en katode som omringer anoden. Anoden er støttet fra den ene enden og er elektrisk isolert fra katoden. Rommet mellom anoden og katoden er fylt med en bestemt type gass som egentlig er detektorens sensitive volum der deteksjon av ioniserende stråling finner sted. Detektoren forsynes med høyspenning mellom anoden og katoden ved hjelp av en ekstern generator. Størrelsen på denne høyspenningen avhenger av ulike faktorer slik som detektorens størrelse, fyllgassens sammensetning og trykk. Høyspenningen setter opp et elektrisk felt inne i detektoren. Dette feltet går fra anoden til katoden og er sterkest i nærheten av anoden på grunn av den sylindriske geometrien. Hvis r er avstanden fra anoden, a er anodens radius, b er GM-rørets indre radius og V er spenningen så kan størrelsen på det lokale elektriske feltet ved et vilkårlig punkt i det sensitive volumet beregnes slik:

Rør gård

Rør gård er en gård i Ringsaker kommune i Hedmark. Navn og opprinnelse Navnet er et usammensatt naturnavn, opprinnelig a Reyri, som betyr gården som ligger på en røys. Navnet ble skrevet Roor i 1520, Røer i 1616 og senere Rør og Røhr i løpet av dansketiden. I dag brukes Rør og Røhr om hverandre. Rør gård er en av Ringsakers eldste gårder, og har trolig vært bebodd siden landbrukets pionertid i senere steinalder. Historie Rør er omtalt i Haakon Hærdebreds saga og flere steder i Kongesagaene. Gården var jarlesete for jarl Sigurd Hallvardsson (el Håvardson) som falt i slaget på Re i Ramnes i 1163.  Sigurd jarl var ifølge sagaen sønn til en høvding på Rør, Hallvard Hauldr. Sammen med andre høvdinger og venner til kongene Øystein og Sigurd, deltok Sigurd fra Rør i kampene mot den tredje kongen, Inge Krokrygg. Både kong Sigurd og Kong Øystein ble drept. Sønnen til Kong Sigurd, Håkon fikk deretter kongsnavn og ble tatt til høvding over hærflokken. Han ble kalt Håkon Herdebrei.  Håkon Herdebrei og Sigurd fra Rør drepte kong Inge, i tillegg til flere av kong Inges høvdinger. I 1161 dro Håkon til Nidaros. Der holdt han ting og ble tatt til konge over hele landet. Han ga da Sigurd fra Rør jarlenavn. Det skulle til enhver tid bare være en jarl i landet. Jarlen sverget troskap til kongen med en spesiell ed. Jarletittelen ble gitt til sønner eller brødre av kongen, eller til nært inngifte menn i kongefamilien. Det antas at Sigurd jarl hadde nær tilknytning til kongeætten. Sigurd jarl hadde et sverd som het Bastard. Ifølge sagaen sa Sigurd før han ble drept i slaget på Re: «Det vet Gud at jeg heller ville nå Erling Skakke med et eneste hogg av Bastard, enn å få mye gull.» Senere var Rør embetsgård fra 1500-tallet til 1797, da lagmannsembetet ble opphevet. Den siste lagmannen på Rør gård var kammerråd Johan Friedrich Schwabe. Hovedbygningen ble bygget i 1792, på bestilling fra kammerråd Schwabe, og har i dag Norges eneste bevarte tingstue. Prins Christian August av Augustenborg skal angivelig ha overnattet i rommet som den dag i dag blir kalt «Prinsekammerset».

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

You have unsaved changes.

Are you sure you want to leave this page?

Share to