Båten er en klinkebygget nordlandsbåt, av furu, bygget i Saltdalen. Båten ble brukt som robåt med råseil de første årene etter at den kom til Kokelv i 1948. I 1963 ble den bygget om til motordrift og ble registrert med navnet Norgrunn.
Stevn, lot og kjøl:
Båten har rette, høye stevner som står nesten vinkelrett på kjølen. Forstevnen måler 104 cm fra stevntopp til stevnskaring. Øverst er stevnen 14 x 6,5 cm tykk, og smalner ned mot fremlot til 9 x 3 cm. Det er to festepullerter (til fortøyning av båten) på hver side i baugen, ca. 60 cm fra fremstevnen. Disse er 5 x 5 cm tykke, stikker 8 cm over ripa, og dekker tre bordganger ned på innsiden av fremskottet.
Fremlot er laget av krumvokst trevirke, og har en skarp buet vinkel. Fremlot måler ca. 180 cm (40+140) fra stevnskaring til skjøt (bladskjøt) ved kjølen. Forstevn og fremlot er forsterket med stevnjern. Under båten, i fremlot er det hull for dragkrok (slepehull). Hullet er forsterket med jernbeslag på babord side.
Kjølen måler 503 cm fra fremlot til stilk (16 cm), og har to bladskjøter. Slitekjølen av tre (en list som er festet under kjølen) er 503 cm med flere skjøter. De siste 33 cm pluss stilken (stikker ut under propellen), er dekket med et flatjern (nå rusten).
Man ser tydelig på akterstevn, baklot og bakerste del av kjølen, at båten er tilpasset motorbruk. Buen i baklot er kuttet vannrett nederst, og det er laget en konkav innsparing for propell. En ny rettvinklet avslutning av kjølen erstatter buingen ved baklot.
Slitekjølens bakerste del, som er 4 cm høy og stikker 16 cm ut akter, er spisset ytterst og danner båtens stilk.
Skrog:
Skroget er klinket, og har 8 bordganger. Fra kjølen og opp telles kjølbord, sandhals, halsbord, nerem, merem, øvrem, øvslag og ripebord. Bordene er skjøtet omlag på midten. Ved stevnene er ripebordene forsterket utvendig med et overlappende bord av samme dimensjon, 35 cm ut fra framstevnen og 27 cm ut fra akterstevnen.
Fenderlista/langisen er festet i overkant av øvslag. Esingen er festet øverst på innsiden av ripebordet. Over det hele er ripa forsterket med et vaterbord.
I kjølbordet på styrbord side akter, med ca. 60 cm mellomrom, er to nuggelhull, ⌀ 2 cm.
Skottband eller tverrstivere er en riktig faglig betegnelse for "spanter" i nordlandsbåtene. Denne båten har 15 skottband. 6 av banda dekker hele båtens bredde fra esing til esing. Disse består av botnband i bunnen og betatak langs skroget. Betatakene har en skjøt.
I fram- og akterskottet er banda kortere (2 fremme og 1 akter). Disse rekker kun opp til nestøverste bord (øvslag). Disse korte banda er u-formet, tilpasset bunnen av båten, og fungerer samtidig som botnband.
I hvert skott er det i tillegg 6 ekstra band, som ikke henger sammen i bunnen, men starter fra esingen, og dekker 3 eller 5 bordganger nedover, de lengste midtbords. Alle disse ekstra banda, utenom den i framskottet, er brukt som feste for tofter.
Det er 5 tofter i båten, en er fjernet for å gi plass til motoren. De tre midterste toftene har tofteknekter som fester tofta til spantene. Disse fungerer som bete, og er med på å stive av båten.
Motor, aksling og propell:
I 1963 ble en 4 hk Faryman diesel innenbordsmotor satt inn. Omkring 1975 ble motoren byttet ut mot en 8 hk Faryman diesel, som nå ligger i naustet ved siden av båten. Motoren er ikke testet/tilstandsvurdert. Del av akslingen 210 cm ble funnet og tredd gjennom en metallhylser som er felt ned i botnbandene, og en vripropell (vribare blader) er montert på. Aksling og propell er av messing. Botnbandene langs akslingen er forsterket med ekstra bord på hver side og over aksling-hylsene. På utsiden der akslingen kommer ut er en akslinghylse av messing festet mot et kileformet trestykke, en forsterkning som nå er tørr og sprukken. Trestykket dekker skjøten mellom baklot og kjøl.
Midtbords, under motoren, er de tre nederste båtbordene forsterket med overlappende bord, klinket fast på innsiden av båten.
Ror:
Et kileformet bord, er tilpasset og festet langs akterstevnen. Dette gjør at akterstevnet blir bredere nederst. Slik skyves styret ut til en mer loddrett posisjon, og gir rom til propellen.
Rundt stilken er det festet et metallbeslag med en jernpik ytterst, kalt styrepik eller styrehake. Roret er festet på styrepiken nederst og et styrejern lenger oppe.
Styret og styrejernene er intakt, men styrevolen er borte.
Farge og overflatebehandling:
Skroget er tjærebredd både ut- og innvendig. Ripebordet er hvitmalt, øvrem er grønnmalt og fenderlista er svartmalt. Innvendig er ripebordet hvitmalt. Øvrem i fram- og akterskott er grønnmalt med spor av gulmaling under. Tofteknektene, pluss ytterste del av toftene er hvitmalt. Toftene er umalt på midten. Fremstevn og festepullerter er svartmalt over ripa.
Spor av bruk:
Vaterbordet fungerer som feste for tollepinner, og det er hull til feste for ruller og sneller. Når vi vet at båten har vært brukt til garn, juksa og linefiske, så er hullene med klamper rett under helt sikkert feste for garnrull, andøver, juksasnelle eller linkorte. De to bakerste festene er rett bak en tofte, mens de fremste er rett foran en tofte. Ved to av festehullene, på styrbord side nær framskottet, er hullene forsterket på begge sider med parvise bindhaker, forsterkninger av metall.
Mellom 2. og 3. skottband forfra, er rommet delt av med "bingbord", som danner lasterom for fisk. Før motoren ble montert, har det tydelig også vært fiskerom mellom 4. og 5. spante, siden festeanordningen fremdeles finnes på spantene, og under en av toftene.
Helt akter i skottet er det festet to tverrbord over hverandre. Det øverste bordet har et rundt hull, og det nederste et firkantet hull. Hullene er mest sannsynlig brukt som feste for mesanmast.
Under en tofte midtbors er det to håndlagede små kryssholter av tre. Bruken av disse er uviss, men sannsynligvis er de laget for å feste vanter eller annet tauverk da båten hadde seil.
Lyrodderne, spisseformede bordstykker festet inn mot stevntoppene, er ulike i frem- og akterstevnet. Akter stikker lyrodderne 10 cm over ripa, og dekker de to øverste bordgangene nedover, mens i baugen stikker den ikke over ripa, men er kuttet rett under ripebordet.
Lausutstyr:
Det er 3 plikter i fremskottet, 3 akter og to små midtbords. Plikta bakerst i akterskottet har et hull til pumpeslange, ⌀ 8 cm. De andre to pliktene akter har 4 hull med ⌀ ca. 3 cm, og fungerer som dren.
Tilstand:
Båten har ikke vært sjøsatt på mange år, men har ikke synlige sprekker. Vaterbordet på babord side midtbords, ved tollene, er knekt, og et lite stykke mangler. Utvendig på styrbord side er bunnbordet/sandhalsbordet lappet med tein, fastklinket trestykke, en akter og en midtbords. I baugen på samme side er det satt inn en spong (galvanisert sink). Innvendig er det to stk. tein, en på styrbord og en på babord side, akter. Akterstevnen er splittet øverst, ca. 20 cm er revet bort ut mot styret.
Styrejernet og styrepiken er rustet, og treet i stilken er tørr og farget av rust. Det finnes ikke styrevol til båten. Mast og seil til båten er ikke bevart, og feste for mast er antakelig skjult under feste for motor. Det er kun en tollepinne og en åre i båten.
Malingen er stedvis krakelert, avflasset eller slitt bort. Tjæren er stedvis avskrapet, tørr og boblete. Bortsett fra slitte flater og skaden på vaterbordet ser båten ut til å være i god stand..
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».