Trøye

About the object

• about
  Trøya har rette sidesaumar med liten splitt nede. Rette framkantar. Ermene har ein saum på undersida med kile øvst og splitt nederst. Tre små legg øvst på skuldrane. Langs ermfesta, nedkant, framkantar og halsringing er det brodert ei 1 cm brei "kje'rond". På skuldrane er det brodert ei rad grøne kjedesting på kvar side av "kje'...

  Trøya har rette sidesaumar med liten splitt nede. Rette framkantar. Ermene har ein saum på undersida med kile øvst og splitt nederst. Tre små legg øvst på skuldrane.
  Langs ermfesta, nedkant, framkantar og halsringing er det brodert ei 1 cm brei "kje'rond". På skuldrane er det brodert ei rad grøne kjedesting på kvar side av "kje'ronda", elles ei rad grøne kjedesting på innsida av kj'ronda. Framme er ermene kata med grøne ullband, over dette først brodert med ei rad kjedesting i kvitt, så store korssting i kvitt og grønt, deretter ei rad med kvite kjedesting, alt i ull.
  Aud Sunde har referert til ein lapp som skal ha vore festa til trøya med påskrift:
  "Kjeronda, grønn. Fitjingerond. Blå. I fagbøker kalla doble kryssesting?"

  SUM.10196 er truleg kopi av "Lunde-trøya", sjå elles Referansar / Andre oplysningar.

  Expand text Collapse text
• Designation Trøye
• Alternative name
  • Raudetrøye (Dialekt)
  • Lundetrøya (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
  • Bunadstrøye
• Precise designation Kvinnetrøye
• Identifier SUM.10206
• Indexing term Tradisjonell kvinnedrakt Festdrakt
• Type Thing

• Dimensions value
  • Høyde- rygg40.0 cm
  • Bredde- rygg41.0 cm
  • Høyde- framkant34.0 cm
  • Høyde- frå skulder41.5 cm
  • Bredde- erme øvst, x 223.0 cm
  • Bredde- erme framme, x 210.0 cm
  • Lengde- ermer57.0 cm
  Expand text Collapse text

• Materials Tekstil Ull - - vadmål el. kjersi

• Techniques Kypert - - vevteknikk Handsaum

• Decoration techniques Broderi

• Other information

  Lunde-trøya blei funnen 1924/25 i ein fillesekk som Lisbet Mykland sorterte i eigenskap av kommisjonær for ein ullvarefabrikk. Ho leverte trøya til Olina Fossheim. Lunde-trøya vart førebilete for dei første raude-trøyene som vart laga opp att i nyare tid (oppl. frå Aud Sunde).
  Aagot Noss (2005, s.118) skriv om raude-trøye:
  "Raudetrøya var eit kostbart plagg. Ho kunne vera verd eitt års tenarlønn: "Johanna Fossheim fortalde at Annemor dvs. hennar oldemor tente hos søstera Daniela på Kjøsnes, og ho gav to daler, årsløna for å få ei raudetrøye(...)
  Bruk
  Raudetrøya var til kyrkjebruk. Ho vart bruka av ugift og gift, til høgtids, bryllaup, barsel og til fest, fortel ein innfomant. I bryllaup kunne dei ta trøya av seg og gå i oppløten, helst raud opplut og linskjurte. Dei gjentene som fekk danse meir enn 3 dansar, kunne kaste trøya, men veggpryden måtte ha trøye. Ho sat med trøya, sa dei. Aldri til kyrkje i skjorteerma.
  Når dei gjekk med raudetrøye og hadde oppløt med valk, la dei eit legg eller ei fold på trøya slik at valken skule bli gøymt.
  Dei bruka herdaklut til raudetrøya, sjå side 124.
  Olina Fossheim (1887-1969), var den fyrste som tok opp att og laga raudetrøya slik ho hadde vore bruka frå gamalt av."

  Expand text Collapse text