Gaupe

About the object

• about
  Gaupe, rovpattedyr i kattefamilien. Kvadratisk og muskuløs kropp; karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange), store labber. Hodet har villkattpreg og er rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene står framoverretta ... Gaupe, rovpattedyr i kattefamilien. Kvadratisk og muskuløs kropp; karakteristisk, steilt bakparti og kort hale med sort ytterdel. Lemmene er kraftige (baklemmene ekstra lange), store labber. Hodet har villkattpreg og er rundt i formen. Snutepartiet er kort og kraftfullt, kinnene har kraftig kinnskjegg. Øynene står framoverretta i skallen på dyret. Ørene forholdsvis små og spisse og har lange, sorte øredusker. Gyllenbrun sommerpels med rødbrun bunnfarge. Buken er hvit/lys, og kroppen er dekket med et antall mer eller mindre tydelige mørkere flekker. Hvite markeringer under haken og på nedre del av kinnene. Kinnene har lengre behåring (kinnskjegg).
  Expand text Collapse text
• DesignationGaupe
• Alternative name
  • Lynx lynx (Faguttrykk)
  • Katte-, reve-, ulvegaupe (Ikke-kontrollert betegnelse (overskrift))
  • L. l. lynx (skandinavisk gaupe) (Faguttrykk)
• Precise designation
  • Eurasisk gaupe
  • Europeisk gaupe
  • Skandinavisk gaupe
• IdentifierNFJ-00454
• Indexing termKattefamilien Rovdyr Pattedyr Taksidermi
• Type Thing

• Dimensions value
  • Lengdefra snute til bakpart86.0 cm
  • Lengdehale16.0 cm
  • Høydeca. og ekskl. monteringsoppsats på 25 cm60.0 cm
  Expand text Collapse text

• MaterialsGaupe Tre - Monteringsoppsats Glass - Øyne

• TechniquesUtstoppet, preparert Taksidermi

• Other information

  Skandinavisk gaupe, et mellomstort kattedyr, tilhører underarten L. l. lynx (nominatformen).

  Gaupa er et nattaktivt rovpattedyr og det eneste viltlevende kattedyret som finnes i Norden

  I Norge, Sverige og Finland blir gjerne hanngaupen typisk omkring 18–26 kg tung, mens hunngaupen blir cirka 14–18 kg. L:80-130 cm ekskl. hale på 10-25 cm

  Den godt utviklet hørsel (som forsterkes av hårduskene på ørene) og syn, og god luktesans. Den kan se en mus på ca. 80 m avstand. Av sansene er trolig hørselen viktigst for gaupas suksess når den jakter på byttedyr, tatt i betraktning at gaupa ofte ferdes i tett vegetasjon.

  Dietten består i hovedsak av hjortevilt, men den kan også nedlegge andre arter.

  Etter en drektighetstid på cirka 70–74 dager føder hunnen en til tre unger, av og til fire, i mai eller tidlig juni. I løpet av senvinteren (februar–mai) skilles gjerne ungene fra mora, og mange vandrer langt (i Norge er det registrert utvandring på mer enn 200 km).

  I Norge ble arten nesten utryddet på 1930-tallet. I 1846 ble det innført skuddpremie på gaupe i Norge og bestanden sank raskt. I 1932 ble det innført forbud mot bruk av fotsakser på rovdyr og i 1972 ble det forbudt å bruke gift. Bestanden holdt seg lav inntil skuddpremieordningen ble avskaffet i 1980.

  Gaupe er i dag en jaktbar art med fastsatt jakttid i medhold av viltloven. Gaupa står oppført som sterkt truet på Norsk rødliste for arter 2015, men arten som sådan regnes av IUCN som livskraftig.

  Pelsverk var viktig for folk i nordområdene i tidligere tider. Det var behov for varme klær i vinterhalvåret, og rovpattedyra var i så måte viktige råvarer. Befolkningen her drev også utstrakt eksport og byttehandel med pelsverk utenfor Skandinavia, og gaupepels var spesielt verdifull. På begynnelsen av 1600-tallet kunne man oppnå 13–16 ganger mer for gaupeskinn enn for bjørn-, ulv- og korsrevskinn. Det hevdes at mange kongelige og andre høyheter bruke gaupeskinn som sengetøy, og at dette var årsaken til den høye verdien

  Expand text Collapse text