Den ammende Gudsmor
Blant de mer enn 200 variantene av Gudsmor-motivet i ikonkunsten er fremstillingen av Maria som ammende mor (gresk: Galaktotrophousa) kanskje en av de mest bem ...
Den ammende Gudsmor
Blant de mer enn 200 variantene av Gudsmor-motivet i ikonkunsten er fremstillingen av Maria som ammende mor (gresk: Galaktotrophousa) kanskje en av de mest bemerkelsesverdige. Bildets bibelske forankring er Lukasevangeliets kapittel 11, vers 27-28:
Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet». Men
Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det».
Kirken blir i teologien ofte sammenlignet med Maria. På samme måte som hun ga sitt barn næring til å vokse gjennom morsmelken, metter Kirken sine troende barn med skriftens ord og sakramentene. Bildet av den ammende Maria kjennes fra tidligkristen kunst, og det fikk stor utbredelse i det koptiske (egyptiske) område i det sjette og sjuende århundret. Det er trolig ingen tilfeldighet at motivet ble populært nettopp her. Statuer av gudinnen Isis som ammer Horusbarnet var nemlig alminnelige i førkristen egyptisk kunst, og disse fremstillingene kan også ha bidratt til utformingen av ikonmotivet. Fra Egypt spredte motivet seg både til det bysantinske området og til Vest-Europa.
I likhet med de øvrige kretisk-venetianske ikonene i samlingen kjennetegnes dette Maria-bildet ved at den bysantinske kunstens stilisering og opphøyde verdighet er kombinert med den vestlige interessen for realistiskforgjengivelse og betoning av Kristi menneskelige natur. Således fremstår Jesusbarnet her ikke som noen fjern verdenshersker, men en riktig så velfødd gutt!
Ikonet synes å være noe yngre enn de øvrige Maria-bildene. Trolig er bildet fra 1700-tallet.
Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
About the object
about
Den ammende Gudsmor
Blant de mer enn 200 variantene av Gudsmor-motivet i ikonkunsten er fremstillingen av Maria som ammende mor (gresk: Galaktotrophousa) kanskje en av de mest bemerkelsesverdige. Bildets bibelske forankring er Lukasevangeliets kapittel 11, vers 27-28:
Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som rop...
Den ammende Gudsmor
Blant de mer enn 200 variantene av Gudsmor-motivet i ikonkunsten er fremstillingen av Maria som ammende mor (gresk: Galaktotrophousa) kanskje en av de mest bemerkelsesverdige. Bildets bibelske forankring er Lukasevangeliets kapittel 11, vers 27-28:
Som han sa dette, var det en kvinne i folkemengden som ropte: «Salig er det morsliv som bar deg og det bryst du diet». Men
Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det».
Kirken blir i teologien ofte sammenlignet med Maria. På samme måte som hun ga sitt barn næring til å vokse gjennom morsmelken, metter Kirken sine troende barn med skriftens ord og sakramentene. Bildet av den ammende Maria kjennes fra tidligkristen kunst, og det fikk stor utbredelse i det koptiske (egyptiske) område i det sjette og sjuende århundret. Det er trolig ingen tilfeldighet at motivet ble populært nettopp her. Statuer av gudinnen Isis som ammer Horusbarnet var nemlig alminnelige i førkristen egyptisk kunst, og disse fremstillingene kan også ha bidratt til utformingen av ikonmotivet. Fra Egypt spredte motivet seg både til det bysantinske området og til Vest-Europa.
I likhet med de øvrige kretisk-venetianske ikonene i samlingen kjennetegnes dette Maria-bildet ved at den bysantinske kunstens stilisering og opphøyde verdighet er kombinert med den vestlige interessen for realistiskforgjengivelse og betoning av Kristi menneskelige natur. Således fremstår Jesusbarnet her ikke som noen fjern verdenshersker, men en riktig så velfødd gutt!
Ikonet synes å være noe yngre enn de øvrige Maria-bildene. Trolig er bildet fra 1700-tallet.
Skrevet av Caroline Serck-Hanssen
TitleDen ammende Gudsmor
IdentifierRM0154
Creation dateTrolig produsert på 1700-tallet
AcquisitionMaleren Hans Ødegaard (1876-1943) testamenterte sin ikonsamling til Ringerikes Museum.
Add a comment or suggest edits
To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».